Læreplantilkobling

Fag

Samfunnskunnskap

Samfunnsfag

Core Kjerneelementer

  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Berekraftige samfunn
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Undring og utforsking
  • Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Identitet og livsmeistring

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Target Kompetansemål

7. trinn
Samfunnsfag
  • gi døme på kva lover, reglar og normer er og kva slags funksjon dei har i samfunn, og reflektere over konsekvensar av å bryte dei
7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske ulike sider ved mangfald i Noreg og reflektere over menneska sine behov for å vere seg sjølve og for å høyre til i fellesskap
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis identitet, sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere påverknad og uønskte hendingar
10. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive sentrale lover, reglar og normer og drøfte kva konsekvensar brot på desse kan ha for den enkelte og for samfunnet på kort og lang sikt
10. trinn
Samfunnsfag
  • vurdere korleis arbeid, inntekt og forbruk kan påverke personleg økonomi, levestandard og livskvalitet
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske og beskrive korleis organiseringa av samfunnet og arbeidslivet i Noreg har endra seg, og drøfte korleis den nordiske samfunnsmodellen møter utfordringar enkeltpersonar og samfunnet står overfor

Velkommen til dugnad!

Bli med og ta i et tak for fellesskapet!

Har du blitt innkalt til dugnad? Fikk du invitasjon av skolen, idrettslaget eller naboene?

Voksen person raker løv i hagen.

Norges nasjonalord

Ordet  «dugnad» er Norges nasjonalord. Ordet vant konkurransen i 2004 og kom før «matpakke», «hæ?» og «koselig».

På norrøn tid het det «dugnaðr». Det betyr å hjelpe.

Ungdommer plukker søppel på en strand

Hva er dugnadsarbeid?

Mange nordmenn liker ordet «dugnad».
Det viser at vi ønsker å være hjelpsomme og varme mennesker og ikke bare opptatt av penger.

Økonomisk profitt betyr lønn i form av penger eller gaver. På en dugnad skal deltakerne bidra frivillig. De får ikke lønn.
I stedet for lønn kan de få nytte av resultatet.

Du kan for eksempel være med å rydde en badestrand. Da kan du bade uten å tråkke på noe skarpt.
En annen oppgave kan være å male samfunnshuset. Da kan du glede deg over at huset ser bra ut.
Hvis du raker løv i parken, kan du kose deg der. Du kan spille ball eller ha piknik.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Tre barn plukker søppel i skogen med grønne sekker og gripeklør.

Hva er dugnadsånd?

God dugnadsånd betyr å være positiv til å bidra. Du forstår at når alle bidrar, blir resultatet best.

En for alle, alle for en

Ordtaket «en for alle, alle for en» beskriver en god dugnadsånd.
Jobben du gjør, bidrar til at alle får det bedre.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En gruppe mennesker hjelper hverandre opp på en fjelltopp.

En viktig del av norsk kultur

Staten eier de fleste skoler, barnehager og idrettsanlegg i Norge. Det betyr at stedene er felleseie.
Kanskje er dette en av årsakene til at dugnaden står sterkt i Norge?

Etter andre verdenskrig var det sterk dugnadsånd i Norge. Landet måtte bygges på nytt og alle måtte bidra.

I dag kan vi kanskje oppleve noe av det samme? Hvis alle er med og planlegger 17. mai, da kan stemningen bli ekstra god.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Fire personer løfter en vegg som skal brukes til å bygge et hus.

Uskrevne regler

Til en dugnad er det mange uskrevne regler.
Arrangøren forventer at alle gjør en jobb.

Alle er litt sjef

En dugnad har ofte en flat struktur. Det vil si at alle som deltar er litt sjef.
Ofte kan du gjøre den jobben som passer deg best.

Dugnadskomité

De fleste ønsker en effektiv dugnad. Da kan det lages en dugnadskomité. De bestemmer hvem som skal gjøre hva.

Dugnadskomiteen har også ansvaret for at deltakerne ikke utsettes for fare.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Et bord med papirer og kopper, og personer som planlegger noe.

Dugnadsplikt

Ordet dugnadsplikt kan virke som en selvmotsigelse. Dugnad skal vel være frivillig, og ikke en plikt?

Ordet «dugnadsplikt» brukes når noen virkelig trenger gratis hjelp. Da kan for eksempel idrettslaget spare penger. Og da kan de sette ned prisen på medlemskontingenten. Det betyr at flere kan ha råd til å være medlem i klubben.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Fotballtrener forklarer tre gutter hva de skal gjøre med ballen foran to oransje kjegler.

Frivillig arbeid = dugnad?

Hva er forskjellen på dugnad, frivillig arbeid og gratis arbeid?

Er du på jobb, da skal du få lønn.

Men det er ikke uvanlig at naboer slår seg sammen – i dugnad – og plukker søppel i nabolaget.

Hvis naboen din spør om du vil plukke søppel alene, hva svarer du da?

Eller at naboen din sier at du skal få penger for jobben.

Svarer du noe annet nå?

Ordene flyter litt i hverandre. Vi kan skille dem slik:

  • Frivillig arbeid er arbeid du gjør – uavhengig av andre – for noe du tror på, uten lønn.
  • Gratis arbeid er nettopp dét: arbeid uten lønn.
  • Dugnad handler i stor grad om at man sammen jobber både gratis – og frivillig – for fellesskapet.
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
En person vi kun ser overkroppen på gir penger til en vi kun ser hånda til.

Dugnad i andre land

Ordet «dugnad» er typisk norsk. Andre land har også dugnader. I Estland heter det «talgud». I Latvia heter det «talkot». På finsk heter det «talkoot».

«Barn raising»

På engelsk heter det ‘barn raising’.
Det betyr å bygge en låve sammen.

Bonden kan kalle naboene inn til dugnaden. Bonden selv bidrar med mat og drikke til alle.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Reisverket på en ny låve som bygges.

«Koronadugnad»

I 2020 kom korona til Norge. Myndighetene sa at alle måtte være med på en dugnad. Da skulle alle bruke munnbind, holde avstand og passe godt på hygienen.

Vanlig dugnad består av et felleskap. Under korona gjorde dugnaden til at mange ble isolerte. Samhold ble byttet ut med ensomhet.

Var det rett å bruke ordet «dugnad»? Tiltakene førte mennesker fra hverandre og ikke sammen. Eller var det rett bruk av ordet? Fikk vi økt samhold, tross fysisk avstand? Hva tenker du?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Ung mann stående på toget med munnbind.

Kilder:

  • Nordbø, Børge: dugnad i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. januar 2022 fra https://snl.no/dugnad

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images