Læreplantilkobling

Fag

Samfunnskunnskap

Samfunnsfag

Core Kjerneelementer

  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Berekraftige samfunn
  • Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Undring og utforsking

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

4. trinn
Samfunnsfag
  • presentere menneskerettar og rettar barn har, og reflektere over kvifor desse rettane finst
4. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kven som har makt, og kva eit demokrati er, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å påverke avgjerder
7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske korleis menneske i fortida livnærte seg, og samtale om korleis sentrale endringar i livsgrunnlag og teknologi har påverka og påverkar demografi, levekår og busetjingsmønster
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis møte mellom menneske har bidrege til å endre korleis menneske har tenkt og ulike samfunn har vore organiserte
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kvifor konfliktar oppstår, og drøfte korleis den enkelte og samfunn kan handtere konfliktar
7. trinn
Samfunnsfag
  • samtale om menneske- og likeverd og samanlikne korleis menneskerettane er blitt og blir varetekne i ulike land
7. trinn
Samfunnsfag
  • drøfte kva likeverd og likestilling har å seie for eit demokrati, og utvikle forslag til korleis ein kan motarbeide fordommar, rasisme og diskriminering
10. trinn
Samfunnsfag
  • drøfte korleis framstillingar av fortida, hendingar og grupper har påverka og påverkar haldningane og handlingane til folk
10. trinn
Samfunnsfag
  • gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • vurdere korleis utøving av makt påverkar enkeltpersonar og samfunn
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper

Den franske revolusjon

For å forstå den franske revolusjon på slutten av 1700-tallet må vi kjenne årsakene til at det ble revolusjon. Vi bør også kunne noe om de viktigste hendelsene, navn på noen personer og årstall som var avgjørende. Men også hvilke forandringer revolusjonen førte med seg i Frankrike og resten av verden.

Vi lærer historie for å forstå hvorfor samfunn endrer seg og hva vi kan lære av det.

Det franske flagget som ser gammelt og slitt ut.

Kongen bestemte alt

I Frankrike på 1700-tallet bestemte kongen alt. Vi kaller det å være eneveldig. Folket og kongen selv trodde han hadde fått makten fra Gud. Kongen bestemte landets lover, bestemte hvem som skulle betale skatt, og hvor mye skatt de skulle betale. Han brukte enormt mye av disse pengene på krig.

📷  Etterlikning av en av maskene til kong Ludvig 14.
Kong Ludvig 14. med gullmaske pyntet med papegøyefjær.

Stendersamfunnet

Folket var inndelt i ulike grupper eller klasser. Hvis du var født innenfor en klasse, ble du sannsynligvis i denne hele livet. Klassene ble kalt for førstestand, andrestand, tredjestand og de standsløse.

I førstestanden fant man de geistlige, slik som prester og biskoper. I andrestanden var adelsmennene. De hadde arvet rikdom, eiendom og titler som greve eller hertug. I tredjestanden fant man arbeidere som bønder, håndverkere og handelsfolk.

De som var i første- og andrestanden, var svært rike og hadde spesielle fordeler. Ingen av dem måtte betale skatt. Da beholdt de alt de tjente selv og slapp å dele med resten av samfunnet.

I tredjestanden fant man både rike og fattige, mens de som var standsløse, levde i stor elendighet.

Betaling av skatt

Det var de som var i tredjestanden og de standsløse som måtte betale skatt. De fikk ikke være med på å bestemme hva pengene skulle brukes til. Bøndene måtte betale 80 prosent av det de tjente i skatt. Pengene ble brukt av de som allerede var rike, eller de ble brukt til krig. Bøndene hadde derfor lite igjen å leve av.

Matmangel og fattigdom

Bøndene fikk dårlige avlinger på slutten av 1700-tallet, og det medførte stor fattigdom og sult. Mange måtte klare seg nesten uten mat. Samtidig så de at de rike brukte penger på luksus for seg selv.

