Det britiske imperiets begynnelse 

Fra 1500-tallet til 1900-tallet 

Veksten av det britiske imperiet deles ofte inn i to deler: det første imperiet og det andre imperiet.

Et imperium er et rike som blir styrt en av en sentralmakt.

Det første imperiet startet da Storbritannia begynte å etablere oversjøiske landområder på 1500-tallet, og i 1783 besto imperiet av kolonier (land eller område utenfor moderlandet) i Amerika og Vestindia. Den første britiske bosettingen i Afrika var på James Island i Gambiaelva i 1661. Man mener at den første perioden av imperiet tok slutt da britene mistet de amerikanske koloniene i 1783.

Under andre del av det britiske imperiet, på 1800-tallet, var det kraftig vekst. I denne perioden erobret britene mer land enn noen gang før. Ved slutten av århundret besto det britiske imperiet av nær en firedel av hele verdens landområder og over 25 prosent av verdens befolkning. Britene hadde også gapt over 30 prosent av Afrikas befolkning.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kart over Det britiske imperiets
Kart over Det britiske imperiets

Det britiske imperiets slutt 

Fra 1945 frem til i dag  

Etter to verdenskriger gikk det sakte, men sikkert mot slutten for det britiske imperiet, ettersom krigene hadde tæret kraftig på Storbritannias økonomi. India satte tonen for endring da landet erklærte seg uavhengig i 1947. 

I 1950-årene innvilget den britiske regjering uavhengighet til Sudan, Gullkysten og Malaysia. De ønsket ikke å risikere en kolonikrig, slik Frankrike var i krig med Algerie. Mange britiske kolonier hadde allerede fått selvstyre (retten til å bestemme over seg selv) da imperiet begynte å gå i oppløsning. 

Canada ble Storbritannias første selvstyrte stat i 1867, etterfulgt av Australia i 1901 og New Zealand i 1907. Disse tidligere koloniene var fortsatt knyttet til den britiske kronen, men de hadde også en viss bestemmelsesrett. De neste 20 årene fikk mesteparten av det karibiske området sin uavhengighet. Barbados ble uavhengig i 1966. Resten av de karibiske øyene i øst fulgte etter på 1970- og 1980-tallet.

Den endelige slutten på imperiet vil mange si var i 1997, da Hongkong ble en administrativ region under Kina. Dette innebar at Hong Kong fikk beholde noe av sitt styresett.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Det australske flaget heist opp i en flaggstang
Det australske flaget heist opp i en flaggstang

Canada 

Da Storbritannia vant over franskmennene i sjuårskrigen fra 1756 til 1763, underskrev de Parisavtalen. Frankrike måtte gi fra seg New France, som Canada var en del av, til det britiske imperiet. Det er fortsatt del av Samveldet av nasjoner.

Mid-Victorian map of Canadian Eastern Provinces
Mid-Victorian map of Canadian Eastern Provinces

Vestindia 

Etter Christofer Columbus’ oppdagelser på det amerikanske kontinentet, startet et kappløp mellom Europas stormakter om å kolonisere de karibiske øyene. I 1912 ble de britiske territoriene delt inn i åtte kolonier: Bahamas, Barbados, Britisk Guyana, Britisk Honduras, Jamaica, Trinidad og Tobago, Windward Islands og Leeward Islands. De fleste fikk uavhengigheten tilbake mellom 1960 og 1980.

Bilde fra en sukkerplantasje på Jamaica der slaver gjør jobben.
Bilde fra en sukkerplantasje på Jamaica der slaver gjør jobben.

Amerika 

Englands første varige bosetting i Amerika ble etablert i Jamestown i 1607. Men i 1783 mistet Storbritannia sine tretten kolonier, etter over åtte år med uenigheter om skatteordning og styresett.

Jamestown, Saint Helena, British Overseas Territories
Jamestown, Saint Helena, British Overseas Territories

Sør-Afrika 

I 1820 gikk rundt 5000 britiske nybyggere i land i Cape Town i Sør-Afrika, som er en viktig havn i handelsruten til India. De neste åtti årene kjempet de mot boerne over kontrollen av regionen. Sør-Afrika fikk full uavhengighet fra England i 1931.

Oversiktsbilde av Cape Town and the 12 Apostels
Oversiktsbilde av Cape Town and the 12 Apostels

Australia 

De første britene koloniserte Australia i 1788. Det sies at 90 prosent av urbefolkningen ble utslettet i løpet av de første to årene under britisk makt. Urbefolkning vil si det opprinnelige folket i området.

Karikatur av britisk bosetting i Australia i 1850 tegnet av illustratøren John Leech
Karikatur av britisk bosetting i Australia i 1850 tegnet av illustratøren John Leech

Samveldet 

I 1949 ble Samveldet av nasjoner stiftet på frivillig basis. Det besto først av åtte uavhengige stater der de fleste var tidligere britiske kolonistater. I dag er 2,4 milliarder mennesker i 54 land medlemmer av Samveldet. Medlemskap i Samveldet er frivillig.

Alle landene godtar den britiske dronningen som Samveldets overhode. Noen av landene har også den britiske monark som statsoverhode. Deltakelse i Samveldet er frivillig.

Kilder:

  • Vitenskap & historie (nr. 2/2020)
    Orage Forlag AS
  • Iddeng, Jon Wikene: imperium i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet
    19. juni 2020 fra https://snl.no/imperium

Bilde- og videorettigheter:

    1. Alamy
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. WatchMojo.com Youtube