Fest og feiringer året rundt!

Vi mennesker har behov for å markere høytider og arrangere fest for å feire livets mange faser. Over hele verden feires og festes det, og det er helt forskjellige tradisjoner i de ulike landene. Det er store forskjeller bare her i Norden. Hver måned har sine markeringer og feiringer et eller annet sted i verden. La oss bli litt kjent med noe av det som skjer i januar, februar og mars. 

📷  Nyttårsraketter over den forbudte by i Kina.
Hva skjer i april, mai og juni?
Hva skjer i juli, august og september?
Hva skjer i oktober, november og desember
Nyttårsaften med fyrverkeri over den forbudte by i Kina.
Nyttårsaften med fyrverkeri over den forbudte by i Kina.
Januar med hvit skrift på sort bakgrunn.
Januar med hvit skrift på sort bakgrunn.

Kinesisk nyttår

Kinesisk nyttår pleier å være i januar eller februar. For kineserne er nyttår årets viktigste feiring. Skolene har fri to uker mens feiringen foregår.

Eget dyretegn

Kineserne markerer hvert nye år med et eget dyretegn. Dyret forteller noe om de barna som blir født det året. Barn født i 2023 får haren som sitt dyretegn. Før feiringen selges det alt mulig med dette dyretegnet på.

📷  I 2022 var det tigerens år.

Stor familiefest

Det er viktig å samle familien til nyttårsfeiringen. Barna får røde konvolutter med penger. Det skal bringe lykke. De tror også at tallet 8 gir lykke. Derfor spiser mange åtte retter til middag. Gatene fylles opp med musikk og masse forskjellige figurer.

Lunar New Year

I Asia er feiringen av nyttår stort. Land som Japan, Vietnam, Tibet og Sør-Korea feirer Lunar New Year. Kinesisk nyttår er en del av det.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Illustrasjon i tigerens år i Kina i gull på rød bakgrunn.
Illustrasjon i tigerens år i Kina i gull på rød bakgrunn.

Nyttårsraketter

Himmelen fylles med fargerikt fyrverkeri for å feire det nye året. Ingen sender opp mer fyrverkeri enn kineserne. Rakettene skal skremme vekk onde ånder.

Lanternefestivalen i Taiwan

I Taiwan bruker de en kalender som har 354 dager. I vår del av verden har året 365 dager. I årets første måned har Taiwan en stor feiring. De kaller den lanternefestivalen.

Gammel tradisjon

På lanternefestivalen sendes tusenvis av lysende lykter opp mot himmelen. På hver lykt har folk skrevet sine ønsker. Når lyktene svever oppover, viser det at landsbyen er trygg. Dette er en gammel tradisjon.

Lanternene flyr

Tenk deg det synet! Tusenvis av lanterner i lufta samtidig. Det er nesten magisk. Lanternene er laget av papir. Brannmenn står derfor klare til å slukke små og store branner. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Februar i hvit skrift på sort bakgrunn.
Februar i hvit skrift på sort bakgrunn.

Valentinsdagen

Har du vært forelsket en gang? Kanskje også hemmelig forelsket? Eller har du kjæreste? Da kan du feire kjærligheten den 14. februar – Valentinsdagen. På denne dagen kan du også gjøre noe hyggelig mot venner.

Feires i mange land

Valentinsdagen feires over hele verden, men kanskje aller mest i Frankrike og USA. På denne dagen er det mange som gir hverandre kort, sjokolade og roser.

Populær bryllupsdag

Det er populært å gifte seg på valentinsdagen på Filipinene.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Les mer om Valentinsdagen
Mann står foran en sittende kvinne og han holder røde roser bak på ryggen.
Mann står foran en sittende kvinne og han holder røde roser bak på ryggen.

Dragobete

I Romania feires våren med en kjærlighetsdag den 24. februar. Dagen kalles Dragobete. Det sies at de som feirer dagen, er friske det året.

Gutter og jenter plukker vårblomster sammen. Midt på dagen løper jenter gjennom landsbyen. Forelskede gutter skal løpe etter. Den raskeste vinner. Men tenk deg så flaut da hvis jenta sier nei! Og det foran hele landsbyen!

Twitter-faksimile av merkedagen dragobete

Mardi Gras

Har du hørt om feiringen Mardi Gras? Ordet er fransk og betyr fetetirsdag. Den tirsdagen kan man spise masse mat. Mange feirer også med å kle seg ut med masker. Fra dagen etter er det ikke lov til å spise kjøtt frem til påske. Vi kaller det faste, og den varer i 40 dager.

Karneval

Mange turister besøker New Orleans for å se på deres Mardi Gras-feiring. I 14 dager kler man seg ut og feirer døgnet rundt. Det er farger overalt. Du kan også se pyntede vogner i gatene. Mardi Gras feires også i Brasil. I Rio de Janeiro har de en stor karnevalsfeiring.

