En million arter i fare!
Visste du at over en million arter står i fare for å bli utryddet på jorda? Bare i Norge trues over 2700 arter. Hvorfor forsvinner dyr og planter, og hva betyr det for det biologiske mangfoldet?
📷 Papegøyerørsoppen er en kritisk truet art i Norge.
Papegøyerørsopp
Biologisk mangfold
På jorda har vi et rikt dyre- og planteliv. Det finnes bitte små insekter, enorme dyr i havet og millioner av grønne planter. Dette kaller vi et biologisk mangfold.
Men mange av artene forsvinner. De forsvinner raskere enn noen gang tidligere i historien. FN har regnet ut at en million arter er i fare. Hovedgrunnen er menneskene.
Alle taper på at dyr og planter forsvinner
Alle taper på at det biologiske mangfoldet forsvinner. Mennesket får et stort problem med matproduksjon, og vi kan få problemer med tilgang til vann. Klimaet forandres, og risikoen for pandemier øker.
1 / 2
Insekthus i en hage bygd av naturlige materialer fra naturen
Rapport fra FN
FNs naturpanel ble opprettet i 2012 for at forskere og politikere sammen skulle løse klimaproblemene. I den siste rapporten fra FNs naturpanel kan vi lese om klimaendringer de siste femti årene. Rapporten er basert på tusenvis av dokumenter fra hele verden.
Nå har FNs naturpanel sagt fra at det haster å forandre måten vi bruker jorda på.
Hele jordkloden påvirkes
Forskerne så at bestandene av dyr og planter blir mindre over hele kloden. Antall fugler, pattedyr, reptiler og amfibier har blitt mer enn halvert siden 1970. I dag har vi åtte millioner arter på jorda. Flere hundre tusen av disse artene står i fare for å dø ut.
Alt henger sammen med alt i naturen. Med det menes at naturen over hele jordkloden påvirkes. Naturen følger ikke landegrensene. Hvis regnskogen hogges ned i Amazonas, får dette konsekvenser for alle!
1 / 2
Sjøku svømmer i Crystal river, Florida
De viktige insektene
Å utrydde insekter er en katastrofe for jorda.
Mange dyr lever av å spise insekter, og insektene er viktige for vår matproduksjon.
Insektene tar med seg pollen fra blomst til blomst, og slik blir de befruktet. Uten befruktning får vi verken frukt eller bær. 75 prosent av verdens matproduksjon er avhengig av at insektene sprer pollen.
Det er liv under bakken
Vi legger kanskje ikke så godt merke til livet under bakken. I jorda lever det millioner av bitte små dyr og sopp som vi kaller nedbrytere. Disse artene bryter ned organisk materiale som løv, kvister og døde dyr. Dette blir mat til nye planter. Hvis vi mister dette mangfoldet, vokser planter og trær dårligere.
1 / 2
Termitter bygger et rede under et tre
Plantelivet
En av fire planter på kloden står i fare for å bli utryddet. Du kan finne en oversikt over arter som er truet i Norge hos Artsdatabanken. Vi er helt avhengig av å ha planter rundt oss. Planter og trær gjør at vi får oksygen å puste i. Det at planter og trær gjør om karbondioksid og vann til oksygen og næring, kalles fotosyntesen.
Jord- og leirskred
Plantene lager ikke bare oksygen, men holder jorda på plass ved hjelp av røttene sine. Dersom mange planter og trær forsvinner, kan mye av matjorda bli skylt bort når det regner. Det igjen kan føre til jord- og leirskred.
1 / 2
Villgress på fjellet i solnedgang
Fremmede arter
Arter som ikke naturlig hører hjemme i et område, kan fortrenge de artene som er der. I Norge har vi sett hvordan brunsneglen utkonkurrerer andre sneglearter og ødelegger blomster og planter. Dyr som vanligvis spiser snegler, liker ikke brunsnegler. Det betyr at disse dyrene får mindre mat.
Stillehavsøsters
De siste somrene har stillehavsøstersen slått seg ned i den norske skjærgården. Der fortrenger den andre arter, og ødelegger mye for dem som skal bade. Den har nemlig superskarpe skjell som er vonde å tråkke på!
