Den industrielle revolusjonen

På 1700-tallet var de fleste bønder. På denne tiden ble det født mange flere mennesker enn før. Da behøvde folk mer mat og mer klær. Det meste av dette måtte de lage selv. Det tok lang tid.

Maskiner gjorde jobben raskere

I England var det noen som fant opp maskiner. Da kunne man lage klær mye raskere enn før. Samtidig ble stoff og tøy mye billigere.

Klassedelt samfunn

Denne tiden kalles den industrielle revolusjon. En revolusjon betyr at samfunnet endrer seg fullstendig for de aller fleste. Maskinene tok over mye av arbeidet. Noen få eide fabrikkene og ble veldig rike. De var i middelklassen. De fleste var fattige arbeidere. De var i arbeiderklassen. Derfor kalles dette et klassedelt samfunn.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Mørk røyk kommer fra pipene på en gammel fabrikk
Mørk røyk kommer fra pipene på en gammel fabrikk

Folk flytter til byene

I byene ble det bygget fabrikker. Det var stort behov for arbeidere. Mange bønder flyttet derfor til byene for å jobbe på fabrikk. Byene vokste raskt.

Innsiden av en gammel spinnefabrikk fra 1880
Rustrød teglsteinsvegg
Rustrød teglsteinsvegg

Dampmaskinen

Dampmaskiner holdt fabrikkene i gang. Ved hjelp av kull ble vannet i maskinen varmet opp. Dampen fra det varme vannet gjorde at hjulene gikk rundt. Hjulene gjorde at de andre maskinene i fabrikken virket. For å få nok kull måtte England kjøpe dette fra andre land.

Forbedret dampmaskinen

James Watt fra Skottland gjorde dampmaskinen bedre. Flere og flere fabrikker tok dem i bruk. Tidligere ble mange av disse fabrikkene drevet ved hjelp av vannkraft. Da var det rennende vann som satte hjulene i gang.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Gammelt damplokomotiv som sender ut masse røyk.
Gammelt damplokomotiv som sender ut masse røyk.

Kanaler og veier

Det ble flere og flere fabrikker i England. For å frakte ting brukte man for det meste båt. Men ikke alle bodde ved kysten. Derfor måtte det graves kanaler innover land. Kanalene gjorde at båtene kunne ta snarveier over land. Det ble også bygget bedre og flere veier.

Jernbanen kommer

I gruvene der de gravde ut kull, måtte arbeiderne dytte eller dra store tunge vogner. Etter hvert ble det brukt dampmaskiner. En oppfinner som het George Stephenson, fant opp det første lokomotivet. Dette lokomotivet ble drevet av en dampmaskin og trakk vognene på jernskinner. Jernbane ble etter hvert også brukt for å frakte mennesker, dyr og tømmerstokker.

Telegraf og telefon

For å gi hverandre beskjeder brukte man elektriske signaler. Disse ble sendt gjennom ledninger eller gjennom luften. Det ble kalt en telegraf. Du kjenner igjen ordet fra telefon. Med telegraf kunne de bare sende signaler. Da telefonen ble oppfunnet, kunne man sende sin egen stemme gjennom luften.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
En stor gammel sluse i tre og metall som ikke slipper noe vann i gjennom.
En stor gammel sluse i tre og metall som ikke slipper noe vann i gjennom.

Ikke like bra for alle

Den industrielle revolusjonen ble et slit for de aller fleste. I fabrikkene kunne man jobbe 14-15 timer hver dag. Maskinene bråkte fælt, og mange fikk lungesykdommer på grunn av giftig røyk fra pipene. Men mye ble bedre. Hva da, tror du?

Farlige arbeidsplasser

Fabrikkene kunne være farlige på andre måter også. Mange skadet seg stygt i maskinene. Det var fort gjort å sette seg fast. Lønnen var dårlig.

Arbeiderne bodde oftest i svært dårlige hus. Det var trangt. Kanskje en hel familie på ett rom. Urin og bæsj havnet i drikkevannet, og søppel lå strødd i gatene. Mange ble syke.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Illustrasjon av den industrielle revolusjonen som viser en kullfabrikk med mye sot og røyk som kommer fra pipper, og arbeidere i forgrunnen.
Illustrasjon av den industrielle revolusjonen som viser en kullfabrikk med mye sot og røyk som kommer fra pipper, og arbeidere i forgrunnen.

