Big bang

Verdensrommet er ufattelig stort, og man vet ikke helt sikkert hvordan verdensrommet oppstod.

Mange forskere har kommet frem til at verdensrommet og vårt solsystem ble til etter en kraftig eksplosjon. Dette kalles for «Big bang», og det skjedde for omtrent 14 milliarder år siden. Etter hvert samlet støv og gass seg, og dette ble til planeter, måner og stjerner.

Big bang

Jorda oppstår

I begynnelsen var jorda en glødende kule. Etter hvert ble jorda kaldere, og overflaten størknet. Da fikk vi en jordskorpe, og vanndampen ble til hav.

Stjerner og planeter

I verdensrommet er det mange stjerner og planeter. Jorda er en planet, og sola er en stjerne. Sola står stille, men jorda beveger seg rundt sola. Vi sier den går i bane rundt sola.

Solsystem

Det er flere planeter som går i bane rundt vår sol, og til sammen kaller vi dette for vårt solsystem. Det er gravitasjon (tyngdekraften) som gjør at planetene går i bane rundt sola, og det er gravitasjon som gjør at vi holder oss på jorda og ikke flyr ut i verdensrommet. Gravitasjon er en usynlig kraft som alt i solsystemet og på jorda påvirkes av.

Galakser

En samling av stjerner og planeter kalles en galakse. Det finnes mange galakser i verdensrommet. Vår galakse kalles Melkeveien.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Planetene i solsystemet

Jorda er en av de åtte planetene i vårt solsystem. Nærmest sola finner vi steinplanetene Merkur og Venus. Jorda er den tredje planeten regnet fra sola, og den kalles «den blå planeten». Navnet har den fått fordi jorda består av mye hav.

Den fjerde steinplaneten er Mars, og den kalles for «den røde planeten». Utenfor Mars finner vi gassplanetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. En gassplanet består av gass og har ikke fast overflate.

Saturn kjenner man lett igjen på ringene rundt planeten, og Jupiter er den aller største av planetene.

Tidligere ble Pluto regnet som den ytterste planeten, men siden 2006 har den blitt regnet som en dvergplanet.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Solsystemet

Sola er en stjerne

Sola er en stjerne, og den er ufattelig varm. Sola befinner seg hele 150 millioner kilometer fra jorda. Sola gir oss lys og varme, og sørger for at vi har flytende vann på jorda. Det er viktig å ha flytende vann for at planter, dyr og mennesker skal kunne leve på jorda.

Jorda roterer rundt seg selv, samtidig som den går i bane rundt sola. Dette gjør at vi får natt og dag. Hvis jorda ikke hadde rotert, ville vi hatt én dag og én natt i året. Begge ville vært på et halvt år.

De gangene vi er nærmere sola, får vi sommer. Andre ganger er vi lenger fra, og da får vi vinter.

Månen

Månen er en stor steinkule. Den går i bane rundt jorda, men vi ser alltid samme side av månen. Det kan se ut som om månen lyser, men det er egentlig sola som skinner på månen. Hvor mye vi ser av månen, avhenger av hvilken vinkel sollyset treffer overflaten. Dette kaller vi for månefaser.

Det er ingen som kan bo på månen, men månen er det eneste stedet i verdensrommet, utenom jorda, hvor et menneske noen gang har satt sin fot.

Amerikanerne og russerne konkurrerte om hvem som kom til månen først, og det ble kalt for romkappløpet. Til slutt var det amerikaneren Neil Armstrong som var førstemann, og det skjedde i 1969.

Da han satte foten på månen, sa han de berømte ordene: «That’s one small step for a man, one giant leap for mankind» (på norsk: «Det er et lite steg for et menneske, et stort sprang for menneskeheten»).

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Jorda

Jorda går i bane rundt sola, og det tar omtrent et år. Fordi jorda står litt på skrå, vil noen steder av jordkloden være nærmere sola enn andre. Dette gir oss årstider. Jo nærmere man kommer polområdene i nord og syd, jo større forskjeller er det på årstidene.

De som bor ved ekvator, som er på midten av jordkloden, har omtrent samme avstand til sola hele året, og de har derfor ikke årstider på samme måte som vi har det i Norge.

Jorda roterer også rundt seg selv, og det tar omtrent 24 timer. Dette gir oss natt og dag. Når det er dag på den ene siden av jorda, er det natt på den andre siden.

Du har kanskje måttet stille klokka frem eller tilbake når du har reist på ferie. Det er fordi jorda er delt inn i 24 tidssoner. De går mot øst og vest fra Greenwich, som ligger ved London. Hvis du reiser rett nord- eller sydover, trenger du ikke stille klokka. Norge ligger én tidssone bak Greenwich, så hvis du reiser til Storbritannia, må du stille klokka en time tilbake.

Både månen og sola påvirker havområdene på jorda og gjør at vi får flo og fjære. Ved flo sjø er vannstanden høy, og ved fjære er vannstanden lav.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
globus

Kilder:

  • Grøn, Øyvind; Elgarøy, Øystein: big bang i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. februar 2022 fra https://snl.no/big_bang
  • Ringnes, Truls; Hammerstrøm, Maria; Aksnes, Kaare: solsystemet i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. februar 2022 fra https://snl.no/solsystemet
  • Engvold, Oddbjørn: Sola i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. februar 2022 fra https://snl.no/Sola
  • Aksnes, Kaare; Hammerstrøm, Maria: Månen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. februar 2022 fra https://snl.no/Månen

Bilde- og videorettigheter:

  1. Getty images
  2. Getty images
  3. Getty images
  4. Getty images
  5. Getty images
  6. Getty images