Ytringsfrihet – kan vi si hva vi vil?

Ytringsfriheten gir oss retten til å si hva vi mener. Men kan vi si akkurat hva vi vil?

Accessibility icon Ytringsfrihet – kan vi si hva vi vil?

Hva er ytringsfrihet?

Tenk om du ikke fikk lov til å si hva du ville i klassen. Tenk om du kunne bli straffet hvis du skrev noe på sosiale medier.

I Norden trenger vi ikke å være så redde for dette. Vi bor i demokratier som passer på ytringsfriheten.

Ytringsfrihet er retten du har til å:

  • Si din mening – så lenge den ikke er hatefull eller diskriminerende 
  • Få og gi informasjon

Forklaring

 

Veien til ytringsfrihet

Vi har ikke alltid hatt lov til å si hva vi vil.

Det var først etter 2. verdenskrig FN godkjente verdenserklæringen om menneskerettigheter, hvor ytringsfrihet var en viktig del.

Artikkel 19 i FNs verdenserklæring i korte trekk:

Alle har rett til å ha egne meninger. Ingen andre kan tvinge deg til å mene noe annet. Du kan si hva du vil, så lenge det ikke skader andre.

Journalister har ikke alltid hatt lov til å skrive hva de vil. 

Det hender at de som bestemmer i et land, blir sinte hvis de leser noe negativt om seg selv. Da kan de tvinge journalister til å forandre teksten så den blir positiv. Dette kalles sensur.

Det er mange journalister som er satt i fengsel for det de har skrevet.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Er ytringsfriheten truet?

I mange land blir politikere og journalister sensurert fordi de kritiserer regjeringen. De kan ikke skrive hva de vil. Da kan de havne i fengsel.

Flere journalister fra Russland har blitt truet fordi de skriver negativt om president Vladimir Putin. Til og med miljøaktivisten Greta Thunberg har blitt truet for det hun sier om klimaendringene.

Je suis Charlie

Også i land som ligner mer på Norge blir ytringsfriheten truet. 

Her er det ulike grupper som prøver å skremme folk til å ikke si det de mener. 

I 2015 ble tolv mennesker drept i Paris fordi de hadde publisert vitsetegninger av den muslimske profeten Muhammed. De drepte jobbet for avisen Charlie Hebdo.

Hvor går grensen?

Hvor går grensen for hva man kan si? Dette er et vanskelig spørsmål. Loven forsvarer ytringsfriheten. Men ikke alt er lov til å si. 

Noen ganger sier og skriver folk hatmeldinger. Samer, kvener og andre minoriteter i Norge opplever ofte det i sosiale medier. Da må norsk lov forsvare dem.

Hatefulle ytringer – Straffeloven § 185, forenklet:

Hvis noen truer andre på grunn av hudfarge, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering eller religion, kan de få 3 års fengsel. Det samme gjelder hvis de bruker hatefulle symboler.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Uskonnollinen viha ja Koraanin polttaminen – dilemma

Kun mielenosoittaja poltti Koraanin Tukholmassa, muslimit ympäri maailmaa suuttuivat.

Onko Koraanin polttaminen teko, joka tulisi kieltää, koska se on uskonnollista vihaa?

Vai onko tämä sananvapautta, koska ihmisellä on oikeus sanoa ja ajatella mitä haluaa?

Det er mange som mener at det å ødelegge religiøse bøker, spesielt å brenne Koranen, er en ulovlig handling.  

Hvis du ikke liker det som står i en bok, kan du snakke om hva du ikke liker, men ikke brenne boken, sier andre. 

Vi kan også tenke over om det er lurt å gjøre noe, selv om det ikke er forbudt.

 I Sverige mener myndighetene at det å brenne en koran er en del av ytringsfriheten. 

Det er ikke forbudt å brenne en bok i Norge, selv om den er viktig og hellig for andre. Likevel har ikke politiet gitt folk lov til dette. De er farlig for «sikkerheten».

I Finland er brudd på religiøs fred forbudt, og derfor er også koranbrennings forbudt.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Hvordan kan vi forsvare ytringsfriheten?

Det er flere måter å forsvare ytringsfriheten på.

Statsledere i alle land bør bli enige om like lover. Journalister bør ha lov til å skrive det de vil, så lenge det ikke er hatefulle ytringer.

I tillegg er det viktig å anmelde hatefulle ytringer. Vi må ikke være redde for å snakke med noen om det.

Kilder:

  • Faktisk.no (31.08.2020): SIAN brente ikke Koranen på demonstrasjonen i Oslo i helgen. https://www.faktisk.no/artikler/26l/sian-brente-ikke-koranen-pa-demonstrasjonen-i-oslo-i-helgen

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. NRK
    4. FN
    5. European Parliament (CC BY 2.0) 
    6. Foto: Sébastien Amiet (CC BY 2.0) 
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images