Læreplantilkobling

Fag

Samfunnskunnskap

Naturfag

Samfunnsfag

Kroppsøving

Mat og helse

Core Kjerneelementer

  • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
  • Kropp og helse
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Undring og utforsking
  • Bevegelse og kroppsleg læring
  • Helsefremjande kosthald
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Identitet og livsmeistring
  • Undring og utforsking
  • Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

7. trinn
Mat og helse
  • vise samanhengar mellom matvaregrupper og næringsstoff som er viktige for god helse
7. trinn
Naturfag
  • gjøre rede for noen av kroppens organsystemer og beskrive hvordan systemene virker sammen
7. trinn
Naturfag
  • gjøre rede for fysiske og psykiske forandringer i puberteten og samtale om hvordan dette kan påvirke følelser, handlinger og seksualitet
7. trinn
Samfunnsfag
  • samanlikne korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon om same tema, og reflektere over korleis kjelder kan brukast til å påverke og fremje bestemte syn
7. trinn
Samfunnsfag
  • gi døme på kva lover, reglar og normer er og kva slags funksjon dei har i samfunn, og reflektere over konsekvensar av å bryte dei
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over variasjonar i identitetar, seksuell orientering og kjønnsuttrykk, og eigne og andre sine grenser knytte til kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og drøfte kva ein kan gjere om grenser blir brotne
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis kommersiell påverknad kan verke inn på forbruk, personleg økonomi og sjølvbilete
10. trinn
Kroppsøving
  • reflektere over korleis ulike framstillingar av kropp i media og samfunnet påverkar bevegelsesaktivitet, kroppsidentitet og sjølvbilete
10. trinn
Mat og helse
  • gjere greie for og kritisk vurdere påstandar, råd og informasjon om kosthald og helse
10. trinn
Naturfag
  • sammenligne nervesystemet og hormonsystemet og beskrive hvordan rusmidler, legemidler, miljøgifter og doping påvirker signalsystemene
10. trinn
Naturfag
  • beskrive kroppens immunforsvar og hvordan vaksiner virker, og gjøre rede for hva vaksiner betyr for folkehelsen
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis identitet, sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere påverknad og uønskte hendingar
VG3
VG3
  • planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening og forklare korleis dette kan medverke til ein fysisk aktiv og helsefremjande livsstil etter avslutta skulegang
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • gjere greie for sosialisering og drøfte korleis identiteten og sjølvkjensla til ungdom blir påverka gjennom sosialisering
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • reflektere over utfordringar i samband med grensesetjing og drøfte ulike verdiar, normer og lover som gjeld kjønn, seksualitet og kropp
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • drøfte korleis personleg økonomi, kommersiell påverknad og forbruk påverkar enkeltpersonar, grupper og samfunnet

Hva er hygiene?

Ordet «hygiene» kommer av det greske ordet «hygieia», og det betyr ‘sunn’ eller ‘sunnhet’. I dagligtale mener vi nok mest renslighet når vi bruker ordet hygiene. God hygiene fremmer god helse og motvirker sykdom, da det er mindre sannsynlig å bli smittet eller smitte andre. Det gjør også at vi trives bedre i hverandres selskap hvis vi ikke dunster svette og har dårlig ånde.

Voksen dame som ser inn i en vaskemaskin og holder seg for nesa.

Håndhygiene

Det er viktig å vaske hendene med såpe og vann for å unngå å bli smittet av sykdommer. Vi er borti mange ting i løpet av en dag, og noen av tingene som tastatur, mobil og penger kan være fulle av bakterier.

Mor står å ser på datter vasker hendene på kjøkkenet

Personlig hygiene

Personlig hygiene handler om vårt eget velvære og hvordan vi kan unngå å smitte andre. Å dusje er bra fordi det brukes rennende vann, og da blir støv og svette skylt av og renner ut i sluket. For å ta vare på huden og de bakteriene som er bra for oss, er det best å bruke en mild (nøytral) såpe. Bruk gjerne en lotion – fuktighetskrem – for å bevare hudens fuktighet.

Å lukte godt gjør at en føler seg mer vel selv, og for andre rundt seg. Bruk deodorant eller antiperspirant for å hindre svettelukt. Hvis du bruker parfyme, så vær forsiktig – for mye lukt kan være ubehagelig for andre.

