Læreplantilkobling

Fag

Historie

Samfunnsfag

Core Kjerneelementer

  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Berekraftige samfunn
  • Undring og utforsking
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Mennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid
  • Historiebevissthet
  • Historisk empati, sammenhenger og perspektiver

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis møte mellom menneske har bidrege til å endre korleis menneske har tenkt og ulike samfunn har vore organiserte
7. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive sentrale hendingar som har ført fram til det demokratiet vi har i Noreg i dag og samanlikne korleis enkeltmenneske har høve til å påverke i ulike styresett
7. trinn
Samfunnsfag
  • gi døme på kva lover, reglar og normer er og kva slags funksjon dei har i samfunn, og reflektere over konsekvensar av å bryte dei
10. trinn
Samfunnsfag
  • gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst
10. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Noreg i dag og reflektere over sentrale utfordringar
VG2
Historie
  • utforske og reflektere over hvordan fortiden minnes lokalt og nasjonalt
VG2
Historie
  • vurdere endringer i fordeling og legitimering av makt fra middelalderen til og med tidlig nytid
VG2
Historie
  • sammenligne hvordan demokratiet i antikken og demokratiet i vår tid har gitt mennesker ulike muligheter til demokratisk deltakelse
VG3
Historie
  • sammenligne ulike framstillinger av en hendelse og reflektere over at historiske framstillinger preges av opphavspersonens ståsted og kontekst
VG3
Historie
  • analysere hvordan framstillinger av fortiden har blitt brukt i Norge for å skape nasjonal identitet og drøfte hvilke virkninger dette har hatt for ulike grupper
VG3
Historie
  • gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for menneskers muligheter til demokratisk deltakelse
VG3
Historie
  • utforske hvordan mennesker har arbeidet for myndiggjøring og frigjøring i norsk og samisk historie, og gjøre rede for hvordan de samtidig har bidratt til utviklingen av demokratiet
VG3 påbygging
Historie
  • beskrive samfunnsendringer fra antikken til tidlig nytid og vurdere betydningen for fordeling og legitimering av makt og menneskers muligheter til demokratisk deltakelse
VG3 påbygging
Historie
  • sammenligne ulike framstillinger av en hendelse og reflektere over at historiske framstillinger preges av opphavspersonens ståsted og kontekst
VG3 påbygging
Historie
  • analysere hvordan framstillinger av fortiden har blitt brukt i Norge for å skape nasjonal identitet og drøfte hvilke virkninger dette har hatt for ulike grupper
VG3 påbygging
Historie
  • utforske hvordan mennesker har arbeidet for myndiggjøring og frigjøring i norsk og samisk historie, og gjøre rede for hvordan de samtidig har bidratt til utviklingen av demokratiet
VG3 påbygging
Historie
  • gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for utviklingen av det moderne demokratiet

Ny frihet

I april og mai 1814 ble et viktig dokument skrevet på Eidsvoll. Det var Norges grunnlov. 17. mai var de ferdige. Alle som var til stede, skrev navnet sitt på loven. Det var begynnelsen på vårt demokrati. Folket skulle bestemme. Slik vi har det i dag. Men hva var det som gjorde at de skrev grunnloven akkurat da?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Grunnloven blir utformet 1814

I union med Danmark

 

Norge hadde vært i union med Danmark i over 400 år. Danmark bestemte nesten alt i begge land. Men alt var ikke bare dårlig. Norge tjente penger på trelast og handel. Likevel gikk det meste av pengene til de rikeste i København.

Scene fra Christian VIIs hoff av Kristian Zahrtmann (1873)

Uro i Europa

I Europa og Amerika på 1700-tallet var det stor uro. Flere krevde at makten skulle være hos dem som ble valgt til å bestemme. Ikke bare fordi en var konge eller rik. De folkevalgte skulle styre sammen med kongen og domstolene. Det skulle være likhet og rettferdighet for alle. Loven skulle gjelde uansett hvem du var. Mange i Norge ønsket at det ble slik her også.

Den franske revolusjonen

Norge var en belønning

I Europa var det krig mellom Napoleon av Frankrike, og mange andre land. Danmark-Norge var på Napoleons lag. I 1813 tapte Napoleon krigen. Sverige var et av landene som vant. Dermed måtte Danmark gi Norge til Sverige som «belønning». Denne avtalen kalles for Kielfreden, fordi fredsavtalen ble undertegnet i Kiel i Tyskland. Hva kom til å skje med Norge nå?

