Kva er berekraft?

Du har heilt sikkert høyrt om «berekraft» og «berekraftig utvikling». Men kva er det? FN prøver å forklare det på denne måten:

  • Utvikling som dekkjer dagens behov utan å øydeleggje mogelegheitene for at kommande generasjonar skal få dekte behova sine.

Berekraftig utvikling handlar om at alle i heile verda tek omsyn til dykk som er barn i dag.

Me har berre éin klode med ei avgrensa mengd ressursar. Alle tener på å ta vare på jorda.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Strandrydding
Strandrydding

Bakgrunnen

Omgrepet berekraftig utvikling vart først brukt av FN i rapporten «Vår felles framtid» frå 1987.

Rapporten kom med løysingar på både fattigdoms- og miljøproblem. Arbeidet vart leidd av tidlegare statsminister i Noreg, Gro Harlem Brundtland.

Tre hovudområde

For å skape berekraftig utvikling må samfunnet jobbe på tre område:

  • Klima og miljø
  • Økonomi
  • Sosiale forhold

Leiarane i verda er samde om at klimaet blir påverka av økonomi og urettferdig fordeling av ressursar.

Vi kan ikkje halde fram med å bruke opp kloden vår. Derfor må vi finne løysingar som ikkje overbelastar miljøet. Vi må òg finne betre måtar å fordele ressursane på. Det er berekraftig både for menneske og miljøet.

Illustrasjon av sosiale forhold
Hvit FN-bakgrunn
Hvit FN-bakgrunn

Klima og miljø

Vi er heilt avhengige av naturen for å leve. Måten vi brukar naturen på i dag, har store konsekvensar for både natur og menneske.

Giftige utslepp og klimagassar frå fabrikkar varmar opp lufta og havet. Det gjer oss meir sårbare for naturkatastrofar og truar livsgrunnlaget vårt.

Det kan igjen  føre til uro og konfliktar i kampen om naturressursar.

For å stanse klimaendringane må alle land i verda derfor satse meir på fornybare ressursar som vasskraft, vindkraft og solkraft.

I 2015 vart alle land i FN samde om ein klimaavtale. Dei kalla den Paris-avtalen, sidan han vart vedteken i Paris.

Paris-avtalen vart underteikna av alle FN-landa. Det var den første forpliktande klimaavtalen mellom nasjonane.

Kvart femte år skal alle land fortelja kva dei har gjort for å få mindre utslepp, slik at dei reddar klimaet.

Det langsiktige målet er å avgrensa global oppvarming. Berre to ekstra varmegrader kan ha katastrofale følgjer for livet på jorda. Det er ikkje sikkert ein varm sommar berre er positivt!

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Oversvømmelse
Oversvømmelse

Økonomi 

I verda i dag er det stor forskjell mellom fattige og rike, og forskjellane blir berre større.

Dei åtte rikaste mennene i verda eig like mykje som halvparten av jordas befolkning! 

Fattigdom kan føre til konfliktar og krig. Tilgang til reint vatn, sjukehus og skular er viktig for eit meir fredeleg og rettferdig samfunn.

Viss alle menneske på jorda skulle hatt same forbruket som menneske i Norden, måtte vi hatt meir enn tre jordklodar.

Samanliknar vi med forbruket til den indiske befolkninga, hadde vi berre trunge litt meir enn ein halv jordklode. Det betyr at rike land må bidra i større grad for å oppnå berekraftig utvikling.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Fattig og rik
Fattig og rik

Sosiale forhold

For å skape berekraftig utvikling må alle menneske sikrast eit godt liv.

Folk må ha høve til utdanning, arbeid, likestilling og eit godt helsetilbod.

Å satse på utdanning er noko av det viktigaste vi kan gjere for å redusere fattigdom. Her er utdanning av jenter heilt sentralt.

Kvinner med utdanning blir meir sjølvstendige og får færre barn. Det bremsar befolkningsveksten. 

Det å skaffe arbeid til kvinner gjer også noko for eit lands økonomi. 

Les meir om dette i berekraftsmål nr. fem.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Utdanning for jenter
Utdanning for jenter

Berekraftsmåla til FN 

Berekraftsmåla til FN er ein felles arbeidsplan for heile verda. Vi må jobbe saman for å utrydda fattigdom og stoppe klimaendringane innan 2030.

Berekraftsmåla til FN består av 17 mål, og alle må bidra på sin måte.

Ein av grunntankane i berekraftsmåla er at alle skal med. Dei mest sårbare menneska må derfor prioriterast.

Døme på sårbare grupper er menneske med nedsett funksjonsevne og flyktningar.

Korleis vil vi ha det i framtida?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Sjå berekraftsmåla
FNs bærekraftmål
FNs bærekraftmål

Slik skal me nå berekraftsmåla

Alle landa i Norden har laget handlingsplaner for korleis dei skal nå berekraftsmåla innan 2030. Her har Finland lovfesta dei mest ambisiøse klimamåla i verda. Dei skal bli karbonnøytrale i 2035, altså ha null utslepp, og ha negative utslepp i 2040.

Viss Finland skal nå klimamåla, må skogindustrien i landet endrast. Skogen dekkjer to tredelar av Finland, og skogindustrien er viktig for finsk økonomi.

Noregs mål er å redusera utsleppet av klimagassar med 50 til 55 prosent innan 2030. Dei viktigaste kjeldene til utslepp av klimagassar i Noreg er olje- og gassutvinning.

Likevel er det ingen konkrete planar om å slutta å henta ut olje og gass.

Norske oljetønner
Hvit FN-bakgrunn
Hvit FN-bakgrunn

Alle har eit ansvar 

Dei 17 berekraftsmåla gir håp for framtida. Menneske har ei unik evne til å samarbeide og finne løysingar saman.

Det treng vi, for vi står overfor vår tids største utfordringar.

Kjelder:

Bilde- og videorettar:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images / Hei verden – YouTube
    6. Getty Images
    7. Getty Images / FN-sambandet Norge – YouTube
    8. Getty Images
    9. Getty Images