1 / 2
Brunsnegler i en brun plastikboks i en hage
Utryddelse er naturlig
Det er ikke noe nytt at arter forsvinner. Sånn har det alltid vært. Vi kan finne fossiler av dyr som har levd tidligere, og som nå er utdødd. Det nye er at artene utryddes raskere enn før. Tidligere skjedde utryddelsen over millioner av år. Nå skjer det i løpet av noen hundre år. Siden 1500-tallet har 570 plantearter og 700 dyrearter over hele verden blitt utryddet.
📷 Av det nordlige stumpneshornet finnes det bare 2 eksemplarer igjen på planeten. Det er en mor med sin datter. Tidligere fantes de i tusentalls i Sentral-Afrika.
Stumpnesehornmamma og kalv på den afrikanske savannen
Flere pandemier
Mennesker bruker mer og mer av naturen. Ikke minst for å dyrke mat, men også for å bygge bolighus. Da kommer vi tettere på dyrelivet. Det igjen kan føre til flere pandemier. Virus kan smitte fra ville dyr til våre husdyr, og deretter til mennesket. Covid-19 er et eksempel på et slikt virus.
Farlig smitte fra mindre dyr
Når vi trenger oss inn i villmarken, er det ofte de store dyrene som forsvinner. Da blir det færre store dyr som spiser mindre dyr. Det blir derfor flere av de mindre dyrene, og det er ofte disse som kan spre dødelige virus. Det kan være flaggermus, rotter og andre gnagere.
1 / 2
Flaggermus hengende i et tre
Hvordan påvirker mennesker det biologiske mangfoldet?
FNs rapport viser til fem hovedårsaker til at mennesker påvirker det biologiske mangfoldet.
• Vi bruker større deler av naturen
• Vi utnytter planter og dyr
• Vi er med på å endre klimaet
• Vi forurenser naturen
• Vi innfører og sprer fremmede, skadelige arter
London skyline dekket med trær
Vi bruker mer av naturen
Alle dyr og planter lever i det vi kaller habitater. Når disse områdene blir mindre og færre, sliter dyr og planter med å overleve. Jorda har ikke lenger så mange områder med villmark. Store havområder blir også overtatt av mennesker. Ikke minst gjennom store oppdrettsanlegg og oljeplattformer. Og vi må ikke glemme all plasten som havner i havet. De fleste elver og innsjøer blir forurenset av dyrehold og jordbruk.
Mennesker overtar naturen
Mennesket har forandret 75 prosent av alt land som ikke er dekket av is. Tenk at mennesket tar så mye plass! Det er allerede ryddet nok land til å sikre den produksjonen vi trenger. Likevel ryddes enda mer land. Hva tror du skjer med dyrene som har bodd i disse områdene?
1 / 2
Oppdrettsanlegg i Lofoten
Rydding av skog
Mye av årsaken til at store mengder skog ryddes hvert år, er etterspørsel etter ting vi kan kjøpe. I vår del av verden ønsker vi både billige varer og svært dyre varer. Begge deler går på bekostning av skogen. For å dekke etterspørselen produseres mye av dette på en lite bærekraftig måte. Det betyr at produksjonen gjør stor skade på naturen.
Dyrking av planter fører til tap
Over 10 prosent av jordas overflate brukes til å dyrke mat og andre varer vi trenger. I de områdene forsvinner dermed andre arter. Mye av det vi produserer er soya, kakao, kaffe, palmeolje og storfekjøtt.
1 / 2
Fugleperspektiv av tropisk skog som blir hugget ned
Kvegdrift
Kveg er det pattedyret det finnes flest av i verden. Over halvparten av alle pattedyr er kveg. Ville dyr utgjør bare 4 prosent. Mennesker utgjør 36 prosent av alle pattedyr. Det er derfor mange kuer på jorda! En fjerdedel av isfritt land blir derfor brukt som beitemark for kveget. Hva kunne beiteområdene vært brukt til hvis det ble mindre kvegdrift?
Kveg på et jorde
Overfiske
Når vi fisker mer enn havet tåler, kalles det overfiske. Dette har økt drastisk de siste 40 årene. Dermed blir det færre fisk i havet, og bestanden trues av utryddelse. I 2015 ble en tredjedel av alt fiske utført over bærekraftig nivå. Det betyr at vi fisket mye mer enn det fiskebestanden tåler.
Industriell fisking. Store mengder fisk fanget i garn
Havet tømmes
Mennesker fisker for mye fisk. Det fører til at andre arter står i fare fordi de ikke får tak i nok mat.
For å sikre livet i havet har man noen steder satt grenser på antall fisk man kan fiske. Dette kalles fiskekvoter. Andre ganger er det forbudt å fiske i enkelte områder. Likevel er det noen som fisker ulovlig, enten fordi de trenger mat eller vil tjene penger.
Mengder av fisk på en båt
Jakt på truede arter
Mange tjener milliarder av kroner på å selge sjeldne arter. Ikke minst sjeldne dyr. Jo færre gjenlevende dyr av en art, desto større gevinst. Som eksempler på dette er jakten på neshorn og elefanter – bare for å få tak i horn og støttenner. Tiger og løve er også utsatte dyr for slik jakt. Dyr i havet er også truet. Der jakter man på hai bare for å tak i haifinnene. Disse brukes blant annet til suppe.
En flokk elefanter i Serengenti
Tjener penger på gammel overtro
Mange, spesielt i asiatiske land, tror at horn og støttenner kan hjelpe mot alvorlige sykdommer. Dette er i de fleste tilfeller bare gammel overtro, og en del av kultur og tradisjoner i enkelte områder. De som selger slike produkter, kan tjene masse penger.
Elfenbenornamenter
Forbruk og forurensing
Det er vanskelig å løse den globale krisen som FNs naturpanel peker på. Vi har nemlig et økende behov for alt som finnes i naturen. Det handler ikke bare om at vi har blitt flere mennesker på jorda. Vi forbruker mye mer enn før. Mange av fabrikkene forurenser luft, vann og jord. Forurensning bidrar også til tap av biologisk mangfold.
Giftstoffer
Giftstoffer som havner ut i naturen, sprer seg når dyr spiser hverandre. Og til slutt får vi mennesker giften i oss. I verste fall kan vi dø av det, men det kan også føre til at vi ikke kan få barn. De siste årene har vi sett at plast fungerer som en «gift» i naturen, ikke minst i havet.
1 / 2
Mikroplast i en skje
Klimaendringer
Klimaendringer er ikke bra for noen. Verden blir varmere, og havet forurenses av plast. Mange land forsøker å begrense utslipp og forurense mindre, men det tar lang tid å snu utviklingen. Målet er å ikke øke den globale temperaturen med mer enn 2 grader. Det høres lite ut, men er helt avgjørende for klimaet.
Stor trussel for planter og dyr
Klimaendringer gjør at dyrene får det vanskelig. De finner mindre mat, får færre unger og må stadig flytte på seg. Høyere temperatur fører til at enkelte dyr ikke kan overleve i sine naturlige habitater. De må reise til områder som er kaldere. Men til slutt er det ingen steder igjen som er kalde nok. Klimaendringer kan være den største trusselen for dyr og planter.
1 / 2
Isbjørn på isflak
Så hva kan vi gjøre?
Forskere peker på noen endringer som må til. Land må investere mer i fornybare energikilder som sol og vind. Det må lages miljølover som gir kraftige bøter hvis de brytes. Land kan forby import av varer som ikke er produsert bærekraftig. Da stiller alle leverandører likt, og de må omstille seg.
Hva vil du gjøre?
Vi må forstå at naturen har en pris. Vi må betale hva det koster. Vi har ikke råd til å la være. Det finnes bare én jordklode vi kan leve på. Internasjonalt samarbeid må til for å redde klimaet. Alle kan bidra med noe. Sammen kan vi gjøre mye. Ikke minst redusere forbruket vårt.
Hva vil du gjøre med ditt forbruk?
1 / 2
Innsjøer formet som fotavtrykk i en grønn skog.
Kilder:
- ipbes.net (01.11.22): Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services
https://ipbes.net/global-assessment
- fn.no (01.11.22): Menneskelig aktivitet truer eksistensen til én million arter
https://www.fn.no/nyheter/fns-naturpanel-menneskelig-aktivitet-truer-eksistensen-til-en-million-arter
- miljodirektoratet.no (01.11.22): Truede arter i Norge
https://miljostatus.miljodirektoratet.no/Truede-arter/
- wwf.no (01.11.22): Nesehorn
https://www.wwf.no/dyreleksikon/neshorn?utm_source=1400&gclid=Cj0KCQjwjIKYBhC6ARIsAGEds-JYXwllJsdShgsKsrqkshn6LOfhw_lBxVPhLvKdAewuJfxUjodXgfIaAhyZEALw_wcB
- Frafjord, Karl: skjelldyr i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 1. november 2022 fra https://snl.no/skjelldyr
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
