Læreplantilkobling

Fag

Samfunnskunnskap

Naturfag

Samfunnsfag

Kroppsøving

Mat og helse

Core Kjerneelementer

  • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
  • Kropp og helse
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Undring og utforsking
  • Bevegelse og kroppsleg læring
  • Helsefremjande kosthald
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Identitet og livsmeistring
  • Undring og utforsking
  • Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

7. trinn
Mat og helse
  • vise samanhengar mellom matvaregrupper og næringsstoff som er viktige for god helse
7. trinn
Naturfag
  • gjøre rede for noen av kroppens organsystemer og beskrive hvordan systemene virker sammen
7. trinn
Naturfag
  • gjøre rede for fysiske og psykiske forandringer i puberteten og samtale om hvordan dette kan påvirke følelser, handlinger og seksualitet
7. trinn
Samfunnsfag
  • samanlikne korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon om same tema, og reflektere over korleis kjelder kan brukast til å påverke og fremje bestemte syn
7. trinn
Samfunnsfag
  • gi døme på kva lover, reglar og normer er og kva slags funksjon dei har i samfunn, og reflektere over konsekvensar av å bryte dei
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over variasjonar i identitetar, seksuell orientering og kjønnsuttrykk, og eigne og andre sine grenser knytte til kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og drøfte kva ein kan gjere om grenser blir brotne
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis kommersiell påverknad kan verke inn på forbruk, personleg økonomi og sjølvbilete
10. trinn
Kroppsøving
  • reflektere over korleis ulike framstillingar av kropp i media og samfunnet påverkar bevegelsesaktivitet, kroppsidentitet og sjølvbilete
10. trinn
Mat og helse
  • gjere greie for og kritisk vurdere påstandar, råd og informasjon om kosthald og helse
10. trinn
Naturfag
  • sammenligne nervesystemet og hormonsystemet og beskrive hvordan rusmidler, legemidler, miljøgifter og doping påvirker signalsystemene
10. trinn
Naturfag
  • beskrive kroppens immunforsvar og hvordan vaksiner virker, og gjøre rede for hva vaksiner betyr for folkehelsen
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis identitet, sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere påverknad og uønskte hendingar
VG3
VG3
  • planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening og forklare korleis dette kan medverke til ein fysisk aktiv og helsefremjande livsstil etter avslutta skulegang
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • gjere greie for sosialisering og drøfte korleis identiteten og sjølvkjensla til ungdom blir påverka gjennom sosialisering
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • reflektere over utfordringar i samband med grensesetjing og drøfte ulike verdiar, normer og lover som gjeld kjønn, seksualitet og kropp
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • drøfte korleis personleg økonomi, kommersiell påverknad og forbruk påverkar enkeltpersonar, grupper og samfunnet

Hva er hygiene?

Ordet «hygiene» kommer av det greske ordet «hygieia», og det betyr ‘sunn’ eller ‘sunnhet’. I dagligtale mener vi nok mest renslighet når vi bruker ordet hygiene. God hygiene motvirker sykdom. Det er mindre sannsynlig å bli smittet eller smitte andre. Det gjør også at vi trives bedre i hverandres selskap hvis vi ikke dunster svette og har dårlig ånde.

Voksen dame som ser inn i en vaskemaskin og holder seg for nesa.

Håndhygiene

Det er viktig å vaske hendene med såpe og vann. Da kan vi unngå å bli smittet av sykdommer. Vi er borti mange ting i løpet av en dag som kan være fulle av bakterier. Tenk bare på et tastatur eller en kortterminal.

Mor står å ser på datter vasker hendene på kjøkkenet

Personlig hygiene

Personlig hygiene handler om vårt eget velvære og hvordan vi kan unngå å smitte andre. Å dusje er bra fordi da blir støv og svette skylt av kroppen. For å ta vare på huden og de bakteriene som er bra for oss, er det best å bruke en mild (nøytral) såpe. Bruk gjerne en fuktighetskrem for å bevare hudens fuktighet.

Å lukte godt er bra for deg selv, men ikke minst for de rundt deg. Bruk deodorant eller antiperspirant for å hindre svettelukt. Hvis du bruker parfyme, så vær forsiktig. For mye lukt kan være ubehagelig for andre.

Puss tenner og bruk tanntråd for å fjerne matrester, slik at du holder munnhule og tenner rene. Bruk eventuelt tyggegummi eller pastiller for å hindre vond lukt fra munnen.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
En gutt som tar med såpe i dusjen

Du kan vaske på deg vond lukt

Ingen ønsker å kjenne vond lukt fra underlivet sitt. I frykt for dette, vasker mange seg flere ganger om dagen med både for mye og med feil såpe. Men for mye vasking kan ha stikk motsatt effekt på vond lukt. Resultatet av for mye vask med såpe er nemlig at du vasker bort de naturlige bakteriene som skal være der for å beskytte deg.

Hvis de naturlige bakteriene forsvinner, kan det komme uønskede bakterier. Disse kan forårsake vond lukt. For å unngå dette er det tilstrekkelig å vaske underlivet med rent vann morgen og kveld, men unngå såpe.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Smittekjede

Smittekjeden er en beskrivelse av hvordan smitte overføres. Vi blir utsatt for mange mikroorganismer (smittestoffer), slik som bakterier og virus. For å unngå smitte fra person til person er det viktig å ha god hygiene, leve sunt og være vaksinert.

I denne videoen «Den usynlige utfordringen» fra Folkehelseinstituttet (FHI) har de fargelagt bakteriene slik at du kan se hvordan de spres.

