Læreplantilkobling

Fag

Historie

Naturfag

Samfunnsfag

Core Kjerneelementer

  • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
  • Energi og materie
  • Kropp og helse
  • Utforskende historie og kildekritisk bevissthet
  • Historisk empati, sammenhenger og perspektiver
  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Berekraftige samfunn
  • Historiebevissthet
  • Mennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

7. trinn
Naturfag
  • gi eksempler på hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg
7. trinn
Samfunnsfag
  • drøfte kva likeverd og likestilling har å seie for eit demokrati, og utvikle forslag til korleis ein kan motarbeide fordommar, rasisme og diskriminering
10. trinn
Naturfag
  • bruke atommodeller og periodesystemet til å gjøre rede for egenskaper til grunnstoffer og kjemiske forbindelser
10. trinn
Samfunnsfag
  • utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur
VG3
Historie
  • utforske en historisk person og diskutere hans eller hennes tenkning, handlingsrom og valg i lys av samtiden han eller hun levde i
VG3
Historie
  • drøfte i hvilken grad utviklingen i ulike perioder har vært preget av brudd eller kontinuitet, og vurdere hva som gjør en hendelse i fortiden betydningsfull
VG3
Historie
  • reflektere over hvordan teknologiske omveltninger fra den industrielle revolusjonen til i dag har endret menneskers liv og formet forventninger til framtiden
VG1 SF
Naturfag
  • drøfte hvordan utvikling av naturvitenskapelige hypoteser, modeller og teorier bidrar til at vi kan forstå og forklare verden
VG1 SF
Naturfag
  • utforske og beskrive elektromagnetisk og ioniserende stråling, og vurdere informasjon om stråling og helseeffekter av ulike strålingstyper
VG1 SF
Naturfag
  • utforske og gjøre rede for sammenhenger mellom kjemiske bindinger og egenskaper til ulike stoffer
VG3 påbygging
Naturfag
  • drøfte hvordan utvikling av naturvitenskapelige hypoteser, modeller og teorier bidrar til at vi kan forstå og forklare verden
VG3 påbygging
Naturfag
  • utforske og beskrive elektromagnetisk og ioniserende stråling og vurdere informasjon om stråling og helseeffekter av ulike strålingstyper

Ei kvinne blant menn

Marie Curie var den første kvinna som fekk ein av dei høgthengande nobelprisane. Det var i 1903. Ho fekk nobelprisen i fysikk for studiane sine av radioaktive stoff. Henri Becquerel, som oppdaga radioaktiviteten i stoffa, fekk halvparten av prisen, og Marie delte den andre halvparten med mannen sin, Pierre Curie.

Marie var eigentleg polsk og budde i Paris. Her var ho blant dei fremste forskarane i eit miljø som var sterkt dominert av menn. Det var ei tid då kvinner helst skulle driva med broderi og elles halda seg heime. Men Marie kjempa seg inn i forskarmiljøet. Nobelprisen var òg ein personleg siger – no blei ho endeleg godtatt som seriøs forskar.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Portrett av Marie Curie med svart bakgrunn

Ein unik prestasjon

I 1911 fekk Marie endå ein nobelpris – denne gongen i kjemi for å ha oppdaga dei nye grunnstoffa polonium og radium. Ho er til dags dato den einaste personen som har fått to nobelprisar fordelt på to ulike vitskapelege felt. Ho var eit geni som medverka sterkt til den vitskapelege utviklinga.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Marie og Pierre Curie

Det magiske stoffet

Marie oppdaga grunnstoffet radium som hadde nokre heilt spesielle eigenskapar. Ho forstod at radium sender ut stråling frå atomkjernen, og dette blir kalla radioaktivitet. Då det sjølvlysande stoffet var nytt og spennande, blei det brukt i alt frå tannkremar til klokker.

Gammel alarmklokke med radium

Radium kjem til nytte

Vi veit no at strålinga frå radium er helseskadeleg. Men blir det brukt riktig, reddar det liv, som for eksempel i kreftbehandling.

Marie fekk i stand bilar som var røntgenlaboratorium på hjul. Dei blei brukte i frontlinja under den første verdskrigen. Maskinane oppdaga indre skadar hos såra soldatar, ved å ta røntgenbilete av dei. Maries radium blei også brukt i dette arbeidet, og Marie deltok sjølv.

Marie Curie i en bil kalt røntgenlaboratorier på hjul

Personleg trøbbel

Maries mann Pierre døydde i ei trafikkulykke i 1906, og Marie tok over professorjobben hans. Då det blei kjent at ho hadde eit forhold med ein gift mann – som rettnok var separert frå kona – var det ein skandale. Noko slikt var uhøyrt på byrjinga av 1900-talet, og ho blei sjuk av dei ufine rykta om henne.

Portett av Pierre Curie

Det største offeret

Marie Curie blei også sjuk av strålinga ho utsette seg for gjennom alt arbeidet sitt. Ein kjente ikkje til kor farleg strålinga var den gongen. Marie Curie døydde 67 år gammal av blodmangel, mest sannsynleg på grunn av strålinga fra forskinga på radium. Slik sett gav ho livet sitt til forskinga.

Notatbøkene hennar må ein framleis ta vare på i en boks av bly, fordi dei var og er enno svært radioaktive.

Illustrasjon av laboratorium til Marie og Pierre Curie

Arven etter Marie Curie

Marie fekk to døtrer. Iréne gjekk i fotspora til mor si, og i 1935 mottok Iréne og ektemannen Frédéric Joliot nobelprisen i kjemi. Eve er den andre og kanskje mindre kjende dottera. Ho blei konsertpianist, journalist og forfattar.

Marie Curie var ei modig pionerkvinne som var lidenskapeleg opptatt av å forska og formidla kunnskapen sin til omverda og la han komma til nytte for heile samfunnet.

Marie Curie med hennes to døtre, Iréne og Eve Curie

Kjelder:

  • Historiens største kvinner (2019)
    Orage forlag AS, 2019

Bilete- og videorettar:

    1. Henri Manuel
    2. Getty Images / TED-Ed  YouTube
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Foto: Ukjent (CC BY 4.0)