Det sårbare demokratiet

Mange tar demokratiet for gitt, men demokratiet er ganske sårbart. Flere land i verden opplever at man går bort fra folkestyret til mer autoritære og diktatoriske styresett. Men finnes det andre måter å skape folkestyre på enn dagens demokrati?

Accessibility icon Det sårbare demokratiet

Står demokratiet for fall?

Flere demokratier har blitt rystet det siste tiåret. Det har vært misnøye med den politiske styringen og økonomiske kriser. Vi har sett politiske ledere som ønsker å gå tilbake til autokrati. Autokrati betyr at  enkeltpersoner, eller en liten gruppe, har mesteparten av makten. Folk flest mister stemmeretten og påvirkningskraften de har i et demokrati.

Liten støtte

I den vestlige verden er støtten til demokratiet på sitt laveste siden andre verdenskrig. Det gjør at mange ikke engasjerer seg i politiske valg eller ikke bruker stemmeretten sin. Hvis dette fortsetter, vil bare halvparten av innbyggerne i Vesten stemme om fem år.

Hva vil styre oss?

Forsvinner demokratiet? Hva vil i så fall erstatte det? Blir det diktaturer som fra begynnelsen av forrige århundre? Eller er det kunstig intelligens som vil styre oss i fremtiden?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
En mann styrer mange mennesker med tråder.
En mann styrer mange mennesker med tråder.

Lærer vi noe av historien?

Mye av det som skjer i verden i dag, har skjedd før. Men lærer vi egentlig noe av historien? Folk flest ønsker å leve trygt og godt. De vil bestemme over sitt eget liv. Hvorfor er det da så mange som opplever det stikk motsatte?

Ulike styreformer

Demokrati er en styreform som er ulik styreformer som diktatur, anarki og meritokrati. Demokrati har vært mer unntaket enn regelen. Mange land og områder har ofte blitt styrt av oligarker, despoter og diktatorer.

Diktatorer og oligarker

Et diktatur styres ofte av én person, slik som diktatoren Adolf Hitler i Tyskland under 2. verdenskrig. Folk flest fikk ikke være med og bestemme. Et diktatur kan også styres av oligarker. Det er når en liten gruppe sitter med makta. Mange av disse statslederne var og er despoter – som betyr brutale og voldelige ledere.

 

Anarki og meritokrati

I et anarki som styringsform har ingen overordnet makt. Samfunnet styres gjennom samarbeid og et ønske om fri vilje. Et meritokrati styres av de med spesielle evner og ferdigheter. Dette er en svært sjelden styreform!

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
En overdimensjonert rød mann ser ned på en stor folkemengde.
En overdimensjonert rød mann ser ned på en stor folkemengde.

Demokratiet i Athen

Demokratiet i Athen var kanskje mer en herreklubb enn et demokrati. Det var stor forandring å flytte makten fra én til flere personer. Likevel var det bare 10 prosent av innbyggerne som fikk bestemme. Ingen kvinner eller slaver fikk delta. 

De mennene som hadde stemmerett, møttes noen ganger i måneden og avga sin stemme. Det gjorde de ved å putte fargede steiner i en krukke.

Lite kontroll med makten

Det fantes ikke politiske partier og ingen opposisjon. Det var ingen ordninger som kontrollerte makten. De som laget lovene, kunne derfor begå lovbrudd uten å bli straffet. De som var med og bestemte, gjorde ikke det på vegne av noen som hadde valgt dem.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En mann står i et tempel og snakker med en gruppe menn.
En mann står i et tempel og snakker med en gruppe menn.

Den korsikanske grunnloven

Demokratiet på Korsika, en øy utenfor Italia, er en mindre kjent del av historien. Andre land hadde tatt makten over folket på Korsika. Etter mange år gikk de lei. Korsikanerne gikk til angrep for å få frihet. De skapte en grunnlov som alle innbyggerne undertegnet. Dette var noe helt nytt.

 

På Korsika fikk både kvinner og menn stemme og stille til valg. Her skulle folket bestemme. Det korsikanske demokratiet varte dessverre bare i 14 år. Franskmennene invaderte Korsika i 1769 og fjernet demokratiet der.

📷  Havneområde fra Bonifacio på Korsika.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Havneområde på Korsika med mange båter og en festning.
Havneområde på Korsika med mange båter og en festning.

Demokratiene blomstrer

På midten av 1800-tallet begynte demokratiene å etableres. Noe av årsaken var at flere mennesker utdannet seg og ville bruke stemmen sin. De styrende makter forsto at de ikke kunne holde folket utenfor politikken. Når mange velger å bruke stemmeretten sin, blomstrer demokratiet.

📷 Her strømmer folk til et stemmelokale i USA. 

Demokratiene vokste frem i tre faser:

  • Første halvdel av 1800–tallet fikk nesten alle hvite menn i Amerika stemmerett.
  • Etter 2. verdenskrig ble det etablert mange demokratier. I 1962 var det hele 36 demokratier.
  • Mellom 1970 og 1990 ble flere diktaturer i Europa og Latin-Amerika oppløst på grunn av Sovjetunionens fall.