De fattige begynte derfor å stille noen kritiske spørsmål. De lurte på om det var riktig at de skulle ha det så dårlig for at andre kunne leve et liv i luksus.

Kritiske spørsmål

Det var farlig å stille kritiske spørsmål, for da kunne man bli kastet i fengsel. Folket hadde ikke gjort opprør tidligere, fordi de trodde at makten var fordelt av Gud, og fordi de ikke hadde noen måte å klage på. Ingen tok de fattiges parti.

Nå begynte de å diskutere om dette kunne være sant. De diskuterte også hvordan samfunnet kunne bli mer rettferdig. Vi kaller denne tiden for opplysningstiden.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Illustrasjon om klasseskillet i Frankrike på 1700-tallet der den fattige bærer de rike på ryggen.

Opptakten til revolusjon

En av de utløsende årsakene til revolusjonen var den økonomiske situasjonen i Frankrike i 1780-årene. Landet hadde brukt enormt mye penger på krig. Skattesystemet gjorde at de rike slapp å betale til staten, og pengeutlånerne ønsket ikke å låne mer penger til staten. Alt dette gjorde at statskassen ble tom.

For å kompensere for dette innførte kongen nye skatter som skulle gjelde alle, men det ville gå mest ut over de fattigste.

Kongen mister makten

For å endre skattesystemet innkalte kongen til en stenderforsamling. Det var kun menn som fikk lov til å delta. Her skulle stendene stemme over ulike forslag. Tredjestanden var i solid flertall, men de andre nektet å godta dette. Tredjestanden utpekte seg dermed til nasjonalforsamling, og kongen gav etter for dette.

Dermed forsvant eneveldet, og kongen inngikk et samarbeid med tredjestanden. Frankrike hadde fått noe som liknet på et demokrati.

Kongen angrer

Det tok ikke lang tid før kongen igjen ønsket å innføre eneveldet der han hadde all makt. Til det trengte han hjelp fra soldater. 14. juli 1789 brøt opprøret ut. Innbyggerne i Paris kjempet mot kongens soldater. De hadde ikke mange våpen, men noen ropte at det fantes både kuler og krutt i fengselet Bastillen. Folk stormet Bastillen, drepte vaktene og fikk tak i våpen.

Det var denne dagen revolusjonen virkelig begynte, og dette viste at kongen ikke kunne knuse folkets opprør.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Angrepet på fengselet Bastillen i Paris i 1789.

Frihet, likhet og brorskap

Uroen fortsatte i landet etter angrepet på Bastillen. Tredjestanden ønsket at alle skulle være like. Ingen skulle ha fordeler som gjorde at andre led nød. Alle skulle få frihet til å ta det arbeidet de ønsket. Kongen skulle få noe makt, men ikke like mye som før.

Slagordet for revolusjonen ble «frihet, likhet og brorskap».

Menneskerettigheter

Den franske nasjonalforsamlingen samlet seg på slottet Versailles utenfor Paris. Der arbeidet de videre og laget en erklæring om menneskers rettigheter. De brukte tankene fra opplysningstiden i utformingen av menneskerettighetserklæringen.

I erklæringen stod det at alle var frie og skulle ha samme rettigheter. Ingen måtte straffes på grunn av sine meninger. Staten skulle beskytte innbyggerne og sørge for at ingen ble satt i fengsel uten lov og dom.

📷  Slottet i Versailles med dragefontenen i forgrunnen.
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Sorthvitt tegning av slottet og stor fontene i Versailles utenfor Paris.

Kvinnetoget til Versailles

Selv om noe var blitt bedre, manglet folket fortsatt mat. Kvinnene var misfornøyde med lange brødkøer og høye priser. De gikk derfor i protesttog til kongen i Versailles utenfor Paris. Kongen lovte kvinnene at han skulle sørge for mer mat.

