Demokratiets historie: De første demokratiene
I dag tar vi ofte demokratiet for gitt, men demokratiet har også hatt en historie. Hvordan startet demokratiet, egentlig?
Første del
Denne artikkelen er den første av fire deler i artikkelserien om demokratiets historie. I denne artikkelen skal vi se på hvordan de første tankene om maktfordeling ble til.
Makt og maktfordeling
Norge er et demokrati. Det betyr at folket bestemmer. Men hvem har egentlig makten i Norge, da?
Bilde av en hånd som slipper en stemmeseddel ned i en valgurne.
Fordelt makt
I Norge har vi fordelt makten mellom det som kalles lovgivende, utøvende og dømmende makt.
- Lovgivende: Stortinget lager lovene og har den lovgivende makten.
- Utøvende: Regjeringen skal sørge for at lovene blir satt i kraft og blir fulgt opp. Det er den utøvende makten.
- Dømmende: Dersom lovene ikke blir fulgt, kan man dømmes. Domstolene er den dømmende makten i Norge.
Norge har ikke alltid blitt styrt slik som nå. For å forstå hvordan demokratiet ble skapt, må vi litt tilbake i tid.
1 / 3
Illustrasjon av maktfordelingsprinsippet.
Mennesker levde i mindre grupper
Helt i starten av menneskets historie bodde de ikke i samfunn slik som i dag. De levde som jegere og sankere i mindre grupper. Over tid ble det til større samfunn, som ofte ble styrt av én leder.
Steinalderstamme i skogen.
Demokratiets start
Antikkens Athen regnes som det moderne demokratiets start. Allerede på 400-tallet f.Kr. overlot adelen makten til folket. Dette var en stor overgang fordi man gikk fra at én person bestemte, til at flere bestemte.
Demokrati, ytringsfrihet og likhet forbindes med antikkens Athen. Likevel kan vi ikke si at de gamle grekernes styresett var likt det demokratiet vi har i Norge i dag.
1 / 2
Pericles holder en tale for folket i det gamle Athen.
Ikke alle kunne delta
I Athen avholdt de valg, men bare frie menn kunne avgi stemme. Kvinner og slaver hadde ikke stemmerett.
Omtrent hver tredje innbygger var slave. Av de frie mennene med stemmerett var det en aldersgrense på 20 år. Ikke bare måtte du selv være født i Athen, men det måtte moren og faren din også være! Det gjorde at 90 prosent av innbyggerne ikke hadde stemmerett.
1 / 2
AI-generert bilde av en full gate i Athen med masse mennesker i antikkens hellas.
Frankrike på 1700-tallet
I Frankrike hadde kongen makten. Folket og han selv trodde han hadde fått makten direkte fra Gud. Kongen lagde landets lover. Han bestemte hvem og hvor mye som skulle betales i skatt. Kongen kunne også bestemme hva folk kunne eie.
Inngangen til palasset til Louis XV.
Ulike stender
Folket i Frankrike var delt inn i «stender». Det vil si samfunnsgrupper eller klasser. Du tilhørte den standen du var født inn i resten av livet. Gruppene ble kalt førstestand, andrestand og tredjestand.
- I førstestanden var de geistlige som var kirkens representanter. Dette kunne være prester og biskoper.
- I andrestanden var adelen. Disse bestod av aristokrater og riddere. Ridderne var ofte ansatt hos kongen som hans private hær.
- Tredjestanden besto av bønder, håndverkere og de som produserte varer.
- I tillegg fantes de standsløse. De levde i stor fattigdom.
Hvilke rettigheter tror du de standsløse hadde i samfunnet?
Innsiden av domkirken Notre Dame i Paris
Tredjestanden
Tredjestanden bestod av arbeidere, handelsmenn, håndverkere og bønder. Det var kun de i tredjestanden, og de standsløse, som måtte betale skatt. Ingen av disse fikk noe igjen for det. De fikk heller ikke være med på å bestemme hva pengene skulle brukes til.