Etter 2. verdenskrig var optimismen stor. Mange land forstod at demokratiet var eneste mulige styreform. I tillegg hadde nazismen og kommunismen blitt beseiret. På 2000-tallet trodde man at demokratiet var kommet for å bli.

📷  EU er et eksempel på et demokratisk system.
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Mange mennesker på vei i samme retning.
Mange mennesker på vei i samme retning.

Mange demokratier forsvant

Etter hver fase med opprettelse av demokratier kom en tid med stagnasjon og tilbakeslag. Noen land gikk derfor tilbake til autoritære styresett.

 Den mest kritiske perioden var etter 1. verdenskrig. Mellom 1922 og 1944 ble verdens demokratier halvert. Antall diktaturer vokste. 1930-tallet viste oss at demokratier ikke er selvsagte. Mange demokratier som oppstod etter 1. verdenskrig, forsvant. 

📷  Sovjetunionen var et diktatur under Vladimir Lenin (1917-1924) og Josef Stalin (1924-1953). På bildet ses Sovjetunionens flagg som ble brukt mellom 1923-1991.
Sovjetunionens flagg
Sovjetunionens flagg

Hvordan går det med demokratiet i dag?

Den vestlige verden er mer urolig enn på lenge. Det skyldes klimapolitikk, økonomi, konflikter, krig og et stort antall flyktninger. Deltakelsen i demokratiske valg har minket. Grunnen kan være mindre tillit til demokratiske institusjoner. Mange innbyggere i vestlige land stoler ikke lenger på sine egne myndigheter. Men hvorfor slår demokratiet sprekker? Er ikke demokrati den beste styringsformen for alle?

En politikonstabel i forgrunnen med en brennende bil og en folkemengde i bakgrunnen.
En politikonstabel i forgrunnen med en brennende bil og en folkemengde i bakgrunnen.

Hvordan får noen makten?

Tidligere forsvant demokratiske institusjoner på grunn av militærkupp. Da tok militæret makten i landet: De avsatte presidenten, fengslet politiske motstandere og opphevet grunnloven. I dag er det færre militærkupp. Overtakelse av makt kan skje på andre måter. Det kalles intern oppløsning

På utsiden kan det se uendret ut. Landene har fortsatt valg og politiske partier. Grunnloven består, og man har en mer eller mindre fri presse. Likevel skjer en maktovertakelse innenfra. Et eksempel er da Adolf Hitler fikk all makt i Tyskland på 1930-tallet.

Hitler vant makten

I 1923 mislyktes Hitler å ta makten i Tyskland gjennom et kupp. Han innså at han måtte jobbe fra innsiden av systemet. Han utviklet et stort og mektig nazistisk parti. I 1928 fikk partiet 2 prosent av stemmene. I 1932 fikk de 37 prosent. Hitler hadde forstått at han måtte vinne folkets stemmer. De stemte på Hitler fordi landet var inne i en økonomisk krise. De trodde Hitler ville redde dem fra fattigdom og nød. Hitler fikk makta gjennom intern oppløsning.

Riksdagsbrannen

Noe annet som hjalp Hitler å bli Tysklands leder, var en brann i parlamentsbygningen – Riksdagsbygningen. Bygningen begynte å brenne i februar 1933. Hitler og nazistene la spesielt skylda på sine politiske motstandere kommunistene. Hitler var blitt statsleder før brannen. Hendelsen gjorde dermed at alle andre partier ble forbudt. Hitler tok fullstendig kontroll over Tyskland.

Nazistenes politikk førte til at folket mistet mange av rettighetene sine. Motstandere ble arrestert og drept. Folkeslag de mente var underlegne, ble forfulgt og deportert. I løpet av en måned hadde Hitler oppnådd diktatorisk makt, hjulpet av landets politiske system.

📷  Riksdagsbrannen i 1933.

Utnytter et lands økonomiske krise

Nazistenes måte å få makt på har vi sett flere eksempler på de siste tiårene. Populistiske ledere i Tyrkia, Russland, Ungarn, Venezuela og Nicaragua har utnyttet situasjonen i landet. De har brukt økonomisk krise, innvandring og misnøye for å vinne valg og skaffe seg makt.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Riksdagen i Berlin brenner 1933.
Riksdagen i Berlin brenner 1933.

Veien til makten

Så hvordan skaffer disse populistiske lederne seg makt gjennom indre oppløsning?

  • De kan begynne med å ta makt over domstolene. De velger ut egne dommere. Disse brukes til sin egen beskyttelse og mot egne motstandere.
  • Deretter tar de kontroll over mediene. Disse tvinges til samarbeid og stillhet
  • De skaper problemer for opposisjonen ved å endre valgreglene.

Når prosessen med indre oppløsning er i gang, er landet på god vei mot et autokrati.

Hvorfor velger man slike ledere?

Det handler mye om dårlig økonomi, høy arbeidsledighet og usikker fremtid. Ofte har folk liten tro på at fremtiden skal bli bedre enn nåtiden. Mange tror levestandarden vil synke for de neste generasjonene. De ser ikke lenger demokratiets fordeler.

