Demokratiets historie: Norges frigjøring
Norge har ikke alltid vært selvstendig. Hvordan kom Norge seg ut av flere unioner og endte opp med egen grunnlov?
Fjerde del
Dette er den fjerde av fire deler i artikkelserien om demokratiets historie. Med ideer fra opplysningstiden og historiene fra Napoleonskrigene i Europa, begynte nasjonalfølelsen å vokse i Norge. I denne fjerde og siste delen om demokratiets historie kan du lese om unionsoppløsninger og om hvordan Norge fikk sin egen grunnlov etter en svært kort krig mot Sverige.
Danmark-Norge på 1700-tallet
I 1380 kom Norge inn i union med Danmark. Danskene styrte dermed Danmark og Norge som ett land.
Tegning av bergen mens Norge lå under Dansk styre
Union med Sverige
Sverige hjalp Storbritannia med å beseire Napoleon. Da ønsket de å få en belønning for innsatsen.
Sverige ville ha Norge! Under et møte i Kiel i Tyskland måtte kongen av Danmark gi fra seg Norge til kongen av Sverige. Denne avtalen kalles Kielfreden.
1 / 2
Gammelt kart av Norge og Sverige i union
Opprør i Norge
Nordmenn måtte klare seg mye alene under Napoleonskrigene. – Vil vi egentlig være i union? tenkte de da. De ville heller ha et eget land som var fritt og selvstendig. Et land de styrte selv.
Det ble opprør i Norge da Norge ble gitt til Sverige. Den danske kronprinsen Christian Frederik ville hjelpe. Han innkalte mange rike og mektige menn til et møte på Eidsvoll. Hans ønske var at Norge og Danmark fortsatt skulle være samlet.
1 / 2
Maleri av Christian Frederik i gullramme på kongelig tapet.
Folket skal bestemme
Mennene på Eidsvoll kjente godt til både den amerikanske og den franske revolusjonen og de tanker som ble til der. De mente at folket burde ha makten i eget land.
Mennene ville ikke la seg styre av danskene og svenskene. De ønsket makten i eget land. De skrev en norsk grunnlov og valgte en riksforsamling. Det kan sammenliknes med vårt storting. Dette ble gjort før svenskekongen kom tilbake fra krigen mot Napoleon. De ville bli ferdige før han kom tilbake. Kongen skulle ikke bare få Norge uten å møte motstand.
1 / 2
Grunnloven
Den første riksforsamlingen besto av 112 menn fra flere deler av Norge. På Eidsvoll i 1814 laget de vår grunnlov.
Forslaget var at de ville ha en konge uten så mye makt. De ønsket at alle skulle få rett til å si og skrive hva de ville.
De ønsket frie domstoler. De foreslo at det bare var Stortinget som kunne lage lover og bestemme skattene. Stortinget skulle representeres av folkevalgte. Det betyr at folket velger de som skal sitte på Stortinget.
1 / 2
Den norske grunnloven svevende i skyene omringet av lyn og sterke lysstråler
Grunnloven blir undertegnet
Da de hadde diskutert og stemt. var den norske grunnloven klar. 17. mai 1814 ble den undertegnet. Derfor har 17. mai blitt vår nasjonaldag. Den danske kronprinsen, Christian Frederik, ble valgt til konge.
Grunnloven blir utformet 1814
Sverige ville ha Norge
Svenskekongen, Karl Johan, ønsket fortsatt Norge som belønning. Stormaktene Frankrike og Storbritannia var enige. De ønsket at Christian Frederik skulle abdisere. Det betyr at kongen må slutte.
Nordmennene ønsket Christian Frederik som konge. De ville ikke være i union med Sverige. Det førte til en svært kort krig mellom Norge og Sverige. Krigen varte bare noen få uker sommeren 1814.
1 / 2
Tegning av den svenske kongen Karl Johan
Forhandlinger og fred
Det manglet mat og utstyr til de norske soldatene. Norges konge, Christian Fredrik, forsto at de ikke kunne vinne krigen. Det ble våpenhvile 5. august. Carl Johan, Sveriges konge, kom med et overraskende tilbud. Hvis Norge ble i union med Sverige, kunne de få beholde grunnloven sin. Da de hadde forhandlet ferdig, skrev de under avtalen i Moss. Den ble derfor kalt Mossekonvensjonen.
I denne avtalen stod det hvordan Norge og Sverige ønsket å ha det i unionen. Christian Fredrik fikk ikke lov å være konge. Norge fikk ha sin egen grunnlov.
1 / 2
Mossekonvensjonen på et trebord omringet av røyk og flammer
Den norske grunnloven
I grunnloven stod det at de ønsket Norge som et monarki. Et kongedømme der kongen og riksforsamlingen delte på makten.
Riksforsamlingen laget lovene. Regjeringen passet på at lovene ble brukt. Stemmerett hadde kun menn over 25 år. I tillegg måtte du ha bodd i Norge mer enn 5 år og betale skatt. Dette endret seg i 1898. Da fikk alle menn stemmerett. Det var først i 1913 at kvinnene fikk stemmerett.
1 / 2
Grunnloven av 1814
Et fritt demokrati
Norges rike har vært fritt og selvstendig etter unionens oppløsning i 1905. Bortsett fra da vi var okkupert av tyske styrker under andre verdenskrig.
📷 Fra kransenedleggelsen ved Christian Frederik-statuen på Eidsvolls plass 17. mai 2015.
Hvert fjerde år er folket med og stemmer på ny regjering i Norge. Det kalles demokrati. Tenk deg elevrådet på skolen som også er valgt av dere. Det er et slags demokrati. Elevrådet er med og bestemmer hvordan dere skal ha det på skolen.
Hvis regjeringen gjør som Stortinget har vedtatt og bestemt, lar Stortinget regjeringen sitte. Dette demokratiet kalles parlamentarisme.
1 / 3
Fra kransenedleggelsen ved Christian Fredrik-statuen på Eidsvolls plass 17. mai 2015
Kan vi ta demokratiet for gitt?
Veien til vårt demokrati har vært lang. Det bør ikke tas som en selvfølge. Finnes det noe som kan true demokratiet vårt i dag?
Dette kan du lese mer om i denne artikkelen:
Kilder:
- Weidling, Tor Ragnar; Njåstad, Magne: Norge under dansk styre – 1537-1814 i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. juli 2022 fra http://snl.no/Norge_under_dansk_styre_-_1537-1814
- Sejersted, Francis: Unionsoppløsningen i 1905 i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. juli 2022 fra https://snl.no/Unionsoppl%C3%B8sningen_i_1905
- Een de Amoriza, Silje; Mardal, Magnus A.: Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. juli 2022 fra https://snl.no/Riksforsamlingen_p%C3%A5_Eidsvoll_1814
- Nordby, Trond: parlamentarisme i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 23. august 2022 fra https://snl.no/parlamentarisme
- Hovde, Kjell-Olav; Svensson, Palle; Thorsen, Dag Einar: demokrati i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 6. juli 2022 fra https://snl.no/demokrati
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Dall-E 2
-
Offentlig eiendom
-
Offentlig eiendom/Pixabay.com
-
Offentlig eiendom/Getty Images
-
Getty Images
-
Offentlig eiendom/Pixabay.com
-
Offentlig eiendom
-
Offentlig eiendom
-
Offentlig eiendom/Yngvar Nielsen/Pixabay.com
-
Vidar M. Husby/Stortinget
-
Stortinget
-
Pixabay.com
-
