Hva er fantasi?

Kan du se for deg en lilla drage som kjører trehjulssykkel? Ingen andre dyr på jorda kan se for seg noe slikt. Inni hodet ditt kan du dele opp bilder av ting du har sett før, og sette sammen bitene til noe helt nytt. Sett sammen en øgle og en fugl, og vips så har du en drage. Tenk på fargen til en lilla blomst, så kan du farge dragen. Dette er bare mulig fordi vi kan fantasere. Men vi har ikke alltid hatt denne evnen.

Forskjellige dyr samlet i en kollasj

Menneskehjernen har vokst

Da mennesker vandret ut av Afrika for rundt 100 000 år siden, brukte de fortsatt de samme enkle verktøyene som forfedrene sine. Det skulle ta enda 60 000 år før menneskets fantasi begynte å utvikle seg i raskt tempo. Det som skjedde i mellomtiden, var at menneskets hjerne vokste seg større. Områdene i hjernen som styrer språk og tolking av det man ser, begynte å jobbe sammen. Forskere tror at det var dette som førte til at vi utviklet fantasien vår.

Ung kvinne flyr

Hva skjer egentlig når vi bruker fantasien?

Hver gang vi ser en sykkel, blir bestemte celler i hjernen aktivert, og hjernen lærer å kjenne igjen dette som en sykkel. For å hente frem bildet av en sykkel, aktiverer hjernen de samme cellene.

I tillegg til å huske ting vi har sett, kan vi bruke gamle celler sammen for å skape noe helt nytt. For å gjøre dette, låner vi fra måten vi bruker språket vårt på.

Andre dyr har også språk, men det er litt annerledes enn vårt. De fleste dyr «snakker» om en hel hendelse samtidig – litt som å hente fram bildet av en sykkel. Vi setter derimot sammen språket vårt av setninger og ord – biter som vi kan stokke om og sette sammen på forskjellige måter.

Dette kalles syntaktisk språk. Det er bruken av syntaktisk språk sammen med bildene vi lagrer i hjernen, som gjør det mulig å ha fantasi.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Liten jente leker pilot i en pappeske

Koble ulike ideer sammen

Vår fantasi om en lilla drage som kjører trehjulssykkel, trenger at vi knytter sammen ulike lagrede ideer. Signalene fra de forskjellige delene av hjernen må også nå fram samtidig, og det krever litt samkjøring. Dette skjer ved hjelp av noe man kaller nervefibre som kobler sammen bakhodelappen og pannelappen.

Høyre og venstre hjernehalvdel

Viktig at barn bruker fantasien sin

Nervefibrene har et lag med fett utenpå, som kalles myelin. Det skiller nerven fra omgivelsene, omtrent som plasten utenpå en strømledning. Jo tykkere dette laget er, jo fortere går nervesignalet. Hjernen tilpasser laget på de ulike nervene slik at signalene skal gå i riktig fart. Dette skjer i barndommen, når hjernen vår er mest i utvikling. Mens vi er unge, formes også koblingene mellom de ulike delene av hjernen. Derfor er det viktig at barn får brukt fantasien sin.

Ung gutt stående på senga med romrakett og leke pistol

Kilder:

  • Menneskets historie Junior (2020)
    Orage Forlag AS

Bilde- og videorettigheter

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. TED-Ed Youtube