Populistiske ledere kommer med tilsynelatende enkle løsninger på problemene. De prøver å vise mulige velgere at fremtiden vil bli mye bedre.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Mann med dress trekker et sceneteppe med godt vær for å dekke over det dårlige været.
Mann med dress trekker et sceneteppe med godt vær for å dekke over det dårlige været.

Kan vi se for oss andre systemer?

Kan for eksempel kunstig intelligens og teknologi overta for demokratiet?

Men kan vi stole på maskinene?

Foreløpig bruk av kunstig intelligens har vist at teknologien ikke er ufeilbarlig. Det skjer feil og tabber. Noen ganger med store konsekvenser. Superdatamaskiner har heller ingen følelser eller verdier. En datamaskin kan derfor ikke avgjøre om man gjør noe moralsk riktig eller galt.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Robot står og tenker med med høyre hånd på haka og med vektskåler og en dommerhammer i bakgrunnen.
Robot står og tenker med med høyre hånd på haka og med vektskåler og en dommerhammer i bakgrunnen.

Hvordan skal vi få til et reelt folkestyre?

Det finnes ulike former for deltakelse i et demokrati. I Norge deltar vi i kommune- og stortingsvalg. Der velger vi hvem som skal representere oss – representativt demokrati. Vi stemmer på politiske partier og politikere. Vi er avhengige av at de vi har stemt på, tar avgjørelser som vi er enige i. Det vil ikke alltid skje fordi de representerer mange tusen mennesker, og ikke bare deg.

Folkeavstemninger

Noen få ganger har vi hatt folkeavstemning.  Alle får da si sin mening om en konkret sak – direkte demokrati. I 1972 og 1994 skulle folket ta stilling til om Norge skulle bli medlem av EU (i 1972 het det EF). Slike folkeavstemminger er en form for direkte demokratier. Ikke representative – slik det vanligvis er i Norge.

Direkte demokrati

Å styre et samfunn med direkte demokrati er vanskelig. Tenk hvis alle skulle være med og bestemme alt i samfunnet? Den enkelte måtte da brukt mye tid og krefter på å lese sakspapirer og sette seg inn i mange kompliserte ting. Men vi har teknologi som kan gjøre dette mulig.

Digital utgave av deg selv

En løsning kan være at vi representeres av en avatar – en digital utgave av deg selv. Den kan da være din «stortingsrepresentant». Gjennom bruk av kunstig intelligens kan avataren lære hva som er dine holdninger og verdier. Den vil ta avgjørelser for deg som vil stemme overens med hva du mener. På den måten kunne vi representert oss selv og vårt eget syn. Vi kunne sluppet å velge en politiker som skal representere mange velgere.

Det kan virke fristende, men det er likevel ikke helt uproblematisk. Teknologiutviklingen har ikke kommet langt nok. Hvem skal programmere og vedlikeholde alt? Hvordan skal de sikres mot hacking? Dette er noen spørsmål som må besvares. Tenk om noen tar over din avatar og stemmer noe du ikke ville valgt? Da vil de lett ha endret valgresultatene – ofte for egen vinnings skyld.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Syv avatarer sitter på stoler i en ring og samtaler med hverandre.
Syv avatarer sitter på stoler i en ring og samtaler med hverandre.

Demokratiet som styreform

Demokrati er den beste styreformen vi har så langt. Historisk sett har det til nå ikke vært to demokratier som har kriget med hverandre. Det alene burde være nok til å opprettholde demokratiet. I tillegg er det andre faktorer ved demokrati som er verdt å ivareta. Hva da, tenker du?

Det krever at folket faktisk deltar i demokratiet. Hva er dine forslag til hva vi kan gjøre – som enkeltindivid og som samfunn?

Stortinget
Stortinget

Demokratier i verden

I grafen kan du se hvordan ulike styreformer har fordelt seg i verden fra 1789 og fram til 2021.

Liberale demokratier: Folket bestemmer gjennom riktige demokratiske valg hvem som skal styre landet. Domstolene er frie. Begrepet «liberal» handler her om beskyttelse av individets rettigheter.

Valgte demokratier: Demokratier hvor det holdes valg som er frie og rettferdige. Individene har ikke den samme beskyttelsen som i liberale demokratier.

Valgte autokratier: Her får innbyggerne delta i valg. Men de har ikke friheten til å medvirke i valg på en fri, rettferdig og meningsfull måte.

Lukkede autokratier: Her får ikke innbyggerne delta i noen form for valg av landets politiske ledere.

Kilder:

 

  • Thorsen, Dag Einar: autokrati i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. august 2022 fra https://snl.no/autokrati
  • Gursli-Berg, Gunhild: Leviathan i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. august 2022 fra https://snl.no/Leviathan
  • Hovde, Kjell-Olav; Svensson, Palle; Thorsen, Dag Einar: demokrati i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. august 2022 fra https://snl.no/demokrati
  • Holm-Hansen, Jørn; Berg, Ole T.: oligarki i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. august 2022 fra https://snl.no/oligarki
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images
    12. Getty Images
    13. OWID