Kva er flow?

Flow, eller flytsona, er når du er heilt oppslukt av det du gjer og gløymer alt rundt deg. Til dømes når du speler dataspel og er så fokusert at du ikkje merkar at tida går.

Korleis kjenner du igjen flow?

Du er i flytsona når du:

  • Er superkonsentrert: Du veit akkurat kva du skal gjere heile tida. Du får vite med ein gong korleis det går.
  • Kjenner deg roleg og har kontroll: Sjølv om det er vanskeleg, kjenner du at du kan klare det.
  • Gløymer tida: Du er så fokusert at du ikkje tenkjer på kor lenge du har halde på.
  • Har eit klart mål: Du har eit mål du jobbar mot, og det held deg motivert.

Kvifor er flow viktig?

Flow gjer at læring og arbeid blir morosamare. Det hjelper deg å gjere det betre og auke sjansen for å lykkast. 

Å finne flytsona på skulen eller med ein hobby kan gjere at du blir meir motivert og glad for å lære nye ting.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Flow

Flow eller flyt er når du er så fokusert på noko at du gløymer alt anna. Det er fordi aktiviteten er interessant, og fordi du får det til.

Sjå på figuren for å sjå kva som skjer viss du har for lite ferdigheiter eller utfordringane blir for vanskelege.

Finn flytsona di:

  • Morosame oppgåver: Oppgåvene skal vere spennande og passe vanskelege.
  • Øv meir: Viss oppgåvene er for vanskelege, treng du berre å øve meir for å nå flyt.

Er du i komfortsona?

I komfortsona kjenner du at du meistrar oppgåvene godt. Du er roleg og har kontroll.

For å finne flyten prøv noko litt vanskelegare enn det du er van med. Gå ut av komfortsona.

Viss du blir stressa eller kjedar deg, kan det bety at oppgåvene er for vanskelege eller for lette i høve til det du kan. 

Flippsida av flow

Viss du kjedar deg eller kjenner at du er stressa, kan det hende at utfordringane ikkje passar til ferdigheitene dine. 

Tenk deg at du skal gjere noko du aldri har gjort før, eller noko du ikkje liker så godt. Kanskje du skal halde ein presentasjon. Då kan du bli uroleg og stressa.

Og viss du er god i gangetabellen, blir det fort kjedeleg viss du må gjere mange fleire oppgåver av same typen. 

Kvar gong du jobbar med ei oppgåve, tenk på korleis du kjenner deg. Dette kan fortelje deg om du er i flytsona eller ikkje. Viss ikkje, finn ei lettare oppgåve eller øv på ferdigheitene dine.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Døme

Apati: Ola høyrer på læraren som repeterer fagstoff han kan godt. Han dagdrøymer fordi det ikkje er utfordrande eller interessant.

Keisemd: Mia spelar ein enkel melodi på piano om og om igjen. Ho geispar fordi ho ikkje blir utfordra til å spele noko vanskelegare.

Ro: Emil strikkar grytelappar. Han synest det er enkelt fordi strikking også er hobbyen hans. Han treng ikkje anstrenge seg.

Kontroll: Sara gjer enkle matteoppgåver. Ho veit ho kan dette og kjenner seg trygg.

Uro: Jonas spelar sjakk mot ein erfaren motstandar. Han er nervøs fordi han er usikker på kva han skal gjere.

Angst: Lisa skal halde ein presentasjon om noko ho ikkje kjenner seg trygg på. Ho er redd for å gjere feil.

Entusiasme: Ahmed skal spele ein viktig fotballkamp. Han er spent og gleder seg.

Flow: Ida programmerer ein app. Ho elskar utfordringane og gløymer tida.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Korleis kan flow hjelpe deg på skulen?

Flow er ikkje berre noko du opplever når du speler dataspel eller driv med sport. Det kan og skje på skulen når du lærer noko spennande, les ei spennande bok eller løyser matteoppgåver.

Har du nokon gong vore så oppslukt i eit skuleprosjekt at du gløymde tid og stad? Då var du nok i flytsona.

Fordelar med flow:

  • Betre konsentrasjon: Når du er i flytsona, gløymer du alt rundt deg. Dette hjelper deg å fokusere berre på det du lærer. Det er superbra under prøver!
  • Lærer raskare: Du får feedback med ein gong og veit kva du må gjere betre. Dette gjer at du lærer raskare, spesielt i fag som matematikk, der kvart skritt byggjer på det føre.
  • Meir motivert: Læring blir morosamare med flow. Du vil lære endå meir, sjølv om det er vanskeleg.
  • Mindre stress: Du kjenner deg glad når du lærer i flytsona. Dette kan hjelpe deg å takle stress, spesielt under eksamenar.

Bruk flow til å gjere skuledagane betre og morosamare!

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Korleis finne flyten?

Her er nokre enkle tips for å finne flyten:

  • Set klare mål: Bestem kva du vil oppnå. Det kan vere i lekser, sport eller når du spelar musikk.
  • Passande utfordringar: Sørg for at oppgåva ikkje er for lett eller for vanskeleg. Det må passe med det du kan.
  • Få ro rundt deg: Finn ein stad utan forstyrringar.
  • Konsentrer deg: Prøv å fokusere godt på det du gjer. Det blir lettare med trening.

I praksis

Tenk at du skal spele eit nytt videospel:

  • Start på rett nivå: Ikkje begynn på eit for vanskeleg nivå. Start der du kan spele godt og ha det gøy. Auk vanskegraden gradvis.
  • Unngå distraksjonar: Sørg for å spele ein stad der ingenting kan forstyrre deg. Set mobilen på lydlaus, og legg han helst i eit anna rom.
  • Klare mål: Ha som mål å nå neste nivå.

Spel og gløym tida. Snart når du eit nytt nivå, og du har hatt det supergøy!

Neste gong du skal gjere noko, bruk desse tipsa. Sjå korleis oppgåva blir meir spennande!

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Flyt på arbeidsplassen

Å oppleve flyt på jobben betyr at du er så oppslukt av arbeidet at du gløymer alt anna. Dette gjer deg effektiv og glad. Når du kjenner flyt, liker du jobben betre og kjenner at du gjer noko viktig.

Men viss jobben er for vanskeleg, eller du gjer det same heile tida, kan du bli stressa og frustrert.

For at du skal trivast på jobben, må oppgåvene passe til det du er god til. Leiaren din skal sørgje for at du har oppgåver som passar. Dei skal og hjelpe og støtte, kanskje med meir opplæring eller tydelege mål.

Når jobben passar til det du kan, blir du både produktiv og glad. Tenk viss ein arbeidar alltid har det for vanskeleg eller kjedeleg på jobben. Kva trur du skjer då?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Finn balansen

Flyt er når du er så inne i det du gjer at du gløymer alt anna. Du lærer betre og føler deg topp.

Det handlar om å ha det gøy medan du lærer. Ikkje for lett, ikkje for vanskeleg. Akkurat passe. Då jobbar hjernen din best, og du kan få betre karakterar.

Korleis finn du flytsona? 

Gjer plassen din klar til å jobbe! Bestem kva du vil lære. Ta små skritt. Prøv litt kvar dag!

Snart vil du kjenne flyten oftare. Du vil sjå at du kan lære kule ting – i klassen og utanfor.