Sidan Sondre er eit tenkt tilfelle og ikkje ein ekte person, bestemmer vi oss for at han er glad i kompisen Pelle, han er forelska i Sara, og han elskar mor si, Mari.
Det er tre ganske forskjellige ting. For når Sondre møter Pelle på sletta for å spele fotball, kjenner han seg kanskje i godt humør. Han likar å henge med Pelle fordi dei to har same hobby, altså fotball. Og dei ler av dei same tinga, dei har lik humor.
Men når Sondre kjem inn i klasserommet og ser Sara, blir han dødsglad og skikkeleg nervøs om kvarandre.
Ho er så sjukt pen. Og han, som eigentleg alltid jobbar konsentrert og er roleg i timane, får plutseleg kjeft fordi han fortel klassa ein vits når det skal vere stille. Han får berre ikkje jobba med matte, for hovudet kjennest som det er på ein annan plass. Han tenkjer berre på henne.
Slik kan forelsking kjennast.
Så kjem Sondre heim og møter mamma i gangen. Ho ruskar han i håret slik ho plar, og spør om dagen har vore bra.
«Nei», svarer Sondre ærleg: «Det er så vanskeleg å konsentrere seg om skulen for tida. Eg trur kanskje eg er forelska i ei i klassa.» Sondre er ærleg med mor si.
Det er fordi han kjenner seg trygg i nærleiken av henne, og kjenner at han kan vere seg sjølv.
Slik kan det kjennast å elske nokon og å bli elska tilbake.