Det store energi-dilemmaet

Økt levestandard kan føre til høyere energiforbruk. Hva gjør vi da når vi ønsker at alle skal ha god livskvalitet, samtidig som vi ønsker å ta vare på kloden vår?

Accessibility icon Det store energi-dilemmaet

Hva vil du ofre?

Vi trenger energi for å produsere mat og for å leve trygt og godt.

Ville du byttet ut mobilen din, eller varme i huset, for at noen andre i verden kunne fått et bedre liv?

Lite fornøyd kvinne under dyna med lue på.
Lite fornøyd kvinne under dyna med lue på.

Energi er viktig for alle

Alle mennesker trenger noe som kan lage energi, enten det er for å varme opp huset sitt eller lage mat.

Jo høyere levestandard vi har, desto mer energi bruker vi. Hvis flere land får bedre levestandard, øker energiforbruket.

Det beste er å bruke fornybare energikilder som vann, vind og sol, i stedet for å bruke ikke-fornybare kilder som olje, kull og gass. 

Hvem bruker mest energi?

De landene i verden som bruker mest energi, er Kina, USA og India. Dette er også de tre landene i verden med størst innbyggertall.

Men hvilke land er det som bruker mest energi i forhold til antall innbyggere? Helt på topp finner vi Island og Norge.

Energiforbruket  er veldig forskjellig i ulike land.

 

I de rike landene vi kaller industriland, brukes mye energi for å produsere varer og tjenester. Eksempler på slike land er Norge, USA og Sør-Korea.

I fattigere land som kalles utviklingsland, er det mindre energiforbruk.

Her har ikke folk økonomi til å eie eller produsere like mange ting. Dette er land som Afghanistan, Haiti og Somalia.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Store fabrikkpiper slipper ut mye røyk.
Store fabrikkpiper slipper ut mye røyk.

Hva brukes energien til?

I industriland brukes det meste av energien til fabrikker, matproduksjon, transport og private hjem.

I utviklingsland brukes det meste av energien til matproduksjon.

Mange kilder til energi

Energi er ikke bare elektrisitet, som mange tror. Energi er «evnen til å utføre arbeid».

Det betyr at det er mange kilder til energi. Disse er delt i to hovedgrupper: fornybare energikilder og ikke-fornybare energikilder.

Høyspentkabler som går gjennom et landskap.
Høyspentkabler som går gjennom et landskap.

Utviklingsland

De mest vanlige energikildene i verden er olje, kull og gass. Alle disse energikildene slipper ut farlige gasser som ødelegger klimaet. I utviklingsland brukes mye kull. Det er den billigste og enkleste kilden til energi.

Industriland

I industriland bruker vi stadig mer solkraft, vindkraft og vannkraft. Dette er fornybare energikilder, og de slipper ikke ut farlige gasser.

I Norge kommer over 60 prosent av energien fra slike energikilder. Til sammenligning produserer Russland kun 3 prosent fornybar energi. USA ligger på kun 10 prosent. 

Vannkraftverket i Gudbrandsdalen
Vannkraftverket i Gudbrandsdalen

Energi og levestandard

I Norge har de fleste høy levestandard. Det betyr at vi har mange ting som gjør livet godt å leve. De fleste har økonomi til å kjøpe hus eller leilighet, bil og datautstyr.

Folk med god levestandard har  ofte høyt forbruk av energi, og eier mange ting som bruker energi.

I Norden bruker vi energien mer og mer effektivt. Delene i mobiltelefonene våre bruker mindre strøm enn før, og elbiler kan kjøre lenger med samme størrelse på batteriet.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Har alle tilgang på moderne teknologi?

Mange utviklingsland får høyere og høyere levestandard.

Da øker også behovet for energi. Spesielt til boliger med oppvarming, utstyr til matlaging og bil.

Tilgangen på moderne og energieffektiv teknologi er mindre i utviklingsland enn i industriland, foreløpig.

Mange utviklingsland sløser med energi, fordi energien fraktes gjennom gamle og slitte rør, kabler og ledninger. Da forsvinner mye av energien underveis.

Derfor kan energiforbruket i utviklingsland være større enn i industriland.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Energibruk og klima

Menneskers energiforbruk er med på å ødelegge klimaet. Spesielt bruken av ikke-fornybare energikilder. Derfor har mange land skrevet under på Paris-avtalen.

Den ble vedtatt i 2015 og setter krav til alle land. Alle skal jobbe for et bedre klima, og vi skal hjelpe utviklingsland til å bruke energien mer effektivt.

Men kan vi ikke bare ta i bruk flere fornybare energikilder for å nå målene i Paris-avtalen, da?

For å nå målene som ble satt i Paris-avtalen, er det ikke bare å ta i bruk flere fornybare energikilder, da?

📷  Canadas statsminister Justin Trudeau var en av de mange statslederne som signerte Paris-avtalen i 2016.
Canadas statsminister Justin Trudeau signerer Paris-avtalen i 2016
Canadas statsminister Justin Trudeau signerer Paris-avtalen i 2016

Vanskelig opptur

Mange fattige i India har fått bedre levestandard.

Dermed har de større energiforbruk enn før.

Den billigste og mest tilgjengelige energikilden i India er kull. India har tilgang på over 100 milliarder tonn kull. 

India nekter å bruke mindre kull, selv om det gir stor luftforurensing.

En av konsekvensene er at barn må holdes hjemme fra skolen.

Det koster mye å slutte med kull. Grønnere energikilder er for dyrt, og det har ikke India og andre utviklingsland råd til. De er helt avhengige av økonomisk støtte fra rikere land.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Alt har en pris

Nesten all teknologi inneholder deler som trenger mineraler eller metaller. Disse finnes i fjellet eller på havbunnen. I en mobiltelefon kan det være opptil 40 ulike metaller.

Utstyret vi trenger for å hente ut den fornybare energien, trenger også mineraler og metaller.

For å bygge en stor vindmølle trengs 30 tonn kobber, 2 tonn bly og 1 tonn aluminium. Pluss noen hundre kilo av andre metaller.

Mineraler og metaller må utvinnes fra fjell eller havbunn. Dette forurenser mye, og det kan ødelegge store områder på land eller i havet. 

Alt har sin pris.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Mobiltelefonen med bakdelen tatt av
Mobiltelefonen med bakdelen tatt av

Hvordan skal energi-dilemmaet løses?

Verden har en stor utfordring.

På den ene siden må vi kunne tilby energi til dem som trenger det. Samtidig må vi forurense mindre. Dette kan vi kalle et energi-dilemma.

Dette må vi klare å løse i tiden fremover.

Kan vi fortsette å leve som vi gjør?

Kan  jordkloden gi alle den energien de trenger?

Bør vi støtte utviklingsland med penger, slik at de kan bruke mer grønn energi?

Ifølge FNs menneskerettigheter har alle på jorda rett til et godt liv. 

Hvordan kan vi få til dette samtidig som vi tar vare på klimaet?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Kilder:

  • Stoltz, Gerhard; Sterri, Aksel Braanen: levestandard i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 27. juni 2022 fra https://snl.no/levestandard
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. UN Photo / Amanda Voisard
    11. Getty Images
    12. Getty Images
    13. Getty Images