Har vi sluttet å utvikle oss?
Alle mennesker som lever i dag stammer fra én kvinne som levde i Øst-Afrika for rundt 200 000 år siden. Forskerne kaller henne Eva, og hennes arvestoff finnes fortsatt i alle cellene våre. På Evas tid fantes det få mennesker, og bare hennes etterkommere er igjen i dag. Litt etter litt har de spredt seg over hele kloden. Selv om vi altså har fordelt oss utover hele verden, er vårt arvestoff overraskende likt. Det er ingen tydelige skiller mellom folk på ulike kontinenter, eller ulike etniske grupper. Det er faktisk større genetiske forskjeller mellom sjimpanser. Siden vi er så like, undrer noen på om vi faktisk har sluttet å utvikle oss.
Menneskets evolusjon med et menneske med smarttelefon
Noen egenskaper favoriseres
For at evolusjon skal finne sted, må det bli født flere individer enn dem som overlever. Individene må være forskjellige, og forskjellene må være arvelige. De arvelige egenskapene overføres fra foreldre til barn. Noen egenskaper er bedre tilpasset omgivelsene enn andre. Individer med slike egenskaper har større sjanser for å vokse opp og få barn, og da går disse egenskapene videre til neste generasjon.
Prosessen av hvordan en solsikke blomstrer
Nye egenskaper
Nye egenskaper kommer inn i befolkningen på tre ulike måter.
Mutasjon
Når vi lager kjønnsceller som blir til barn, kopieres arvestoffet vårt, og barnet får en blanding av mors og fars gener. Men når arvestoffet kopieres, hender det at det sniker seg inn små feil. Slike feil kalles mutasjoner. Noen slike mutasjoner merkes ikke. Andre kan gi nye, gode egenskaper, mens andre igjen kan gi dårlige egenskaper.
Genflyt
Nye egenskaper kan også komme inn i en befolkning med arvestoff fra andre folkegrupper. Hvis to folkegrupper lever atskilt i mange år, vil de utvikle seg forskjellig. Hvis de så kommer sammen igjen og deler arvestoff, får vi nye kombinasjoner av arvelige egenskaper. Dette kalles genflyt.
Reproduksjon
En baby får gener fra begge foreldrene, og slik settes nye blandinger av gener sammen. Men mennesket er en ung art. Vi formerer oss sakte i forhold til mange andre dyr, og det er grenser for hvor mange nye egenskaper som oppstår i befolkningen på noen få hundre tusen år. Ditt arvestoff skiller seg bare 0,1 prosent fra mitt. Selv om vi ser ulike ut, har hele menneskeheten nære genetiske bånd.
1 / 3
Miljø og naturlig utvalg
Arv og biologi er imidlertid ikke det eneste som utvikler oss. Også miljøet spiller en stor rolle. For at nye egenskaper skal gå i arv, må de øke vår sjanse til å overleve. Hvis et individ har egenskaper som gjør at det overlever bedre og får flere barn enn andre, har dette individets gener bedre sjanser til å gå i arv til neste generasjon.
Naturforskeren Charles Darwin kalte det naturlig utvalg eller «survival of the fittest». Dette betyr at det gjelder å ha egenskaper som gjør at du kan utnytte de omgivelsene du er i på best mulig måte. Når omgivelsene endrer seg, blir kanskje andre gener nyttigere i det nye miljøet. Den best tilpassede, er den som klarer seg best. Det er her menneskets utvikling blir komplisert. Gjennom kultur, vitenskap og teknologi endrer vi stadig omgivelsene våre, og slik påvirker vi naturen og biologiens rolle.
1 / 2
Charles Darwin illustrasjon
Fra Eva til Lucy
Våre menneskeliknende forfedre var helt avhengige omgivelsene de levde i. Tenk på Lucy, den fossile Australopithecus afarensis-kvinnen som levde for 3,2 millioner år siden. Hun hadde apeliknende trekk, deriblant en stor kjeve, lange armer og pels, men hun gikk på to bein. Hun levde i trærne, men omgivelsene var i endring – trærne forsvant, og Lucy tilbrakte mer og mer tid på bakken. Egg funnet i nærheten av henne tydet på at hun hamstret mat.
