Betre å vere føre var enn altfor tidleg far

Kva vil det seie å vere føre var? Det betyr å vere forsiktig, slik at det ikkje skjer ting ein ikkje ønskjer.

Når ein skal ha sex med andre og vil unngå å bli gravid eller få seksuelt overførbare infeksjonar, bør ein bruke rett prevensjon. Da passar du på at du ikkje gjer nokon gravid, og at du ikkje blir gravid sjølv.

Det finst mange forskjellige typar prevensjon, og nokre av dei beskyttar mot sjukdommar òg.

Her kan du lese om forskjellige typar prevensjon, kvifor det er viktig å beskytte seg ved samleie, kven du kan snakke med om prevensjon, og kvar du får tak i prevensjon.

Det kan vere vanskeleg å vite kva slags prevensjon ein likar. Nokre jenter synest for eksempel p-piller er ei super form for prevensjon. Andre synest dei er heilt pyton. Mange prøver forskjellige typar prevensjon før dei finn ut kva dei likar best.

Prat gjerne med helsepersonellet som skal skrive ut resepten til deg.

I Noreg kan både lege, helsesjukepleiar og jordmor skrive ut resept på prevensjon.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Kondom

Ein kondom liknar ei slags hette av gummi som ein trær over penis når han er stiv. Kondomen hindrar sædcellene i å komme inn i skjeden til ho du har sex med.

Kondom er det einaste prevensjonsmiddelet som beskyttar mot både graviditet og seksuelt overførbare infeksjonar som for eksempel klamydia.

Kondom er den einaste prevensjonen du får utan resept. Du kan kjøpe kondomar i matbutikken eller bestille dei på www.gratiskondomer.no.

Når du bestiller, får du 15 kondomar heim i postkassa i ein kvit konvolutt.

Du kan òg få gratis kondomar på helsestasjonen og hos helsesjukepleiar på skolen.

Somme synest det er kleint å styre med kondom under sex. Men øving gjer meister. Øv nokre gonger aleine, så er det null stress.

Og jenter! De bør òg lære å træ på ein kondom.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

P-piller

Berre jenter kan bruke p-piller. Pillene gjer at ein ikkje får eggløysing, og da kan ein ikkje bli gravid. P-piller er enkle å bruke, og dei er veldig sikre viss ein bruker dei riktig.

Ulempa er at ein må hugse å ta pilla kvar dag, og at ein kan få biverknader som humørsvingingar, krampar i leggen, ømme puppar, kvalme og blir svimmel den første tida. Nokre få får alvorlege biverknader som blodpropp.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

P-stav

P-stav er ein liten plaststav som blir sett inn under huda på innsida av overarmen. Ein får bedøving når han blir sett inn. P-staven hemmar eggløysing, akkurat som p-pilla.

P-staven varer i tre år og er eit veldig trygt prevensjonsmiddel. Nokre kan få biverknader som kviser, humørsvingingar og uregelmessig menstruasjon.

P-sprøyte

Helsepersonell set P-sprøyta i ein muskel i rumpa eller på overarmen kvar tredje månad.

Somme synest ho hjelper mot menssmerter og pms, og det er ingen risiko for blodpropp.

Men det kan ta lengre tid å bli gravid når ein sluttar med henne, og nokre får biverknader som uregelmessig mens, auka appetitt, tristheit og nedsett sexlyst.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

P-plaster

P-plaster er eigentleg det same som p-piller, berre at hormona kjem inn i kroppen via eit plaster. Ein festar plasteret på kroppen den første dagen i menstruasjonssyklusen, anten på rumpa, overarmen eller øvst på ryggen. Etterpå må ein byte plaster kvar sjuande dag. Etter tre veker med plaster skal ein gå ei veke utan. Da får ein mensen.

P-plaster er ein sikker prevensjonsmetode, og nokre får mindre menssmerter og kortare blødingar.

Ulempa er at plasteret kostar meir enn andre prevensjonsmiddel, og somme får biverknader som humørsvingingar, kvalme, hovudpine, hudreaksjonar og mindre lyst på sex.

P-ring

P-ring er ein plastring som du set inn i skjeden. Etter tre veker tar du han ut og ventar i inntil sju dagar før du set inn ein ny.

P-ringen hemmar òg eggløysinga hos jenter. Dei vanlegaste biverknadene er hovudpine, ømme puppar, meir utflod, kvalme, humørsvingingar, tristheit, kviser og at ein har mindre lyst på sex. Somme får òg sjeldne biverknader som for eksempel blodpropp.

Spiral

Spiral er ei T-forma, 3 cm lita plasteining med ein tråd i enden. Helsepersonell fører spiralen inn i skjeden og opp i livmorhòla.

Det finst to hovudtypar spiral – koparspiral og hormonspiral. Koparspiralen varer i minst fem år. Han har ingen hormon, men kopartrådane rundt spiralen hindrar sædcellene i å befrukte egget.

