Big bang
Verdensrommet er ufattelig stort. Man vet ikke helt sikkert hvordan det oppstod.
Mange forskere har kommet frem til at verdensrommet og vårt solsystem ble til etter en kraftig eksplosjon. Dette kalles for «Big bang», og det skjedde for 14 milliarder år siden. Etter hvert samlet støv og gass seg til planeter, måner og stjerner.
Jorda oppstår
I begynnelsen var jorda en glødende kule. Etter hvert ble jorda kaldere, og overflaten størknet. Da fikk vi en jordskorpe, og vanndampen ble til hav.
Stjerner og planeter
I verdensrommet er det mange stjerner og planeter. Jorda er en planet, og sola er en stjerne. Sola står stille, men jorda beveger seg i bane rundt sola.
Solsystem
Det er flere planeter som går i bane rundt sola. Til sammen kaller vi dette for solsystemet. Det er gravitasjon (tyngdekraften) som gjør at planetene går i bane rundt sola. Den samme kraften gjør at vi holder oss på jorda og ikke flyr ut i verdensrommet. Gravitasjon er en usynlig kraft som påvirker alt i solsystemet og på jorda.
Galakser
En samling av stjerner og planeter kalles en galakse. Det finnes mange galakser i verdensrommet. Vår galakse kalles Melkeveien.
1 / 4
Planetene i solsystemet
Jorda er en av åtte planeter i solsystemet. Nærmest sola finner vi steinplanetene Merkur og Venus. Jorda er den tredje planeten regnet fra sola, og den kalles «den blå planeten». Navnet har den fått fordi jorda består av mye hav.
Den fjerde steinplaneten er Mars, og den kalles for «den røde planeten». Utenfor Mars finner vi gassplanetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. En gassplanet består av gass og har derfor ikke fast overflate.
Saturn kjenner man lett igjen på ringene rundt planeten, og Jupiter er den aller største av planetene.
Tidligere ble Pluto regnet som den ytterste planeten, men i 2006 mistet den status som planet.
1 / 2
Sola er en stjerne
Sola er en stjerne, og den er ufattelig varm. Den befinner seg hele 150 millioner kilometer fra jorda. Sola gir oss lys og varme, og sørger for at vi har flytende vann på jorda.
Jorda roterer rundt seg selv, samtidig som den går i bane rundt sola. Dette gjør at vi får natt og dag. Hvis jorda ikke hadde rotert, ville vi hatt én dag og én natt i året. Begge ville vært på et halvt år.
De gangene vi er nærmest sola, får vi sommer. Andre ganger er vi lenger fra, og da får vi vinter.
Månen
Månen er en stor steinkule. Den går i bane rundt jorda, men vi ser alltid samme side av månen. Det kan se ut som om månen lyser, men det er sola som skinner på den. Hvor mye vi ser av månen, avhenger av hvilken vinkel sollyset treffer overflaten. Dette kaller vi for månefaser.
Det er ingen som kan bo på månen, men månen er det eneste stedet i verdensrommet, utenom jorda, hvor et menneske har satt sin fot.
Amerikanerne og russerne konkurrerte om hvem som kom til månen først. Det ble kalt for romkappløpet. Til slutt var det amerikaneren Neil Armstrong som var førstemann, og det skjedde i 1969.
Da han satte foten på månen, sa han de berømte ordene: «That’s one small step for a man, one giant leap for mankind.» («Det er et lite steg for et menneske, et stort sprang for menneskeheten.»)
1 / 4
Jorda
Jorda går i bane rundt sola, og det tar omtrent ett år. Fordi jorda står litt på skrå, vil noen steder av jordkloden være nærmere sola enn andre. Dette gir oss årstider.
De som bor ved ekvator, har omtrent samme avstand til sola hele året. De har derfor ikke årstider på samme måte som Norge.
Jorda roterer også rundt seg selv, og det tar omtrent 24 timer. Dette gir oss natt og dag. Når det er dag på den ene siden av jorda, er det natt på den andre siden.
Når du reiser, må du ofte stille klokka frem eller tilbake. Det er fordi jorda er delt inn i 24 tidssoner. Tidssonen vi kaller 0 ligger i Greenwich utenfor London. Norge ligger én tidssone bak Greenwich. Reiser du til Storbritannia, må du derfor stille klokka én time tilbake.
Hvis du reiser rett nord- eller sydover, trenger du ikke stille klokka.
Både månen og sola påvirker havområdene på jorda. Vi får det vi kaller flo og fjære. Ved flo sjø er vannstanden høy, og ved fjære er vannstanden lav.
1 / 4
Kilder:
- Grøn, Øyvind; Elgarøy, Øystein: big bang i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. februar 2022 fra https://snl.no/big_bang
- Ringnes, Truls: Melkeveien i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. februar 2022 fra https://snl.no/Melkeveien
- Ringnes, Truls; Hammerstrøm, Maria; Aksnes, Kaare: solsystemet i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. februar 2022 fra https://snl.no/solsystemet
- Engvold, Oddbjørn: Sola i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. februar 2022 fra https://snl.no/Sola
- Aksnes, Kaare; Hammerstrøm, Maria: Månen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. februar 2022 fra https://snl.no/Månen
Bilde- og videorettigheter:
-
Getty images
-
Getty images
-
Getty images
-
Getty images
-
Getty images
-
Getty images
