Læreplantilkobling

Fag

Samfunnsfag

Samfunnskunnskap

Core Kjerneelementer

  • Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Undring og utforsking
  • Berekraftige samfunn
  • Undring og utforsking
  • Identitet og livsmeistring

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske korleis menneske i fortida livnærte seg, og samtale om korleis sentrale endringar i livsgrunnlag og teknologi har påverka og påverkar demografi, levekår og busetjingsmønster
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis møte mellom menneske har bidrege til å endre korleis menneske har tenkt og ulike samfunn har vore organiserte
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kvifor konfliktar oppstår, og drøfte korleis den enkelte og samfunn kan handtere konfliktar
7. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive sentrale hendingar som har ført fram til det demokratiet vi har i Noreg i dag og samanlikne korleis enkeltmenneske har høve til å påverke i ulike styresett
7. trinn
Samfunnsfag
  • drøfte kva likeverd og likestilling har å seie for eit demokrati, og utvikle forslag til korleis ein kan motarbeide fordommar, rasisme og diskriminering
10. trinn
Samfunnsfag
  • samanlikne korleis politiske, geografiske og historiske forhold påverkar levekår, busetjingsmønster og demografi i forskjellige delar av verda i dag
10. trinn
Samfunnsfag
  • drøfte korleis framstillingar av fortida, hendingar og grupper har påverka og påverkar haldningane og handlingane til folk
10. trinn
Samfunnsfag
  • gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • vurdere korleis utøving av makt påverkar enkeltpersonar og samfunn
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske og beskrive korleis organiseringa av samfunnet og arbeidslivet i Noreg har endra seg, og drøfte korleis den nordiske samfunnsmodellen møter utfordringar enkeltpersonar og samfunnet står overfor

Demokratiets historie: De første demokratiene

I dag tar vi ofte demokratiet for gitt, men demokratiet har også hatt en historie. Hvordan startet demokratiet, egentlig?

Accessibility icon Demokratiets historie: De første demokratiene

Første del

Denne artikkelen er den første av fire deler i artikkelserien om demokratiets historie. I denne artikkelen skal vi se på hvordan de første tankene om maktfordeling ble til.

Se hele serien her

non-figurativt bilde som kan representere demokratiets historie på godt og vondt

Makt og maktfordeling

Norge er et demokrati. Det betyr at folket bestemmer. Men hvem har egentlig makten i Norge, da?

Bilde av en hånd som slipper en stemmeseddel ned i en valgurne.

Fordelt makt

I Norge har vi fordelt makten mellom det som kalles lovgivende, utøvende og dømmende makt.

  • Lovgivende: Stortinget lager lovene og har den lovgivende makten. 
  • Utøvende: Regjeringen skal sørge for at lovene blir satt i kraft og blir fulgt opp. Det er den utøvende makten. 
  • Dømmende: Dersom lovene ikke blir fulgt, kan man dømmes. Domstolene er den dømmende makten i Norge.

Norge har ikke alltid blitt styrt slik som nå. For å forstå hvordan demokratiet ble skapt, må vi litt tilbake i tid.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Illustrasjon av maktfordelingsprinsippet.

Mennesker levde i mindre grupper

Helt i starten av menneskets historie bodde de ikke i samfunn slik som i dag. De levde som jegere og sankere i mindre grupper. Over tid ble det til større samfunn, som ofte ble styrt av én leder.

Steinalderstamme i skogen.

Demokratiets start

Antikkens Athen regnes som det moderne demokratiets start. Allerede på 400-tallet f.Kr. overlot adelen makten til folket. Dette var en stor overgang fordi man gikk fra at én person bestemte, til at flere bestemte.

Demokrati, ytringsfrihet og likhet forbindes med antikkens Athen. Likevel kan vi ikke si at de gamle grekernes styresett var likt det demokratiet vi har i Norge i dag.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Pericles holder en tale for folket i det gamle Athen.

Ikke alle kunne delta

I Athen avholdt de valg, men bare frie menn kunne avgi stemme. Kvinner og slaver hadde ikke stemmerett.

Omtrent hver tredje innbygger var slave. Av de frie mennene med stemmerett var det en aldersgrense på 20 år. Ikke bare måtte du selv være født i Athen, men det måtte moren og faren din også være! Det gjorde at 90 prosent av innbyggerne ikke hadde stemmerett.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
AI-generert bilde av en full gate i Athen med masse mennesker i antikkens hellas.

Frankrike på 1700-tallet

I Frankrike hadde kongen makten. Folket og han selv trodde han hadde fått makten direkte fra Gud. Kongen lagde landets lover. Han bestemte hvem og hvor mye som skulle betales i skatt. Kongen kunne også bestemme hva folk kunne eie.