Puss tenner og bruk tanntråd eller tannpirker for å fjerne matrester, slik at du holder munnhule og tenner friske – og for å unngå dårlig ånde. Bruk eventuelt munnskyllevann, tyggegummi eller pastiller for å hindre vond lukt fra munnen.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
En gutt som tar med såpe i dusjen

Du kan vaske på deg vond lukt

Ingen ønsker å kjenne vond lukt fra underlivet sitt, og i frykt for dette, vasker mange seg «der nede» både en og to ganger om dagen, med både for mye og med feil såpe. Men for mye vasking kan ha stikk motsatt effekt på vond lukt og rett og slett forverre problemet. Resultatet av for hyppig vask med såpe er nemlig at du vasker bort de naturlige bakteriene som skal være der for å beskytte deg.

Ubalansen som du påfører det naturlige bakteriemiljøet ditt på denne måten, kan føre til at uønskede bakterier eller mikrober får slippe til, og disse kan lage lukt. For å unngå dette er det tilstrekkelig å vaske underlivet med rent vann. Vask gjerne to ganger om dagen – morgen og kveld, og gjerne i dusjen – men unngå såpe.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Smittekjede

Smittekjeden er en beskrivelse av hvordan smitte overføres. Vi blir utsatt for mange mikroorganismer (smittestoffer), slik som bakterier og virus. Mikroorganismene finnes også på vår egen kropp. Disse kan vi kan smitte andre med, selv om vi ikke er syke. Andre vanlige smittekilder er dyr, mat og drikke. For å unngå smitte er det viktig å ha god hygiene, leve sunt og være vaksinert.

I denne videoen «Den usynlige utfordringen» fra Folkehelseinstituttet (FHI) har de fargelagt bakteriene slik at du kan se hvordan de spres.

 

Kontaktsmitte er smitte som skjer gjennom direkte kontakt – som kyss, klem eller håndtrykk. Du bør derfor vaske hendene ofte, ikke kysse en som er forkjølet eller drikke av samme glass eller flaske som en annen. Det er spesielt viktig å vaske hendene etter at du har vært på toalettet.

Hodelus, som jevnlig dukker opp på skoler og i barnehager, spres gjerne gjennom at man bruker samme kam/børste eller hodeplagg som en som har fått lus.

Luft- og dråpesmitte er for eksempel hvis noen nyser og på den måten sprer dråper som kan komme i kontakt med andre. Du bør derfor nyse/hoste i et lommetørkle eller i albuen for å hindre at dråper spres. Under koronapandemien ble munnbind brukt for å hindre slik smitte.

Mat- og vannsmitte kan skje hvis det er dårlig hygiene på et kjøkken eller at man bruker forurenset vann. Det er viktig å vaske hender og kjøkkenutstyr godt når du tilbereder mat, og koke vann som ikke er rent.

Det finnes også flere måter smitte kan skje på.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt

Hva er svette?

Selv om mange synes det er flaut å svette, er det viktig å huske på at det er helt naturlig og nødvendig. Det er ikke alltid vi merker selv at vi lukter svette, selv om de rundt deg kjenner lukta. Derfor er det viktig å dusje og skifte klær etter gymtimen for at man ikke skal gå rundt og lukte svette.

Svette er væske som utsondres av hudens svettekjertler. Svetten består hovedsakelig av vann (99,5 %), som ved fordamping bidrar til å fjerne overskuddsvarme fra kroppen. Evnen til å produsere svette har stor betydning for temperaturreguleringen hos mennesket.

Det varierer hvor mye vi mennesker svetter. I ungdomstida øker produksjonen av hormoner i kroppen, og da kan resultatet være at svetteproduksjonen også øker. Svetten i seg selv er nærmest luktfri, men når den kommer i kontakt med bakterier på huden, brytes svetten ned og det kan dannes vond lukt.

Det er aldri noe kjekt å være nær mennesker med sterk svettelukt. En deodorant eller antiperspirant kan være til nytte for å redusere svettelukt. Deodoranter reduserer svettelukten uten å påvirke svetteproduksjonen, mens antiperspiranter reduserer mengden med svette.

Mange er også plaget med fotsvette (tåfis). Vask føttene og skift sokker og sko, og bruk gjerne naturmaterialer (som bomull og ull) fremfor syntetiske produkter som for eksempel plast. Det kan også være lurt å ha flere par sko å bytte på – og å ta føttene ofte ut av skoene. Det finnes både spray og spesielle såler som motvirker dårlig lukt og som kan brukes i skoene.

