De ortodokse kirker

Bare den romersk-katolske kirke er større enn de ortodokse kirker. Den mest utbredte av de ortodokse kirkene i dag, er den russisk-ortodokse kirke.

Den kristne kirke ble splittet i år 1054, under det som blir kalt «det store skisma». Paven i Roma og patriarken i Konstantinopel skilte lag.

Patriark – overhode i den ortodokse kirke. Siden den ortodokse kirke består av flere selvstendige kirker, er det også flere patriarker. I den katolske kirke er det kun én pave.

Konstantinopel –  byen Istanbul i dagens Tyrkia.

Skisma – gresk ord som betyr kløft/deling/uenighet.

Historisk er de ortodokse kirker knyttet til patriarkene i Konstantinopel (Tyrkia), Alexandria (Egypt), Antiokia (Syria), Jerusalem og Roma. Disse fem danner Oldkirken, som muligens ble opprettet av disiplene til Jesus.

Ordet ortodoks betyr riktig tilbedelse. De ortodokse kristne mener de tror på den riktige måten. Slik de første kristne gjorde. Det samme gjelder gudstjenestene. I en ortodoks gudstjeneste er det alltid nattverd, skriftlesning, bønn, sang og røkelse. Røkelsen brukes som et offer til Gud.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Sakramentene

De ortodokse kirker har de samme syv sakramenter som den katolske kirke: nattverd, dåp, vigsel, konfirmasjon, skriftemål, salving av syke og ordinasjon. Sakrament betyr hellig handling.

Nattverd og dåp blir sett på som de to viktigste sakramentene.

Nattverd

Nattverden blir gjennomført i alle ortodokse gudstjenester. Under nattverden – kommunion – blir det delt ut vin og syret (gjæret) brød. Ifølge ortodoks tro forvandles vin og brød til Jesu blod og kropp.

Dåp

I dåpen blir man Guds barn. Gjennom dåpen blir også arvesynden vasket bort.

Måten man døper barn på varierer i ulike kirkesamfunn. Noen tar bare litt vann på barnets hode, mens andre praktiserer full neddykking. Det siste er mest vanlig i ortodokse kirker. Ved full neddykking i vann vil hele kroppen bli renset for synd. Alle barn blir dykket tre ganger, som et symbol på treenigheten.

Vigsel

Å gifte seg er en stor begivenhet for ortodokse kristne. Ifølge Gud er ikke mennesket skapt for å være alene, men for å leve sammen med sin familie. Dette tolker de ut fra fortellingen om da Gud skapte de første menneskene på jorden, Adam og Eva.

Konfirmasjon

De ortodokse kristne gjennomfører som oftest konfirmasjonen – krismering – samtidig som dåpen. Presten salver dåpsbarnet med korstegn på barnets panne, øyne, ører, nesebor, brystkasse, rygg, hender og føtter.

I noen ortodokse samfunn blir det gjennomført en «ungdomsvelsignelse» når barna er 14-15 år gamle. Dette er kun bønn for den enkelte, og ikke en konfirmasjonshandling.

Skriftemål

Under skriftemål erkjenner den kristne sine synder. De ortodokse blir oppfordret til å skrifte med jevne mellomrom.

Sykesalving

Presten salver den syke med hellig olje, og ber for at den syke skal bli frisk igjen.

Ordinasjon

Ordinasjon er innsettelse av en prest. Det er bare menn som kan ordineres. Dersom de er ordinert før de gifter seg, må de leve ugift. Menn som allerede er gift, kan ordineres.

Forrige avsnitt

1 / 6

Neste avsnitt
Ortodoks dåp
Ortodoks dåp

Ønsker du å lese hele artikkelen?

Ved å logge inn får du full tilgang til artikkelen, samt Lærerrommet med engasjerende læringsstier og oppgaver du kan bruke i undervisningen.

Logg inn med Feide

Ønsker du å prøve ut fullversjonen av Skolerom?
Kontakt oss her!