Læreplantilkobling

Læreplan Kompetansemål

Kompetansemål

Hvordan går det på skolen?

De fleste foresatte/foreldre ønsker å vite hvordan egne barn ligger an i de ulike fagene. Samtidig kan det være vanskelig å forstå hvordan elevenes arbeid bedømmes av læreren og hva man egentlig ser etter når man vurderer.

Det at foreldre må undertegne på et arbeid, en prøve eller kartlegging som elevene har gjort kan derfor virke litt meningsløst for mange, fordi de fleste foresatte ikke har et forhold til hva som er en god eller en dårlig besvarelse eller svar.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Vurderingskriterier

Lærere skal vurdere elevenes faglige nivå, og vurderingen kan skje på ulike måter.

Det kan for eksempel skje gjennom observasjon av elevene i timen, samtale med eleven, gjennom at eleven får presentere eller demonstrere, eller ved at eleven lager et produkt, gjennomfører en test, skriver en læringslogg eller egenvurderer seg selv.

Hva som skal vurderes, tydeliggjøres gjennom å lage vurderingskriterier – altså hva man ser etter når man skal vurdere – og disse kriteriene skal også være kjent for elevene.

I sin enkleste form kan et vurderingskriterium være at læreren ser etter om man har stor forbokstav etter punktum – eller at eleven klarer å argumentere for eller mot en sak.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
5 stjerner på pallplasser

Formativ vurdering

En formativ vurdering kalles ofte en framovermelding. Den skal hjelpe eleven med å komme videre i sin læring. Vi kaller vurderingsformen for «vurdering for læring».

Dette betyr altså at man peker på hva man kan jobbe med for å bli bedre i faget. Ofte vil man arbeide videre og forbedre det man holder på med på bakgrunn av vurderingen man har fått.

Du kan sammenligne dette med å være en trener i en idrett. Da peker man på forbedringspotensialer for å bli stadig bedre – og sikrer at man trener videre på de områdene det blir pekt på.

Elever skjønner at en trener vil hjelpe dem med å bli bedre og er derfor ikke så redde for å vise at de ikke får til det de prøver på.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
en som noterer på en blokk

Summativ vurdering

En summativ vurdering kalles ofte en tilbakemelding, og denne kommer gjerne til uttrykk som en karakter eller en poengsum. Vi kaller denne vurderingsformen for «vurdering av læring».

Her er resultatet gitt, og det er ikke vanlig at man arbeider videre med en oppgave etter man har fått en slik vurdering.

Her vurderes resultatet – altså det man har prestert. Vurderingen kan derfor sammenlignes med rollen til en dommer.

Utfordringen med at læreren oppleves som en dommer er at elevene prøver å skjule hva de ikke kan – og da er det også vanskelig å se at de trenger hjelp.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En prøve med poengsum

Kombinert vurderingspraksis

I norske skoler har man arbeidet mye med formativ vurdering fordi dette anses å hjelpe elevene best i deres læringsprosesser.

Men selv om man primært jobber formativt, så er det likevel noen summative vurderinger som skal gis.

Elevene skal ha en halvårsvurdering, og denne er primært summativ. For ungdomstrinn og videregående opplæring vil dette i praksis bety at man får karakter eller vurderes til bestått/ikke bestått. Dette får man til jul og før sommerferien. Etter hvert får man en standpunktkarakter i faget – ofte på 10. trinn, men noen fag avsluttes tidligere.

I barneskolen er denne vurderingen i form av en redegjørelse for elevens kompetansenivå i fagene og kan være både skriftlig og muntlig.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Vurdering på ulike nivåer

Vurdering skjer på mange nivåer og det som er det enkleste å se – og ofte det mest brukte – er vurdering på oppgavenivå. Da ser man på det som har blitt levert inn – enten det er et skriftlig arbeid, noe man har tegnet, en presentasjon og lignende.

Det handler om å gi tilbakemeldinger på oppgave eller produkt – at man peker på feil, mangler og  utseende. Dette er en summativ vurdering, altså en vurdering av læring.

Man kan også vurdere prosess, noe som er en mer formativ vurdering. Da er det ikke resultatet som er fokuset. Fokuset ligger heller på læringsprosesser og -strategier.

