Læreplantilkobling

Fag

Samfunnsfag

Samfunnskunnskap

Core Kjerneelementer

  • Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Undring og utforsking
  • Berekraftige samfunn
  • Undring og utforsking
  • Identitet og livsmeistring

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske korleis menneske i fortida livnærte seg, og samtale om korleis sentrale endringar i livsgrunnlag og teknologi har påverka og påverkar demografi, levekår og busetjingsmønster
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis møte mellom menneske har bidrege til å endre korleis menneske har tenkt og ulike samfunn har vore organiserte
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kvifor konfliktar oppstår, og drøfte korleis den enkelte og samfunn kan handtere konfliktar
7. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive sentrale hendingar som har ført fram til det demokratiet vi har i Noreg i dag og samanlikne korleis enkeltmenneske har høve til å påverke i ulike styresett
7. trinn
Samfunnsfag
  • drøfte kva likeverd og likestilling har å seie for eit demokrati, og utvikle forslag til korleis ein kan motarbeide fordommar, rasisme og diskriminering
10. trinn
Samfunnsfag
  • samanlikne korleis politiske, geografiske og historiske forhold påverkar levekår, busetjingsmønster og demografi i forskjellige delar av verda i dag
10. trinn
Samfunnsfag
  • drøfte korleis framstillingar av fortida, hendingar og grupper har påverka og påverkar haldningane og handlingane til folk
10. trinn
Samfunnsfag
  • gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • vurdere korleis utøving av makt påverkar enkeltpersonar og samfunn
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske og beskrive korleis organiseringa av samfunnet og arbeidslivet i Noreg har endra seg, og drøfte korleis den nordiske samfunnsmodellen møter utfordringar enkeltpersonar og samfunnet står overfor

Demokratiets historie: De første demokratiene

I dag tar vi ofte demokratiet for gitt, men demokratiet har også hatt en historie. Hvordan startet demokratiet, egentlig?

Accessibility icon Demokratiets historie: De første demokratiene

Første del

Denne artikkelen er den første av fire deler i artikkelserien om demokratiets historie. I denne artikkelen skal vi se på hvordan de første tankene om maktfordeling ble til.

Se hele serien her

non-figurativt bilde som kan representere demokratiets historie på godt og vondt

Makt og maktfordeling

Norge er et demokrati, som betyr at folket bestemmer. Men hvem sitter egentlig med makten i Norge da?

Bilde av en hånd som slipper en stemmeseddel ned i en valgurne.

Fordelt makt

I Norge har vi fordelt makten mellom det som kalles lovgivende, utøvende og dømmende makt.

  • Lovgivende: Det er Stortinget som lager lovene. Det er den lovgivende makten. 
  • Utøvende: Regjeringen er den utøvende makten. Den skal sørge for at lovene blir satt i kraft og at de blir fulgt opp. 
  • Dømmende: Dersom lovene ikke blir fulgt, kan man dømmes. Domstolene er den dømmende makten i Norge.

Norge har ikke alltid blitt styrt slik det er i dag. For å forstå hvordan demokratiet ble skapt, må vi et stykke tilbake i tid.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Illustrasjon av maktfordelingsprinsippet.

Mennesker levde i mindre grupper

Helt i starten av menneskets historie bodde de ikke i store, komplekse samfunn som vi gjør i dag. De levde som jegere og sankere i mindre grupper. Over tid endret dette seg til å bli større samfunn som ofte ble styrt av én leder.

Steinalderstamme i skogen.

Demokratiets start

Antikkens Athen regnes som det moderne demokratiets start. Allerede på 400-tallet f.Kr. overlot adelen makten til folket. Dette var en stor overgang fordi man gikk fra at én person bestemte, til at flere bestemte.

Demokrati, ytringsfrihet og likhet er det vi forbinder med antikkens Athen. Likevel kan vi ikke si at de gamle grekernes måte å styre på, ligner på  det demokratiet vi har i Norge i dag.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Pericles holder en tale for folket i det gamle Athen.

Ikke alle kunne delta

I Athen avholdt de valg, men bare frie menn kunne avgi stemme. Kvinner og slaver hadde ikke stemmerett.

Omtrent hver tredje innbygger var slave. Det var også en nedre aldersgrense på 20 år for hvem av de frie mennene som kunne stemme. Ikke bare måtte du selv være født i Athen, men det måtte moren og faren din også være! Det gjorde at 90 prosent av innbyggerne ikke hadde stemmerett.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
AI-generert bilde av en full gate i Athen med masse mennesker i antikkens hellas.