AI-generert bilde av franske arbeidere på 1800-tallet som jobber på en åker
Ingen ytringsfrihet
De fattige i samfunnet begynte derfor å stille kritiske spørsmål. De lurte på om det var riktig at de skulle ha det så dårlig for at andre kunne leve i luksus. Det var ingen ytringsfrihet. Man risikerte å bli kastet i fengsel for å stille kritiske spørsmål om hvordan landet ble styrt.
Tredjestanden og de standsløse hadde ikke gjort opprør tidligere fordi de trodde at makten var fordelt av Gud. De visste heller ikke hvordan de skulle klage. Nå begynte de å diskutere om dette kunne være sant, og hvordan samfunnet kunne bli mer rettferdig. Vi kaller denne tiden for opplysningstiden. Videre i artikkelen skal du få vite litt mer om hva noen av opplysningsfilosofene mente.
1 / 2
Ai-generert bilde av en fransk bonde som ser i kameraet.
Voltaire (1694-1778)
Den franske filosofen Voltaire mente at mennesker skulle ha rett til å si og mene hva de ville, uten at de ble straffet for dette. I tillegg at alle skulle behandles likt, for eksempel skulle alle betale skatt.
Det mest kjente utsagnet om ytringsfrihet til Voltaire var: «Jeg er uenig i hva du sier. Men jeg vil med mitt liv forsvare din rett til å si det». Han sa ikke dette selv, men det er hentet fra boken “Voltaire’s venner” fra 1906. I boken oppsummerer forfatteren Voltaire’s tro på ytringsfriheten.
Tegning av Voltaire på gammelt papir.
Charles-Louis Montesquieu (1689-1755)
Charles-Louis Montesquieu var en annen fransk filosof. Han mente at samfunnet måtte organiseres annerledes, slik at ikke bare kongen hadde makt. Makten måtte deles mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt – slik vi har i Norge i dag. Dette kalles for maktfordelingsprinsippet.
Tegning av Montesquieu på gammelt papir.
Jean-Jacques Rousseau (1712-1778)
Jean-Jacques Rousseau var også en kjent opplysningsfilosof. Han mente at makten skulle ligge hos folket. Han mente også at alle var født gode, og at vi burde leve på lag med naturen.
Tegning av Jean-Jacques Rousseau på gammelt papir
Opprørske tanker
Tankene som disse filosofene hadde, ble diskutert og spredd rundt. Det førte senere til opprøret som kalles «Den franske revolusjonen.»
Tankene som opplysningsfilosofene hadde, kan vi kjenne igjen i hvordan Norge er styrt i dag. I andre del om demokratiets historie skal vi se på hvordan disse tankene kom til uttrykk under den amerikanske og den franske revolusjonen.
1 / 2
Illustrasjon av Jean Jacques angivelig siste ord før han døde.
Kilder:
- Heintz, Ole; Heintz, Natascha: mennesket – opprinnelse og utvikling i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. juli 2022 fra https://snl.no/mennesket_-_opprinnelse_og_utvikling
- Mæhle, Ingvar Brandvik; Østby, Erik; Steen, Tone: Det athenske demokrati i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 6. juli 2022 fra https://snl.no/Det_athenske_demokrati
- Hovde, Kjell-Olav; Svensson, Palle; Thorsen, Dag Einar: demokrati i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 6. juli 2022 fra https://snl.no/demokrati
- Tøllefsen, Trond Ove: stender i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. juli 2022 fra https://snl.no/stender
- Krefting, Ellen: opplysningstiden i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. juli 2022 fra https://snl.no/opplysningstiden
- Østberg, Kai Peter; Tønnesson, Kåre: Den franske revolusjon i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. juli 2022 fra https://snl.no/Den_franske_revolusjon
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Midjourney
-
Kommunal- og regionaldepartementet
-
Midjourney
-
Midjourney
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Midjourney
-
Midjourney
-
Offentlig eiendom/Pixabay.com
-
Offentlig eiendom/Pixabay.com
-
Offentlig eiendom/Pixabay.com
-
Getty Images
-
Getty Images
-