 Vi feirer fetetirsdag i Norge også. Vi kaller den for fastelavn. Mange barn feirer det med karneval og fastelavnsboller. Som regel feires fastelavn på søndagen før fetetirsdag.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Fargerike masker til karneval.
Fargerike masker til karneval.

Kalevaladagen

Den 28. februar feires Kalevaladagen i Finland med fest og god mat. Kalevala er et dikt om store finske helter. Diktet ble ikke skrevet ned før på 1800-tallet. Da samlet og skrev Elias Lönnrot 50 vers.

Kalevala er viktig for finsk språk og kultur. Det ble spesielt viktig etter at Finland ble en selvstendig nasjon i 1917. 

📷  Maleri av Elias Lönnrot. Kunstner: Bernhard Reinhold.  
Maleri av Elias Lönnrot.

Hinamatsuri

Jenter feires stort med sin egen dag i Japan. 3. mars feires Hinamatsuri for jenters helse og lykke. Det viktigste er å ta frem Hina-dukker de fikk da de ble født.

Kledd i tradisjonelle klesdrakter

Hina-dukkene er kledd i typiske japanske klær fra riktig gamle dager. Dukkene står i en trapp som er kledd med rødt stoff. Det betyr lykke. Keiseren og keiserinnen står øverst. På trinnene under kommer blant annet hoffdamer og krigere.

Dukkene må pakkes ned i tide

Dukkene må pakkes ned i tide. De kan bare stå fremme fra slutten av februar til 3. mars. Hvis ikke kan det bli vanskelig å gifte bort jentene. Noen sender dukkene ned en elv. De tror at dukkene tar sykdom og onde ånder med seg nedover elva.

Pynter med ferskenblomster

De vanligste fargene for feiringen er rosa, hvitt og grønt. Det pyntes med blomster fra ferskentreet. Det serveres riskaker og puffet ris med masse farger.  

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Japansk jente dekorerer rommet sitt med hinadukker.
Japansk jente dekorerer rommet sitt med hinadukker.

Holi

Hinduenes vårfest 8. mars heter Holi. Fargefesten og kjærlighetsfesten er andre navn på feiringen. Kvelden før samles de rundt et bål for å jage bort onde ting.

Leker med farger

På selve dagen 8. mars lekes det med farger. Hinduene tror gudene gir farger til vårens blomster. Derfor kaster alle fargepulver på hverandre. Alle er like mye verdt denne dagen.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Ung jente feirer Holif
Ung jente feirer Holif

St. Patricks dag

Saint Patrick kom med kristendommen til Irland. Da han levde, ble det bygget kirker, klostre og skoler. Han er derfor blitt deres skytsengel.

St. Patricks dag feires på nasjonaldagen 17. mars. På 1800-tallet flyttet mange irer til USA og tok med seg tradisjonen dit.

Vanlig å kle seg i grønt

På St. Patricks dag kler folk seg i grønt og går i tog. Den grønne fargen kommer av at Irland er en grønn og frodig øy. Mange pynter seg med hatter og et trekløver. Saint Patrick brukte trekløver for å forklare at Gud er tre personer – Gud, Jesus og Den Hellige Ånd. Feiringen er størst i Irland og USA. Da spises det mye irsk mat og drikkes mye øl. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
To menn med høye grønne hatter står og ser på en parade på Manhatten.
To menn med høye grønne hatter står og ser på en parade på Manhatten.

Ramadan

I år 610 fikk Muhammed beskjed fra Gud om å dele Guds lære med alle han møtte. Muhammed fikk beskjeden i den måneden som kalles ramadan. Alle muslimer må følge reglene for ramadan.

Skal ikke spise og drikke

Under ramadan har man ikke lov til å spise eller drikke mens solen er oppe. Det kalles å faste. Muslimene mener at kroppen har godt av dette. Man trenger å kjenne på sult, for da kan man lettere forstå hvordan det er å være fattig. Barn og gravide skal ikke faste.

Id-festen

Når fasten er over, arrangeres den store id-festen. Først samles alle til bønn. Så spises god mat og søtsaker. Alle gir og får gaver.

Datoen er ulik fra år til år

Muslimene følger månekalenderen. Den har 354 dager. Ramadan feires i den niende måneden i måneåret. De neste årene feires ramadan i mars.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
En muslimsk familie på fire personer sitter rundt et bord og spiser et festmåltid under id-festen.
En muslimsk familie på fire personer sitter rundt et bord og spiser et festmåltid under id-festen.

Kilder:

  • Vogt, Kari: ramadan i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. desember 2022 fra http://snl.no/ramadan

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Skolerom
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Skolerom
    7. Getty Images
    8. @ChristiMilla1 – Twitter
    9. Getty Images
    10. Bernhard Reinhold/Public Domain
    11. Skolerom
    12. Getty Images
    13. Getty Images
    14. Getty Images
    15. Getty Images