Barnearbeid

Barn måtte også jobbe på fabrikk. Derfor var det veldig få barn som gikk på skole. Det var mest for de rike. Barna tjente mye mindre enn de voksne, og gjorde ofte farligere arbeid. Hvorfor det, tror du?

Mange barn jobbet i kullgruvene. Der krøp de rundt i trange gruveganger. Steder de voksne ikke fikk plass.

Ikke tid for lek

Barna jobbet lange dager. Tror du de orket å leke etterpå? De var nok for slitne. Alt handlet om å skaffe penger til familien. Skole kunne de bare glemme. Mange barn ble drept i fabrikkene og gruvene.

Kvinner i arbeid

Kvinner tjente mindre penger enn menn. Selv om de gjorde samme type arbeid. Kvinner hadde få rettigheter. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Barn sleper og dytter tunge vogner med kull i kullgruve med to etasjer.
Barn sleper og dytter tunge vogner med kull i kullgruve med to etasjer.

Arbeideropprør

Etter hvert fikk arbeiderne nok. Både menn og kvinner klaget. De ville ha lover som beskyttet dem og barna. Arbeiderne krevde høyere lønn, flere rettigheter og skolegang for de yngste barna.

Rustrød teglsteinsvegg
Rustrød teglsteinsvegg

Fagforeninger

Overalt ville arbeiderne være med å bestemme. For å få til det måtte de stå sammen. Dermed opprettet de noe som heter fagforeninger. Disse skulle hjelpe arbeiderne til å få bedre lønn og en tryggere arbeidsplass.

Streik

Du har kanskje hørt om streik? Det betyr at arbeiderne stanser arbeidet for en stund. Kanskje dager og uker. Helt til arbeidsgiveren går med på kravene. Under den industrielle revolusjon begynte mange å streike. Slik er det i dag også. Kan du tenke deg hvorfor?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Stor samling med gruvearbeidere som streiker foran fabrikker som spyr ut sort røyk.
Stor samling med gruvearbeidere som streiker foran fabrikker som spyr ut sort røyk.

Sosialisme

På grunn av de store forskjellene i samfunnet kom noe som het sosialisme. Sosialistene ønsket at samfunnet skulle være mer rettferdig. Ingen skulle bli veldig rike eller veldig fattige. Alle skulle dele alt i fellesskap.

Borgerskapet mislikte forandringer

De som eide fabrikkene, ble kalt borgerskapet. De tjente masse penger og hadde mange rettigheter. De ønsket ikke å endre på noe. I deres øyne var samfunnet bra. I hvert fall for dem selv.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Rike kvinner og menn fra 1800-tallet i England som er ute og promenerer.
Rike kvinner og menn fra 1800-tallet i England som er ute og promenerer.

Karl Marx

Tyskeren Karl Marx mente at alle skulle dele. Ingen skulle bli fattige fordi noen få ble rike. De rike ble kalt for kapitalister. Det kommer av ordet kapital som betyr penger. De fattige ble kalt proletarer.

Marx mente at arbeiderne måtte kjempe sammen. For å få til endringer måtte de starte en revolusjon.   Det betyr å endre samfunnet raskt, ofte ved bruk av vold og våpen.

De som støttet Marx og ideen om revolusjon, ble kalt kommunister. De ønsket raske endringer. De som ønsket å bruke fredelige midler over lang tid, ble kalt sosialdemokrater.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Bronsestatue av Karl Marx foran grønne løvtrær.
Bronsestatue av Karl Marx foran grønne løvtrær.

Den industrielle revolusjon i andre land

Den industrielle revolusjonen startet i England. Norge fikk sine første fabrikker rundt 1850. Fabrikkene ble ofte drevet av dampmaskiner. De laget jern, papir og klær.

USA kom med i andre halvdel av 1800-tallet. I Russland fikk de moderne fabrikker nærmere år 1900.

📷 Foto: Hans Emil Erichsen, ved Vøyenfallene, 1866.
Ved Vøyenfallene med Graahs spinneri, Hjula veveri og Tugthusets klesstampe
Rustrød teglsteinsvegg
Rustrød teglsteinsvegg

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

      1. Getty Images
      2. Getty Images
      3. Getty Images
      4. Getty Images
      5. Internet Archive Book Images
      6. Getty Images
      7. Getty Images
      8. Getty Images
      9. Getty Images
      10. Getty Images
      11. Hans Emil Erichsen / Oslo Museum