Mellom Lucy og Eva ble forfedrene våre tvunget ut av skogene og ut på slettene på grunn av klimaendringer. De måtte vandre under stekende sol for å overleve, og kroppshåret ble en plage. Naken hud og evnen til å svette for å kvitte seg med kroppsvarme, ble en fordel. Press fra omgivelsene tvang genene til forfedrene våre til å endre seg.
♦ Les hele artikkelen om Lucy her
1 / 2
Ape, Lucy
Hjernen utvikler seg
Gjennom reproduksjon, mutasjoner og genflyt utviklet mennesket med tiden større hjerne, mindre kjeve og mer avanserte sosiale grupper. Vi lærte å lage ild og fant opp verktøy, og etter hvert som vi ble smartere, forandret vi omgivelsene mer og mer. Dette forandret alt. Da jordbruket oppsto for rundt 10 000 år siden, endret historien vår seg igjen drastisk, og med det genene også. Plutselig kunne vi dyrke vår egen mat etter behov, like ved hjemmet.
Endringer i menneskekroppen
Forskere ved Harvard-universitetet i USA har undersøkt gener fra 230 personer som levde for mellom 8500 og 2300 år siden, og funnet flere spennende forskjeller i kroppshøyde, stoffskifte og hudfarge.
For eksempel dukket det for rundt 4000 år siden opp en mutasjon som gjorde at voksne mennesker kunne fordøye melk. Lys hud ble vanligere, noe som kan komme av at folk spiste mer planter og fikk i seg mindre D-vitamin. Immunforsvaret endret seg også, så det ble mulig for folk å leve tettere innpå hverandre.
1 / 2
Kunnskap og kultur endrer omgivelsene våre
Hos mennesket er det altså ikke bare genene som går i arv. Vi overfører også kulturen vår til etterkommerne våre. Kulturen har hjulpet oss å tilpasse oss. Vi har lagd klær og bygd hus, dyrket planter og temmet dyr for å skaffe oss god tilgang til mat.
Vi har bygd båter, biler og fly for å utforske verden. Vi har funnet opp medisiner mot skader og sykdommer. Vi kan til og med overleve i verdensrommet. Vi har gjort omgivelsene trygge og redusert påkjenningene som presser andre arter til å forandre seg over tid. Kunnskap og kultur endrer omgivelsene og dermed også hva som driver utviklingen vår videre. Spørsmålet er hvordan slik vi lever i dag vil påvirke vår arts utvikling inn i framtida.
1 / 2
Vrakgods fra evolusjonen
Kroppen vår har spor av tidligere egenskaper vi ikke trenger lenger.
Øremuskler
Muskler rundt ørene hjelper katter og hunder å rette ørene mot lyder. Noen mennesker kan «vifte» med ørene, men det er ikke særlig nyttig for oss lenger.
Armmuskel
Dette er en underarmsmuskel som er blitt overflødig, siden vi ikke lenger klatrer i trærne. 14 prosent av alle mennesker mangler den helt.
Blindtarm
Selv om vi ikke trenger blindtarmen for å overleve, er den kanskje ikke helt unyttig. Den kan ha betydning for sunne tarmbakterier.
Vomeronasalorgan
Mange dyr bruker dette organet til å gjenkjenne kjemiske stoffer. Vi vet ikke om det fortsatt fungerer hos oss.
Visdomstenner
Fire ekstra jeksler var nyttige for forfedrene våre, som hadde større munn og grovere kosthold. Vi trenger dem ikke, og noen mangler dem helt.
Halebein
Menneskefosteret har hale, men den blir borte før fødselen. Vi sitter igjen med et kort halebein.
1 / 4
Vrakgods fra evolusjonen, en illustrasjon av hva Kroppen vår har spor av tidligere egenskaper vi ikke trenger lenger
Kilder:
- Historien om mennesket junior (2020)
Orage Forlag AS
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
