De ortodokse kirker

Bare den romersk-katolske kirke er større enn de ortodokse kirker. Den mest utbredte av de ortodokse kirkene i dag, er den russisk-ortodokse kirke.

Den kristne kirke ble splittet i år 1054, under det som blir kalt «det store skisma». Paven i Roma og patriarken i Konstantinopel skilte lag.

Patriark – overhode i den ortodokse kirke. Siden den ortodokse kirke består av flere selvstendige kirker, er det også flere patriarker. I den katolske kirke er det kun én pave.

Konstantinopel –  byen Istanbul i dagens Tyrkia.

Skisma – gresk ord som betyr kløft/deling/uenighet.

Historisk er de ortodokse kirker knyttet til patriarkene i Konstantinopel (Tyrkia), Alexandria (Egypt), Antiokia (Syria), Jerusalem og Roma. Disse fem danner Oldkirken, som muligens ble opprettet av disiplene til Jesus.

Ordet ortodoks betyr riktig tilbedelse. De ortodokse kristne mener de tror på den riktige måten. Slik de første kristne gjorde. Det samme gjelder gudstjenestene. I en ortodoks gudstjeneste er det alltid nattverd, skriftlesning, bønn, sang og røkelse. Røkelsen brukes som et offer til Gud.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Sakramentene

De ortodokse kirker har de samme syv sakramenter som den katolske kirke: nattverd, dåp, vigsel, konfirmasjon, skriftemål, salving av syke og ordinasjon. Sakrament betyr hellig handling.

Nattverd og dåp blir sett på som de to viktigste sakramentene.

Nattverd

Nattverden blir gjennomført i alle ortodokse gudstjenester. Under nattverden – kommunion – blir det delt ut vin og syret (gjæret) brød. Ifølge ortodoks tro forvandles vin og brød til Jesu blod og kropp.

Dåp

I dåpen blir man Guds barn. Gjennom dåpen blir også arvesynden vasket bort.

Måten man døper barn på varierer i ulike kirkesamfunn. Noen tar bare litt vann på barnets hode, mens andre praktiserer full neddykking. Det siste er mest vanlig i ortodokse kirker. Ved full neddykking i vann vil hele kroppen bli renset for synd. Alle barn blir dykket tre ganger, som et symbol på treenigheten.

Vigsel

Å gifte seg er en stor begivenhet for ortodokse kristne. Ifølge Gud er ikke mennesket skapt for å være alene, men for å leve sammen med sin familie. Dette tolker de ut fra fortellingen om da Gud skapte de første menneskene på jorden, Adam og Eva.

Konfirmasjon

De ortodokse kristne gjennomfører som oftest konfirmasjonen – krismering – samtidig som dåpen. Presten salver dåpsbarnet med korstegn på barnets panne, øyne, ører, nesebor, brystkasse, rygg, hender og føtter.

I noen ortodokse samfunn blir det gjennomført en «ungdomsvelsignelse» når barna er 14-15 år gamle. Dette er kun bønn for den enkelte, og ikke en konfirmasjonshandling.

Skriftemål

Under skriftemål erkjenner den kristne sine synder. De ortodokse blir oppfordret til å skrifte med jevne mellomrom.

Sykesalving

Presten salver den syke med hellig olje, og ber for at den syke skal bli frisk igjen.

Ordinasjon

Ordinasjon er innsettelse av en prest. Det er bare menn som kan ordineres. Dersom de er ordinert før de gifter seg, må de leve ugift. Menn som allerede er gift, kan ordineres.

Forrige avsnitt

1 / 6

Neste avsnitt
Ortodoks dåp
Ortodoks dåp

Faste og fest

Ortodokse høytider forberedes gjennom faste. Stort sett betyr faste at man ikke spiser produkter fra dyr, men noen ganger kan man spise fisk. Før påske er fasten spesielt streng.

I fastetidene skal man la seg underholde minst mulig. Man skal bruke tiden til å konsentrere seg om sin egen tro. Askese er viktig for de ortodokse kirker, og fasten er en del av askesen. Askese betyr at man skal frigjøre seg fra nytelse, og fra behovet for materielle ting.

Etter fasten feires høytidene med festmåltider, og da kan man spise hva man vil.

Onsdag og fredag er normalt fastedager. I tillegg har hver årstid en fasteperiode. De faster i adventstiden og før påske. I tillegg faster de før persok 29. juni, og før Maria hensovnelsesdag 15. august. Persok er til minne om Bibelens Paulus og Peter, og Maria hensovnelsesdag viser til den dagen jomfru Maria fôr opp til himmelen.

Også i de ortodokse kirker blir det feiret jul, men julaften er 13 dager senere enn hos oss. Det kommer av at størstedelen av de ortodokse kirker følger den julianske kalenderen som ligger 13 dager etter vår kalender, og derfor havner deres julaften på 6. januar.

Den julianske kalender ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Glass med vann
Glass med vann

Ikon

Ikoner er bilder av viktige personer i ortodoks tro. Ofte er bildene malt på treplater med gullfarget bakgrunn. Gullfargen blir sett på som Gud sin farge, og er et symbol på guddommelighet, makt og ære.

Ikoner er vanlige i ortodokse hjem. De henger ofte på en vegg som vender mot øst. Det er her solen står opp.

Bildene blir brukt som påminnelse om å gjøre gode gjerninger.

📷  Ortodoks ikon fra 1500-tallet med motiv av blant andre jomfru Maria og Jesusbarnet.
Ortodoks ikon

De ortodokse kirker i Norge

I Norge har de ortodokse kirker vokst på grunn av innvandring. Men den ortodokse kirke har vært lenge i Norge. Skoltesamene i Norge ble kristnet på 1500-tallet. Ifølge ortodoks tradisjon ble de kristnet av Hellige Trifon av Petsjenga, og det finnes fortsatt et lite kapell i Neiden i Øst-Finnmark som vitner om dette.

Det finnes ortodokse menigheter i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Svalbard.

Den ortodokse Sankt Georgs kapell i Neiden, bygget i 1565
Den ortodokse Sankt Georgs kapell i Neiden, bygget i 1565

De ortodokse kirker og den katolske kirken

Ortodoks betyr den rette opprinnelige tro. Katolikkene mener de er den sanne verdensomspennende kirke. Den katolske kirken har menigheter over hele verden, men sentrum er i Vatikanstaten i Roma. Den katolske kirken ledes av paven. Den ortodokse kirke er organisert som selvstendige kirker og ledere – patriarker.

Begge kirker mener at den andre kirken tar feil. Likevel er de enige om noe. De tror på Jesus og det han lærte disiplene sine. De mener at verden er skapt av Gud.

Begge kirker har nattverd. I de ortodokse kirker bruker man syret brød, og i den katolske kirken bruker man usyret brød. Syret betyr at det er gjær i brødet. Kirkene er uenige om hva som er rett eller galt.

I den ortodokse tro kan man ikke forstå absolutt alt. Ting kan bare forstås som en del av troen. Den ortodokse kirken har derfor et sterkt fokus på det mystiske. Altså det man ikke kan forklare.

Både ortodokse og katolske kristne har mange helgener. Dette er personer som har gjort seg fortjent til å bli kalt hellige.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Ortodokse prester
Ortodokse prester

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Michael Riessler (CC BY-SA 3.0)
    6. Getty Images