Kort sagt handler det om hva man kan arbeide med for å forbedre oppgave, produkt og læringsprosess – som at man kanskje bør gjøre ting på andre måter for å få et bedre resultat.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
En elev skriver på tavla i klasserom

Personrettet tilbakemelding

Noen gir tilbakemelding på personnivå. Da er det snakk om personrettet ris og ros. Fokuset blir da tatt vekk fra selve læringsprosessen eller oppgaven, og hjelper ikke eleven med å lære bedre.

Eksempel 1:

Personfokusert tilbakemelding:
«Du er flink!»

Prosessfokusert tilbakemelding:
«Jeg ser du har øvd masse. Så fint at du husket både stor bokstav og punktum!»

EKSEMPEL 2:

Personfokusert tilbakemelding:
«Du er skikkelig rask og god i matte!»

Prosessfokusert tilbakemelding:
«Jeg ser at du tar dette raskt og at det er veldig lett for deg. Jeg tror du er klar for noe annet. La oss prøve noen oppgaver der du virkelig får prøvd deg.»

Det er lett å havne i fellen av å rose eller kritisere personen, i stedet for prosessen.

Det gjør at man kan føle at man er dum eller at man gjør ting bare for å få ros – uten at man egentlig ønsker å lære. Det er derfor viktig å peke på konkrete ting man kan jobbe med for å bli bedre.

Kanskje dette er noe også du som foresatt kan dra nytte av når du hjelper barnet ditt med skolearbeid hjemme?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
gutt gjør matte på tavle

Styring av egne prosesser

I vurderingen er det også viktig å arbeide med elevens selvregulering. Det handler både om at man klarer å styre tid og planlegge oppgaver. I tillegg handler det om at man må tenke over hvordan man lærer og hvordan man lærer best. Dette er en viktig ferdighet også senere i livet – på alle arbeidsplasser må man være i stand til å utøve selvregulering og å kunne lære seg nye ting.

I skolen brukes ofte begrepet metakognisjon om det å tenke over hvordan man lærer, og hvordan man lærer best.  Det å spørre seg selv om den måten man jobber på fører til best læring, er typisk for metakognisjon.

Å arbeide karakterløst

Mange foresatte synes det er vanskelig når det i hovedsak arbeides formativt med vurdering. I praksis betyr det ofte at elevene ikke får karakterer på sine besvarelser – og da er det ikke alltid like tydelig om eleven gjør det godt eller dårlig i faget. Og det er ikke slik mange tror at karakteren man får til sommeren er gjennomsnittet av karakterene man har fått på de prøvene man har hatt gjennom året.

Derfor er det kjekt å vite at denne metoden har gevinster for elevene. Tidligere har mange elever satt seg selv i bås; de ser på seg selv som «en typisk 3-er elev» framfor å tenke «en typisk 3-er besvarelse».

Ved å sette seg i en bås, blir eleven lett liggende på det samme resultatet gjennom hele året. Flytter man fokus fra karakter til læring, fører dette ofte til bedre karaktersnitt.

Vurderingskriterier (hva man måles på) og kjennetegn på måloppnåelse, vil være en støtte i læringen. Hvis det for eksempel står at elevene skal oppgi kilder som et kriterium, så kan kjennetegn på måloppnåelse være:

  • lav måloppnåelse: ingen kilder oppgitt
  • middels måloppnåelse: noen kilder oppgitt
  • høy måloppnåelse: mange kilder oppgitt

Ja, da kan man faktisk vite noe om hvordan man ligger an gjennom å se i hvilken grad disse blir oppfylt.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En gutt som stresser mens han øver til prøve

Hva kan du som foresatt gjøre?

Ved å være bevisst disse formene for vurdering, samt vurderingsgrunnlaget og -kriteriene, kan du som foresatt både innhente informasjon om ditt barn, men også støtte ditt barn i egen prosess til bedre læring.

Ta gjerne kontakt med lærerne på din skole for mer informasjon rundt vurderingspraksisen som gjelder der.

Artikkelen er utarbeidet i samarbeid med FUG (Foreldreutvalget for grunnopplæringen).

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images