Frankrike på 1700-tallet

I Frankrike var det kongen som hadde makten. Folket og han selv trodde han hadde fått makten direkte fra Gud. Kongen lagde landets lover, bestemte hvem som skulle betale skatt, og hvor mye skatt de skulle betale. Kongen kunne også bestemme hva folk kunne eie.

Inngangen til palasset til Louis XV.

Ulike stender

Folket i Frankrike var delt inn i ulike «stender», altså samfunnsgrupper eller klasser. Hvis du var født inn i en av disse stendene, tilhørte du den hele livet. Gruppene ble kalt for førstestand, andrestand og tredjestand. 

  • I førstestanden var de geistlige som var kirkens representanter.
  • Andrestanden var adelen. Disse bestod av aristokrater og riddere. 
  • Tredjestanden besto av bønder, håndverkere og de som produserte varer.
  • I tillegg fantes de standsløse som levde i stor fattigdom.

Hvilke rettigheter tror du de standsløse hadde i samfunnet?

Innsiden av domkirken Notre Dame i Paris

Tredjestanden

Tredjestanden bestod av arbeidere, handelsmenn, håndverkere og bønder. Det var kun de som tilhørte tredjestanden, og de standsløse, som måtte betale skatt. Ingen av disse fikk noe igjen for det. De fikk ikke være med på å bestemme hva pengene skulle brukes til heller.

AI-generert bilde av franske arbeidere på 1800-tallet som jobber på en åker

Ingen ytringsfrihet

De fattige i samfunnet begynte derfor å stille noen kritiske spørsmål. De lurte på om det var riktig at de skulle ha det så dårlig, for at andre kunne leve et liv i luksus. Det var ingen ytringsfrihet, så det å stille kritiske spørsmål til hvordan landet ble styrt, var farlig. Da risikerte man å bli kastet i fengsel.

Tredjestanden og de standsløse hadde ikke gjort oppgjør tidligere fordi de trodde at makten var fordelt av Gud, og fordi de ikke hadde noen måte å klage på. Nå begynte de å diskutere om dette kunne være sant, og om hvordan samfunnet kunne bli mer rettferdig. Vi kaller denne tiden for opplysningstiden, og videre i artikkelen skal du få vite litt mer om hva noen av opplysningsfilosofene mente.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Ai-generert bilde av en fransk bonde som ser i kameraet.

Voltaire (1694-1778)

Den franske filosofen Voltaire mente at mennesker skulle ha rett til å si og mene hva de ville uten at de ble straffet for dette. Han mente også at alle skulle behandles likt, for eksempel at alle skulle betale skatt.

Det mest kjente utsagnet om ytringsfrihet til Voltaire var: «Jeg er uenig i hva du sier. Men jeg vil med mitt liv forsvare din rett til å si det».

Tegning av Voltaire på gammelt papir.

Charles-Louis Montesquieu (1689-1755)

Charles-Louis Montesquieu var en annen fransk filosof. Han mente at samfunnet måtte organiseres annerledes slik at ikke bare kongen hadde makt. Makten måtte deles mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt – slik vi har i Norge i dag. Dette kalles for maktfordelingsprinsippet.

Tegning av Montesquieu på gammelt papir.

Jean-Jacques Rousseau (1712-1778)

Jean-Jacques Rousseau var også en kjent opplysningsfilosof. Han mente at makten skulle ligge hos folket. Han mente også at alle var født gode, og at vi burde leve i pakt med naturen.

Tegning av Jean-Jacques Rousseau på gammelt papir

Opprørske tanker

Tankene som disse filosofene hadde, ble diskutert og spredd rundt, og førte senere til opprøret som kalles «Den franske revolusjonen.»

Du kan lese mer om Den franske revolusjon her.

Flere av tankene kan vi kjenne igjen i måten Norge er styrt på i dag. I andre del av demokratiets historie skal vi se på hvordan disse tankene kom til uttrykk under den amerikanske og den franske revolusjonen.

Les andre del av Demokratiets historie: Revolusjonene

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Illustrasjon av Jean Jacques angivelig siste ord før han døde.

Kilder:

  • Hovde, Kjell-Olav; Svensson, Palle; Thorsen, Dag Einar: demokrati i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 6. juli 2022 fra https://snl.no/demokrati
  • Tøllefsen, Trond Ove: stender i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. juli 2022 fra https://snl.no/stender

Bilde- og videorettigheter:

    1. Midjourney
    2. Kommunal- og regionaldepartementet
    3. Midjourney
    4. Midjourney
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Midjourney
    8. Midjourney
    9. Offentlig eiendom/Pixabay.com
    10. Offentlig eiendom/Pixabay.com
    11. Offentlig eiendom/Pixabay.com
    12. Getty Images
    13. Getty Images