Kvinnene krevde også at kongen skulle flytte nærmere folket i Paris, men det nektet han å gjøre. Dermed stormet de slottet og tok med seg kongefamilien til Paris. Denne hendelsen kalles Kvinnetoget til Versailles.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Mange kvinner i tog der de drar på en kanon.

Var kongen en forræder?

Kongen var sterkt imot revolusjonen og ønsket seg tilbake til den makten han hadde. Han rådførte seg med Østerrike som sendte soldater for å hjelpe kongen. Samtidig ønsket andre å spre revolusjonen til andre land. Dermed oppstod det krig i Frankrike, og kongen ble beskyldt for å være en forræder. En som ønsket å stanse revolusjonen og som fikk hjelp av utenlandske soldater.

Kongen blir drept

De som støttet revolusjonen, angrep kongens slott i Paris i 1792, satte fyr på det og tok kongefamilien til fange. Folket kvittet seg med kongeflagget og fant frem sitt nye flagg – trikoloren.

Nasjonalforsamlingen bestemte at kongen ikke lenger skulle styre landet. Kongefamilien prøvde å flykte fra landet, men ble fanget. Både kongen og dronningen ble kastet i fengsel. Kong Ludvig XVI og dronning Marie Antoinette ble drept ved halshugging i 1793. Nå var kongedømmet i Frankrike over.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Skrekkveldet

Ble alt bra etter at kongen ble avsatt? Nei, ikke i det hele tatt. Nå ble det en blodig kamp mellom de som ønsket å få makten. Det endte med at mange tusen mennesker ble drept, og folk var livredde for det vi kaller terror. Man kunne aldri vite hvem som ble arrestert eller drept. En grotesk måte å ta livet av folk var å bruke en giljotin.

📷  Giljotinen i bruk i Paris.

En av de som ønsket å få makten, var Maximilien de Robespierre. Under hans styre ble 30 000 mennesker drept. Han mente det var nødvendig å bruke terror, og at man måtte ta livet av landets fiender. Men Robespierre ble også dømt til døden, og terroren tok slutt i 1794.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En stor folkemengde ser på at en person blir ført fram til giljotinen som kappet hodet av folk.

Hæren får stor makt

Under terroren i 1793–1794 etablerte myndighetene en hær på over én million soldater. De franske troppene erobret flere land og ble etter hvert regnet som en stormakt i Europa. Mye takket være den unge general Napoleon Bonaparte.

📷  Napoleon leder sine menn etter at de ble beseiret i slaget om Laon i Frankrike i 1814.
Napoleon i front av en gruppe med soldater til hest.

Revolusjonens betydning

I Frankrike resulterte revolusjonen i avskaffelsen av eneveldet og stendersamfunnet. De store forskjellene ble vesentlig mindre, og kvinnene fikk flere rettigheter. Landet ble med tiden republikk. Der velges landets leder gjennom et demokratisk valg. Revolusjonen markerer starten på det moderne Frankrikes historie.

Revolusjonen fikk stor betydning ut over Frankrikes grenser, fordi den skjedde i Europas mektigste og mest folkerike stat (etter Russland). Hele den rike delen av Europa snakket fransk. Mange av de franske ideene ble dermed ført videre til nye land.

Den franske revolusjonens største innflytelse ligger nok i de franske ideene om demokrati og menneskerettigheter. Den norske grunnloven av 1814 er inspirert av dette. Også i andre verdensdeler fikk den franske revolusjon store konsekvenser. Revolusjonen har hatt stor betydning for den verdenshistoriske utviklingen.

Da den kinesiske statsminister Zhou Enlai hadde besøk av den amerikanske president Nixon i 1972, skal gjesten ha bedt sin vert om en bedømmelse av den franske revolusjons historiske betydning. Zhou Enlai skal ha svart: «Det er for tidlig å si».

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Det ytterste leddet på en kjetting omgjøres til en fugl.

Kilder:

  • Østberg, Kai Peter: Ludvig 16 i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 22. november 2021 fra https://snl.no/Ludvig_16

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
Close Icon

Loading...