 

Kontaktsmitte er smitte som skjer gjennom direkte kontakt – som klem eller håndtrykk. Du bør derfor vaske hendene ofte, ikke klemme en som er forkjølet eller drikke av samme flaske som en annen. Det er spesielt viktig å vaske hendene etter at du har vært på toalettet.

Hodelus dukker jevnlig opp på skoler og i barnehager. Dette spres gjerne ved at man bruker samme børste eller hodeplagg som en med lus.

Luft- og dråpesmitte skjer hvis noen nyser eller hoster. På den måten spres dråper som kan komme i kontakt med andre. Du bør derfor nyse/hoste i et lommetørkle eller i albuen for å hindre at dråper spres. Under koronapandemien ble munnbind brukt for å hindre slik smitte.

Mat- og vannsmitte kan skje hvis det er dårlig hygiene på et kjøkken, eller at man bruker forurenset vann. Det er viktig å vaske hender og kjøkkenutstyr godt når du tilbereder mat, og koke vann som ikke er rent.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt

Hva er svette?

Mange synes det er flaut å svette, men det er helt naturlig og nødvendig. Det er ikke alltid vi merker det selv, selv om de rundt deg kjenner lukta. Derfor er det lurt å dusje og skifte klær etter gymtimen.

Svette er væske som kommer ut av hudens svettekjertler. Svetten består hovedsakelig av vann (99,5 %). Når dette fordamper, avkjøles kroppen. Det er en av grunnene til at du svetter når du trener deg varm.

Det varierer hvor mye vi mennesker svetter. I ungdomstida endres kroppen ganske mye, og da kan resultatet være at svetteproduksjonen øker. Svetten i seg selv er nærmest luktfri. Når den kommer i kontakt med bakterier på huden, brytes svetten ned og det kan dannes vond lukt.

Det er aldri noe kjekt å være nær mennesker med sterk svettelukt. En deodorant eller antiperspirant kan være til nytte for å redusere svettelukt.

Mange er også plaget med fotsvette (tåfis). Vask føttene og skift sokker og sko. Bruk gjerne naturmaterialer (bomull og ull) fremfor syntetiske produkter som plast. Det kan være lurt å ta føttene ut av skoene for å lufte dem. Det finnes både spray og spesielle såler som motvirker dårlig lukt i sko.

Denne videoen forteller på engelsk hva svette er og hvorfor vi svetter. Du kan få norsk undertekst ved først å trykke på teksting (den hvite firkanten nede i høyre hjørne) og så på tannhjulet. Der velger du oversetting, oversett automatisk, norsk. Stopp videoen mens du gjør innstillingene.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Vi ser bare halve ansiktet til en ung mann som svatter.

Dårlig ånde

Mange plages av vond lukt fra munnen. Det kalles dårlig ånde. Den viktigste årsaken til dårlig ånde er at vi produserer for lite spytt. Om natten lager vi mindre spytt, og vi våkner gjerne med vond smak i munnen. Hvis man er tett i nesen, vil man puste mer gjennom munnen, og det vil også gjøre det tørrere i munnen.

Mellom tennene kan det bli liggende matrester. Dette kan føre til dårlig lukt. I groper i tungen kan det også bli liggende bakterier som skaper vond lukt. Når man er syk eller bruker medisiner, kan dette noen ganger gi dårlig ånde.

Noen tips for å unngå dårlig ånde:

  • Puss tennene og tungen godt. Kanskje ta med tannbørste på skolen.
  • Bruk tanntråd for å fjerne matrester mellom tennene
  • Drikk mye vann
  • Sukkerfri tyggegummi eller pastiller øker spyttproduksjon
  • På apoteket kan du kjøpe tabletter som kan hjelpe mot dårlig ånde
  • Røyking og snusing kan gi dårlig ånde
Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Mann lukter på ånden hans

God hygiene gir bedre helse

Det er mye helse i et stykke såpe. Det å ha god hygiene kan føre til at vi får færre sykdommer. Under koronapandemien ble vi mye flinkere til å vaske hendene. Det førte til at vi fikk færre andre sykdommer. I andre land ser vi at god (hånd)hygiene er viktig for å unngå for eksempel kolera.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har sammen med UNESCO funnet ut at det å ha god håndhygiene reduserte fravær i skolen med mellom 21 og 61 prosent!

WHO ble opprettet 7. april 1948 og arbeider for å bedre helsetilstanden til verdens befolkning. Datoen er derfor blitt valgt til å være Verdens helsedag.

Hva slags helse man har er avhengig av mange faktorer. Det kan være dårlig tilgang på mat, rent vann, lege og medisiner. Andre områder kan være helseskadelige på grunn av forurensing. Noen har dårlig helse på grunn av livsstilen sin. De får det vi kaller livsstilssykdommer.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
jente tar antibach på skolen

FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål skal gjelde frem mot år 2030 og har som mål å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene.

Mål nummer 3: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder.

For å nå dette målet har det blitt satt opp noen delmål. Delmålene handler blant annet om

  • å redusere spedbarnsdødelighet i verden
  • å stanse epidemier av korona og andre farlige sykdommer
  • å forebygge misbruk av narkotika og alkohol
  • å styrke forebygging av tobakkskader
  • å halvere antall dødsfall og skader forårsaket av trafikkulykker
  • å sikre tilgang til trygge helsetjenester, medisiner og vaksiner
  • å redusere antall dødsfall og sykdomstilfeller forårsaket av forurensing
  • å støtte forskning om og utvikling av vaksiner og medisiner for sykdommer som primært rammer fattige land
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images – Folkehelseinstituttet (FHI)
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images – TED-Ed – YouTube
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
Close Icon

Loading...