Koparspiralen tilfører ikkje kroppen hormon slik dei fleste andre prevensjonsmiddel gjer, men han kan gi meir utflod, større blødingar og meir smerter når du har mensen.

Som du sikkert skjønar, inneheld hormonspiralen hormon. Det finst fire ulike typar hormonspiral i Noreg. Det er lurt å snakke med helsepersonell om kva for type som passar best for deg. Hormonspiralen har få biverknader, men somme får meir uregelmessige blødingar. Dette gir seg gjerne i løpet av det første året.

Det kan vere litt vondt å setje inn spiral. Mange samanliknar det med kraftige menssmerter, men det varer berre eitt minutt. Du kan ta litt smertestillande før du skal setje han inn.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Naudprevensjon

Hjeeelp! Eg har hatt sex utan prevensjon. Kva gjer eg nå?

Ein kan kjøpe naudprevensjon reseptfritt på apoteket. Det er ein tablett som jenta må ta innan 12 timar etter samleie. Viss ein blir gravid, er abort den einaste måten å avbryte graviditeten på.

Berre for jenter?

Legg merke til at all prevensjonen du nå har lese om, bortsett frå kondom, er meint for jenter.

Er det ikkje litt urettferdig at nesten all prevensjon er laga for jenter?

Er det berre jenta sitt ansvar å beskytte seg når to personar har sex? Absolutt ikkje. Begge har ansvaret for å sørgje for beskyttelse.

Heldigvis blir det forska på nye prevensjonsmetodar for menn. I dag er det berre kondom og sterilisering som er alternativa for gutane.

Ei gruppe norske forskarar testar nå ut ein krem som guten kan smøre på skuldrene for å hemme produksjonen av sædceller. Truleg er kremen enda tryggare enn hormonell prevensjon for kvinner, og han har få biverknader. Om nokre år kan kanskje krem på skuldrene vere eit vanleg prevensjonsmiddel.

Alle prevensjonsmiddel beskyttar deg mot graviditet. Men det er berre kondom som beskyttar deg mot seksuelt overførbare infeksjonar som HIV, gonoré og klamydia. Derfor er det alltid lurt å bruke kondom viss ein skal ha tilfeldig sex.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

100 % beskyttelse?

Finst det heilt sikker prevensjon? Nei! Ingen prevensjonsmiddel er heilt sikre.

Sjølv kondomar kan sprekke, eller ein kan setje dei på feil, og da kan ein bli gravid.

Kvart år blir ca. 15 av 100 par gravide sjølv om dei har brukt kondom. Kvart år blir også 3–7 av 100 par gravide etter å ha brukt p-sprøyte, p-plaster eller p-piller. Berre 1 av 100 blir gravide med p-stav eller spiral.

Det viktigaste er ikkje kva for prevensjon ein bruker, men at ein bruker det!

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Kva kostar prevensjon?

I Noreg er det billig eller gratis å kjøpe prevensjon viss du er under 22 år. Kor mykje du skal betale, kjem an på alder og type prevensjon. Rabatten blir trekt frå i kassa på apoteket.

Ver kjeldekritisk!

Dei siste åra har salet av prevensjon gått ned, og talet på abortar aukar så mykje at det er kø på sjukehusa.

Kvifor er det slik?

Nokre meiner grunnen er feilinformasjon på sosiale medium.

På TikTok og YouTube har ein i det siste sett ein trend som bekymrar helsepersonell. Fleire influensarar rår unge til å droppe prevensjon for å sleppe eventuelle biverknader.

Dei fortel at både humør, energinivå og mental helse blir påverka av hormonell prevensjon. I staden rår dei unge jenter til å følgje med på eigen syklus og unngå å ha sex når det er risiko for å bli gravid. Dei anbefaler òg å måle kroppstemperaturen og å ete ulike matvarer som dei meiner hindrar graviditet.

Det er veldig viktig å lytte til den bekymringa jenter har for eiga helse og hormonell prevensjon, men det er òg viktig å understreke at det ikkje er nok å kjenne sin eigen syklus eller å måle temperatur. Dessutan beskyttar det ikkje mot seksuelt overførbare infeksjonar.

 

Hugs at dei fleste influensarane som uttalar seg om prevensjon, ikkje har medisinsk bakgrunn. Bruk heller gode nettstader som for eksempel Helsenorge, ung.no, zanzu.no eller sexogsamfunn.no.

Du kan òg prate med fastlege eller helsesjukepleiar på skolen din.

Influensarar på TikTok er trass alt ikkje helsepersonell, så ikkje tru på alt dei seier.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Kva passar deg?

Det finst altså mange former for prevensjon, men hugs at kondom er det einaste prevensjonsmiddelet som beskyttar deg mot både graviditet og kjønnssjukdommar.

Dessutan er det lett for å både gutar og jenter å få tak i kondomar.

Vi gløymde forresten å seie at du tar på kondomen før du skal ha sex, og du tar han av etterpå. Det fekk visst ikkje Peder på PubertetsCamp med seg heller. Berre sjå her:

PubertetsCamp

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt