Big bang

Verdensrommet er ufattelig stort. Ingen vet helt sikkert hvordan det oppstod.

Mange forskere mener at verdensrommet og vårt solsystem ble til etter en kraftig eksplosjon. Dette kalles for «Big bang», og det skjedde for 14 milliarder år siden. Etter hvert samlet støv og gass seg til planeter og stjerner.

Big bang

Jorda oppstår

I begynnelsen var jorda en glødende kule. Etter hvert ble jorda kaldere, og overflaten størknet. Da fikk vi en jordskorpe, og vanndampen ble til hav.

Stjerner og planeter

I verdensrommet er det mange stjerner og planeter. Jorda er en planet, og sola er en stjerne. Sola står stille, men jorda går i bane rundt sola.

Solsystem

Det er flere planeter som går i bane rundt sola. Til sammen kaller vi dette for solsystemet. Det er gravitasjon (tyngdekraften) som gjør at planetene går i bane rundt sola. Den samme kraften gjør at vi holder oss på jorda, og ikke flyr ut i verdensrommet. Gravitasjon er en usynlig kraft som holder solsystemet sammen.

Galakser

En samling av stjerner og planeter kalles en galakse. Det finnes mange galakser i verdensrommet. Vår galakse kalles Melkeveien.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Planetene i solsystemet

Jorda er en av åtte planeter i solsystemet. Nærmest sola finner vi steinplanetene Merkur og Venus. Jorda er den tredje planeten, og den kalles «den blå planeten». Navnet har den fått på grunn av alt havet.

Den fjerde steinplaneten er Mars, og den kalles for «den røde planeten». Utenfor Mars finner vi gassplanetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. En gassplanet består av gass og har ikke fast overflate.

Tidligere ble Pluto regnet som den ytterste planeten. I 2006 ble den ikke lenger regnet som en planet.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Solsystemet

Sola er en stjerne

Sola er en stjerne, og den er ufattelig varm. Den befinner seg 150 millioner kilometer fra jorda. Sola gir oss lys og varme, og sørger for at vi har flytende vann på jorda.

Jorda roterer rundt seg selv, samtidig som den går i bane rundt sola. Dette gjør at vi får natt og dag. Hvis jorda ikke hadde rotert, ville vi hatt én dag og én natt i året. Begge ville vært på et halvt år.

De gangene vi er nærmest sola, får vi sommer. Andre ganger er vi lenger fra, og da får vi vinter.

Månen

Månen er en stor steinkule. Den går i bane rundt jorda. Det kan se ut som om månen lyser, men det er sola som skinner på den. Hvor mye vi ser av månen, avhenger av hvilken vinkel sollyset treffer overflaten. Dette kaller vi for månefaser.

Månen er det eneste stedet i verdensrommet, utenom jorda, som mennesker har satt fotspor. Hvor tror du det blir neste gang?

Amerikanerne og russerne konkurrerte om hvem som kom til månen først. Det ble kalt romkappløpet. Til slutt var det amerikaneren Neil Armstrong som var førstemann, og det skjedde i 1969.

Da han satte foten på månen, sa han de berømte ordene: «That’s one small step for a man, one giant leap for mankind» («Det er et lite steg for et menneske, et stort sprang for menneskeheten»).

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Jorda

Jorda går i bane rundt sola, og det tar omtrent ett år. Fordi jorda står litt på skrå, vil noen steder være nærmere sola enn andre. Dette gir oss årstider.

Ekvator ligger som et «belte» rundt midten av jorda. De som bor der har omtrent samme avstand til sola hele året. Derfor er det ikke årstider som i Norge.

Jorda roterer også rundt seg selv, og det tar omtrent 24 timer. Dette gir oss natt og dag. Når det er dag på den ene siden av jorda, er det natt på den andre siden.

Når vi reiser, må vi ofte stille klokka frem eller tilbake. Det er fordi jorda er delt inn i 24 tidssoner. Tidssone 0 ligger i Greenwich utenfor London. Norge ligger én tidssone bak Greenwich. Derfor må du stille klokka én time tilbake hvis du reiser til Storbritannia. Hvis du reiser rett nord- eller sydover, trenger du ikke stille klokka.

Både månen og sola påvirker havet på jorda. Vi kaller det flo og fjære. Ved flo sjø er vannstanden høy, og ved fjære er vannstanden lav.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
globus

Kilder:

  • Grøn, Øyvind; Elgarøy, Øystein: big bang i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. februar 2022 fra https://snl.no/big_bang
  • Ringnes, Truls; Hammerstrøm, Maria; Aksnes, Kaare: solsystemet i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. februar 2022 fra https://snl.no/solsystemet
  • Engvold, Oddbjørn: Sola i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. februar 2022 fra https://snl.no/Sola
  • Aksnes, Kaare; Hammerstrøm, Maria: Månen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. februar 2022 fra https://snl.no/Månen

Bilde- og videorettigheter:

  1. Getty images
  2. Getty images
  3. Getty images
  4. Getty images
  5. Getty images
  6. Getty images