Lønt og ulønt arbeid

Viss ein har ein deltidsjobb ved sida av skulen, kan ein tene pengar og lære korleis det er å jobbe. Dette blir kalla lønt arbeid.

Når ein hjelper til heime, jobbar ein òg, men utan å tene pengar. Det blir kalla ulønt arbeid.

En gutt står på kjøkkenet og tar oppvasken
En gutt står på kjøkkenet og tar oppvasken

Arbeidstakar og arbeidsgivar

Dei som jobbar, blir kalla arbeidstakarar.  Dei som tilset folk, blir kalla arbeidsgivarar.

Ein kan jobbe i offentleg sektor, altså staten, fylkeskommunen eller kommunen. Andre arbeidsplassar blir kalla privat sektor.

En gjeng mennesker som er glad i hverandre står sammen
En gjeng mennesker som er glad i hverandre står sammen

Ulike typar næringar

Primærnæringar er jordbruk, skogbruk, fiske og fangst.

Sekundærnæringar er industri som til dømes lagar fiskepinnar av fisk som er fanga av ein fisketrålar.

Tertiærnæringar er næringar som tilbyr tenester, til dømes butikken og legekontoret.

Før jobba mange i primærnæringane som bønder og fiskarar. Etter den industrielle revolusjonen jobba mange i fabrikkar. I dag jobbar dei fleste i serviceyrke.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En fisker går rundt på fiskebåten
En fisker går rundt på fiskebåten

Rettar og pliktar

Vi har lover og reglar som styrer arbeidslivet. Den viktigaste lova heiter Arbeidsmiljølova.

Her står det kva rettar og plikter arbeidsgivarar og arbeidstakarar har.

For å få ein jobb må ein ha utdanning. På vidaregåande kan ein anten førebu seg på å studere på universitet eller høgskule, eller ein kan ta ei yrkesfagleg utdanning som til dømes frisør eller snikkar.

Det er vanskeleg å bestemme seg for kva ein vil bli. Skal ein jobbe med noko ein brenn for, sjølv om det kan vere vanskeleg å få jobb? Eller skal ein velje ein trygg og sikker jobb?

Kanskje foreldra dine vil bestemme? Eller kanskje du berre vil gjere det same som vennen dine?

Hugs at lærarar og rådgivarar på skulen kan hjelpe deg med å finne den utdanninga som passar for akkurat deg.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En hånd holder en trehammer
En hånd holder en trehammer

Fagforeiningar

På slutten av 1800-talet skjønte arbeidarane at det var lettare å få til endringar viss dei stod  saman mot arbeidsgivaren. Derfor organiserte dei seg i ein organisasjon dei kalla LO – Landsorganisasjonen i Noreg.

Arbeidsgivarane organiserte seg òg i ein organisasjon dei kalla NHO – Hovudorganisasjonen i næringslivet.

LO og NHO vart samde om mange reglar for arbeidslivet, og dei skreiv dei ned i ein avtale som heiter Hovudavtalen. Annakvart år blir denne avtalen fornya.

I dag finst det mange fagforeiningar ein kan bli medlem av viss ein vil.

Streik

Viss arbeidstakarane ikkje blir samde med arbeidsgivaren sin, kan dei streike. Det betyr at dei sluttar å jobbe i ein periode.

Arbeidsgivarane kan svare med ein lockout. Då stengjer dei arbeidarane ute frå arbeidsplassane sine.

Viss konflikten blir langvarig, eller om det er fare for liv og helse, kan styresmaktene finne ei løysing som partane må gå med på, sjølv om dei er usamde.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Arbeidsløyse

I dag har dei fleste i Noreg ein jobb. Slik er det ikkje i alle land.

Det er viktig for både oss og samfunnet at flest mogleg jobbar.  Når vi jobbar, tener vi pengar så vi kan kjøpe det vi treng. Men staten tener òg pengar når vi jobbar og betaler skatt, og desse pengane blir brukte til å byggje skular og sjukehus og andre ting vi treng.

Dei som ikkje har jobb, kan få  arbeidsløysetrygd frå staten. Somme får òg hjelp frå NAV til å finne ein jobb.

Folk som mistar jobben sin, føler seg ofte mislykka, og nokre gongar blir dei sjuke.

Det er viktig for både oss og samfunnet at flest mogleg har ein jobb.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En gutt sitter og ser ut på et folkehav
En gutt sitter og ser ut på et folkehav

Entreprenørskap

Mange yrke har forsvunne, til dømes smed og skomakar. På andre arbeidsplassar har maskinar overteke mykje av arbeidet.

Derfor er det viktig å skape nye arbeidsplassar.

Folk som klarer å skape nye arbeidsplassar, blir kalla for entreprenørar.

For å bli entreprenør treng du ein god idé, pengar til å komme i gang, og folk til å gjere jobben.

Ein god ide kan vere eit nytt produkt, eller ein ny måte å jobbe på. Ein må først undersøkje om nokon vil kjøpe produktet, og om ein kan tene pengar på å selje det. For å tene pengar må ein selje produktet for meir pengar enn det kostar å produsere det.

På skulen jobbar du med entreprenørskap gjennom elev- og ungdomsbedrifter for å lære korleis ein skaper nye arbeidsplassar.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En jente står og tenker inne på et kontor
En jente står og tenker inne på et kontor