Ekstremvær

Ekstremvær er rett og slett vær som er litt annerledes enn det normale: uventede haglskurer, alvorlige oversvømmelser og farlige hetebølger.

De fleste forskere mener at mer ekstremt vær skyldes det vi kaller global oppvarming. Når temperaturen på jorda blir høyere, er det større fare for mer ødeleggende og voldsomt vær. 

Catatumbo-lyn fra Venezia

Ulike typer ekstremvær

Støvstorm

Støvstormer oppstår i tørre områder der løs jord lett kan virvles opp av sterk vind. Vinden feier med seg bittesmå partikler, som slam, leire og støv. Alt dette blir til en stor, tett støvsky. Dårlig sikt gjør det umulig å kjøre bil. Støvstormer varer kanskje bare noen få minutter, men kan føre til alvorlige bilulykker.

Sandstorm

Skogbrann

Når kraftig tørke og varme tørker ut planter og trær på et sted, kan det starte branner som sprer seg raskt. Skogbrann kan oppstå på alle kontinenter, men ikke på Antarktis.

Skogbrann, Colorado

Skogbranner i Australia

Vinteren 2019-2020 var det mange ødeleggende skogbranner i Australia. Ifølge NRK døde 33 personer og over 2500 bolighus brant ned. I tillegg skal over én milliard dyr ha dødd. Blant disse opptil 25 000 koalaer. Som en følge av dette er arten nå truet.

Skogbrann skader

Lynflom

Lynflommer oppstår når lavt land oversvømmes raskt. Det kan komme av mye regn eller snøsmelting. Lynflommer kan oppstå som følge av tordenbyger som holder seg i et område, eller av storm.

De fleste flommer kommer når ekstremt mye regn får elvene til å flomme over. De kan også oppstå når springflo, det vil si høyvann, eller store bølger slår inn over land. Flom kan skade hus, forurense drikkevannet og spre sykdommer.

Oversvømmelse, Pacific Junction, Iowa

Hagl

Hagl oppstår i tordenskyer. Haglkorn er oftest på størrelse med en ert, men kan bli store som en golfball! De kan ødelegge avlinger, knuse vinduer og til og med skade mennesker.

Slik blir lyn til 

Hvis det blir det veldig varmt langs bakken vil den oppvarmede og fuktige luften stige opp. Når den kommer opp i høyden, kjøles luften ned og fukten blir til iskrystaller.

Iskrystallene begynner å falle nedover gjennom den oppstigende varme og fuktige luften.

Da oppstår statisk elektrisitet. Det betyr at elektriske ladninger forflyttes fra et objekt til et annet.

På denne måten blir skyene ladet opp negativt på bunnen og positivt på toppen. Samtidig blir bakken ladet med en positiv ladning. Lyn oppstår når spenningen mellom den negative og positive ladningen blir så stor at det oppstår en gnist i mellom dem.

Det er ikke bare skyer som forårsaker lyn og torden. Sandstormer, vulkanutbrudd og skogbranner kan også skape statisk elektrisitet i atmosfæren som kan fremkalle lyn.

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Lyn illustrert

Hetebølger

En hetebølge er en periode med uvanlig varmt eller fuktig vær – som fortsetter gjennom nettene – og som påvirker store områder. Hetebølgene kommer av et system med høyt atmosfærisk trykk (lufttrykk), der luft fra de øvre delene av atmosfæren synker nedover og roterer ut.

Når luften synker, blir den presset sammen, og dermed øker temperaturen. Den utgående strømmen av luft gjør det vanskelig for andre værsystemer å komme inn i området. Størrelsen og den lave hastigheten på den varme luften gjør at hetebølgen kan vare i dagevis eller ukevis. Mangelen på skyer betyr at det berørte området ligger under kraftig sollys. 

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Global oppvarming konsept

Tørke

Når det forsvinner mer vann enn det som kommer som regn, blir det tørke. Jorda tørker ut, grunnvannet synker og det regner ikke. Tørke kan ødelegge avlinger og gjøre det vanskelig for mennesker som er avhengige av jordbruk, fiske eller husdyr. Tørke kan føre til sult, krig og dødelige sykdommer. 

Ørken

I følge FN er det svært sannsynlig at det i hele verden har vært en samlet økning i antall varme dager og netter siden 1950. Samtidig har det i samme periode vært en samlet nedgang i antall kalde dager og netter.

FNs klimapanel regner det også som sannsynlig at det siden 1950 har blitt vanligere med hetebølger, ekstrem nedbør og flom i mer enn halvparten av landområdene som vi har målinger for.

For å si noe sikkert om ekstremvær er man svært avhengig av å ha et godt nettverk av målestasjoner som dekker flere steder i verden. Mange steder finnes det ikke slike målestasjoner, og derfor kan vi bare si noe om de stedene som vi har kunnskap fra.

Fordi ekstremvær ofte treffer svært lokalt, vil det også være vanskelig å overføre denne kunnskapen til større områder.

Down arrow

1 / 3

Down arrow
Ekstrem vær

Kilder:

  • Ekstremvær (2015)
    Orage Forlag
     AS
  • Vår fantastiske planet (2017)
    Orage Forlag AS