Napolen ved Borodion

Frihet og selvstendighet!

Flere mektige nordmenn, med dansk-norske Christian Frederik i spissen, startet et opprør. De ville ikke at Norge skulle gis bort til Sverige. Alle viktige menn i landet møttes på Eidsvoll for å diskutere. Her ble de enige om at folkevalgte menn fra hele landet skulle skrive Norges grunnlov.

Wilhelm_Marstrand
Papir bakgrunn

Prinsen ville velges

Christian Frederik var prins, og ville gjerne bli konge av Norge. Men han ville ikke bruke makt for å bli konge. Han ville la seg velge. I de første månedene av 1814 var mange opptatt av Norges frihet. Nå gjaldt det å gjøre kloke valg.

Eidsvollsbygningen fotografert ca. 1890

Uenighet

I april møttes 112 utvalgte menn på Eidsvoll. Møtene varte i seks uker. Det var Norges fremtid det handlet om. De delte seg i to grupper. En gruppe som mente at Norge måtte få full frihet. Den andre gruppa mente at Norge burde gå inn i union med Sverige. De stemte over saken. Ideen om et fritt og selvstendig Norge vant flest stemmer.

Postkort til grunnlovsjubileet
Papir bakgrunn

Enighet og samarbeid

Arbeidet med å skrive en grunnlov gikk ganske raskt. De ble enige om at Norge skulle være et fritt og selvstendig rike. Makten skulle deles mellom kongen, en folkevalgt nasjonalforsamling og domstolene. Loven skulle være lik for alle.

Grunnloven var klar til å signeres den 17. mai. Nå skulle de også velge en konge til et fritt Norge. Christian Frederik ble enstemmig valgt til Norges konge. Det var ingen andre å stemme på. Så dro de tilbake til sine hjemsteder. De hadde undertegnet et papir som var starten på vårt demokrati. Men hvor stor verdi hadde egentlig Grunnloven?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Grunnloven 1814 beseglet

I krig med Sverige

Svenskekongen, Karl Johan, ville tvinge gjennom en norsk-svensk union. Det gikk så langt at svenskene gikk til angrep på Norge. Den svenske hæren var mye større og bedre utstyrt enn den norske. Landene inngikk heldigvis våpenhvile, og ble enige om følgende: Norge kunne beholde Grunnloven sin selv om de gikk i union med Sverige.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Slaget ved Langnes skanse i 1814.

Selvstendighet – men også i union med Sverige?

Krigen mellom Norge og Sverige sommeren 1814 endte med en fredsavtale. Avtalen krevde at Christian Frederik måtte gå av som konge. Samtidig måtte svenskekongen godta den nye Grunnloven. Selv om Norge måtte gå i union med Sverige, var det en seier. Norge var nå en selvstendig stat med full råderett over seg selv. Riktignok tilpasset en svensk union.

Unionsflagg fra 1844
Papir bakgrunn

En levende grunnlov

Grunnloven vår fra 1814 er blant verdens eldste. Den er kun slått av den amerikanske grunnloven. Meningen med grunnloven var å sikre trygghet og frihet for alle. Likevel gjaldt den kun kristne menn over 25 år med egen inntekt eller eiendom. Siden har Grunnloven blitt endret mange ganger for at den skal gjelde for alle. Derfor kan vi stolte og takknemlige feire 17. mai. Da fikk vi vår egen grunnlov, og Norge ble født.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
17. mai 1915 i Kristiania.

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Oscar Arnold Wergeland (Stortingsarkivet) / Eidsvoll 1814 – YouTube
    2. Kristian Zahrtmann
    3. Eugène Delacroix
    4. Vasily Vereshchagin
    5. Wilhelm Marstrand
    6. Oslo Museum (CC BY-SA 4.0)
    7. Nasjonalbiblioteket (CC BY 2.0)
    8. Vidar M. Husby / Stortinget / Stortingsarkivet (CC BY-ND 2.0)
    9. Andreas Bloch / profnick YouTube
    10. Getty Images
    11. Nasjonalbiblioteket / NRK – YouTube