litteraturhistorie på null komma niks:

Del 6: Realismen

På midten av 1800-talet endra synet på funksjonen til skjønnlitteraturen seg. Store forfattarar som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Amalie Skram og Camilla Collett var opptatt av at litteraturen skulle vere eit talerøyr inn i samfunnsdebatten.

Åpen bok ligger på et skrivebord med stabler av bøker på hver side, og sidene i boka avgir et skinnende lys.
Åpen bok ligger på et skrivebord med stabler av bøker på hver side, og sidene i boka avgir et skinnende lys.

Georg Brandes

«Det at en Litteratur i vore Dage lever, viser sig i, at den sætter Problemer under Debat. Saaledes sætter George Sand Ægteskabet under Debat, Voltaire, Byron og Feuerbach Religionen, Proudhon Eiendommen, den yngre Alexander Dumas Forholdet mellom de to Kjøn og Emil Augier Samfundsforholdene. At en Literatur Intet sætter under Debat er det samme som, at den er ifærd med at tabe al Betydning.»

Realismen sitt gjennombrot blir ofte knytt til denne utsegna av den danske kritikaren Georg Brandes. Han uttalte dette i ei forelesingsrekkje om litteratur, der han kritiserte den danske litteraturen for å liggje langt bak resten av Europa.

📷   Portrett av Georg Brandes
Portrett av Georg Brandes

Ønsker du å lese hele artikkelen?

Ved å logge inn får du full tilgang til artikkelen, samt Lærerrommet med engasjerende læringsstier og oppgaver du kan bruke i undervisningen.

Logg inn med Feide

Ønsker du å prøve ut fullversjonen av Skolerom?
Kontakt oss her!