Inngangen til palasset til Louis XV.

Ulike stender

Folket i Frankrike var delt inn i «stender». Det vil si samfunnsgrupper eller klasser. Du tilhørte den standen du var født inn i resten av livet. Gruppene ble kalt førstestand, andrestand og tredjestand. 

  • I førstestanden var de geistlige som var kirkens representanter. Dette kunne være prester og biskoper.
  • I andrestanden var adelen. Disse bestod av aristokrater og riddere. Ridderne var ofte ansatt hos kongen som hans private hær.
  • Tredjestanden besto av bønder, håndverkere og de som produserte varer.
  • I tillegg fantes de standsløse. De levde i stor fattigdom.

Hvilke rettigheter tror du de standsløse hadde i samfunnet?

Innsiden av domkirken Notre Dame i Paris

Tredjestanden

Tredjestanden bestod av arbeidere, handelsmenn, håndverkere og bønder. Det var kun de i tredjestanden, og de standsløse, som måtte betale skatt. Ingen av disse fikk noe igjen for det. De fikk heller ikke være med på å bestemme hva pengene skulle brukes til. 

AI-generert bilde av franske arbeidere på 1800-tallet som jobber på en åker

Ingen ytringsfrihet

De fattige i samfunnet begynte derfor å stille kritiske spørsmål. De lurte på om det var riktig at de skulle ha det så dårlig for at andre kunne leve i luksus. Det var ingen ytringsfrihet. Man risikerte å bli kastet i fengsel for å stille kritiske spørsmål om hvordan landet ble styrt. 

Tredjestanden og de standsløse hadde ikke gjort opprør tidligere fordi de trodde at makten var fordelt av Gud. De visste heller ikke hvordan de skulle klage. Nå begynte de å diskutere om dette kunne være sant, og hvordan samfunnet kunne bli mer rettferdig. Vi kaller denne tiden for opplysningstiden. Videre i artikkelen skal du få vite litt mer om hva noen av opplysningsfilosofene mente.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Ai-generert bilde av en fransk bonde som ser i kameraet.

Voltaire (1694-1778)

Den franske filosofen Voltaire mente at mennesker skulle ha rett til å si og mene hva de ville, uten at de ble straffet for dette. I tillegg at alle skulle behandles likt, for eksempel skulle alle betale skatt.

Det mest kjente utsagnet om ytringsfrihet til Voltaire var: «Jeg er uenig i hva du sier. Men jeg vil med mitt liv forsvare din rett til å si det».

Tegning av Voltaire på gammelt papir.

Charles-Louis Montesquieu (1689-1755)

Charles-Louis Montesquieu var en annen fransk filosof. Han mente at samfunnet måtte organiseres annerledes, slik at ikke bare kongen hadde makt. Makten måtte deles mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt – slik vi har i Norge i dag. Dette kalles for maktfordelingsprinsippet.

Tegning av Montesquieu på gammelt papir.

Jean-Jacques Rousseau (1712-1778)

Jean-Jacques Rousseau var også en kjent opplysningsfilosof. Han mente at makten skulle ligge hos folket. Han mente også at alle var født gode, og at vi burde leve på lag med naturen.

Tegning av Jean-Jacques Rousseau på gammelt papir

Opprørske tanker

Tankene som disse filosofene hadde, ble diskutert og spredd rundt. Det førte senere til opprøret som kalles «Den franske revolusjonen.» 

Du kan lese mer om Den franske revolusjon her.

Tankene som opplysningsfilosofene hadde, kan vi kjenne igjen i hvordan Norge er styrt i dag. I andre del om demokratiets historie skal vi se på hvordan disse tankene kom til uttrykk under den amerikanske og den franske revolusjonen.

Les andre del av Demokratiets historie: Revolusjonene

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Illustrasjon av Jean Jacques angivelig siste ord før han døde.

Kilder:

  • Hovde, Kjell-Olav; Svensson, Palle; Thorsen, Dag Einar: demokrati i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 6. juli 2022 fra https://snl.no/demokrati
  • Tøllefsen, Trond Ove: stender i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. juli 2022 fra https://snl.no/stender

Bilde- og videorettigheter:

    1. Midjourney
    2. Kommunal- og regionaldepartementet
    3. Midjourney
    4. Midjourney
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Midjourney
    8. Midjourney
    9. Offentlig eiendom/Pixabay.com
    10. Offentlig eiendom/Pixabay.com
    11. Offentlig eiendom/Pixabay.com
    12. Getty Images
    13. Getty Images