Denne videoen forteller på engelsk hva svette er og hvorfor vi svetter. Du kan få norsk undertekst ved først å trykke på teksting (den hvite firkanten nede i høyre hjørne) og så på tannhjulet. Der velger du oversetting, oversett automatisk, norsk. Stopp videoen mens du gjør innstillingene.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Vi ser bare halve ansiktet til en ung mann som svatter.

Dårlig ånde

Mange plages av vond lukt fra munnen. Det kalles dårlig ånde. Den viktigste årsaken til dårlig ånde er nedsatt spyttsekresjon. Om natten lager vi mindre spytt. Hvis man er tett i nesen, vil man puste mer gjennom munnen, og det vil også gjøre det tørrere i munnen. Dette er en av grunnene til dårlig ånde når man er forkjølet eller er tett i nesen av annen grunn.

Mellom tennene kan det bli liggende matrester og derfra kan det utvikles bakterier som kan lage dårlig lukt. I groper i tungen kan det også bli liggende bakterier som skaper vond lukt. Når man er syk eller bruker medisiner, kan dette noen ganger gi dårlig ånde.

Noen tips for å unngå dårlig ånde:

  • Etter at du har spist frokost, pusser du tennene og tungen godt
  • Bruk tanntråd for å fjerne matrester mellom tennene og for å holde tannkjøttet friskt
  • Spis regelmessig og drikk vann
  • Sukkerfri tyggegummi eller pastiller øker spyttproduksjon
  • På apoteket kan du kjøpe sinktabletter som kan hjelpe mot dårlig ånde
  • Spør på apoteket om munnskyllevann for å få bedre ånde
  • Røyking og snusing kan gi dårlig ånde
Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Mann lukter på ånden hans

God hygiene gir bedre helse

Det er mye kraft i et stykke såpe. Det å ha god hygiene kan føre til at vi får mindre sykdommer. Under koronapandemien ble vi mye flinkere til å vaske hendene, og det førte til at vi fikk færre andre sykdommer. I andre land ser vi at god (hånd)hygiene er viktig for å unngå for eksempel kolera.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har sammen med UNESCO funnet ut at det å ha god håndhygiene reduserte fravær i skolen med mellom 21 og 61 prosent!

WHO ble opprettet 7. april 1948 og arbeider for å bedre helsetilstanden til verdens befolkning. Datoen er derfor blitt valgt til å være Verdens helsedag.

Hva slags helse man har er avhengig av mange faktorer. Det kan være dårlig tilgang på mat, rent vann, lege og medisiner – eller at man bor i områder som er helseskadelige, for eksempel uten renovasjon. Andre områder kan være helseskadelige på grunn av forurensing. Noen har dårlig helse på grunn av livsstilen sin. De får det vi kaller livsstilssykdommer.

Noen er arvelig belastet, mens andre kanskje har vært utsatt for ulykker som går ut over helsa. Stadig flere, spesielt i den vestlige verden, er plaget av depresjoner. Årsakene til depresjoner er mange, for eksempel at man ikke føler at man når opp til krav fra omverdenen, at man ikke lykkes, at man er ensom og så videre.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
jente tar antibach på skolen

FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål skal gjelde frem mot år 2030 og har som mål å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene.

Mål nummer 3: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder.

For å nå dette målet har det blitt satt opp noen delmål. Delmålene handler blant annet om

  • å redusere mødre- og spedbarnsdødelighet i verden
  • å stanse epidemier av aids, tuberkulose, malaria og andre tropiske sykdommer
  • å styrke forebygging og behandling av misbruk, for eksempel av narkotika og alkohol
  • å styrke forebygging av tobakkskader
  • å halvere antall dødsfall og skader forårsaket av trafikkulykker
  • å sikre allmenn tilgang til tjenester knyttet til seksuell og reproduktiv helse
  • å sikre allmenn dekning og tilgang til grunnleggende og gode helsetjenester, og til trygge og nødvendige medisiner og vaksiner av god kvalitet og til en overkommelig pris
  • å redusere antall dødsfall og sykdomstilfeller forårsaket av farlige kjemikalier og forurenset luft, vann og jord
  • å støtte forskning om og utvikling av vaksiner og medisiner for sykdommer som primært rammer utviklingsland
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images – Folkehelseinstituttet (FHI)
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images – TED-Ed – YouTube
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
Close Icon

Loading...