En naturlig naturfare
I Norge har vi et nært forhold til vann. Vi bor i et land med dype fjorder, mektige elver og rikelig nedbør. Vann er en livgivende kraft, og den gir oss energi, men den kan også bli destruktiv. Det er i slike øyeblikk, når elver forvandler seg til voldsomme strømmer og oversvømmer jorder og tettsteder, at vi blir minnet om naturens makt.
Flom er en av Norges mest hyppige og kostbare naturfarer, og den følger ofte tett på snøsmelting, langvarig regn eller kraftige nedbørsepisoder.
Når elva går utover sine bredder
Flom oppstår når vannmengden i et vassdrag blir større enn det elveløpet og terrenget rundt kan håndtere. Da stiger vannstanden, elva går over sine bredder, og vannet finner nye veier, gjennom gater, kjellere, veier og jordbruksområder.
Årsakene til flom er sammensatte:
- Om våren skjer det ofte som følge av rask snøsmelting, gjerne kombinert med regn.
- Om sommeren og høsten er det gjerne styrtregn og langvarige lavtrykk som utløser flom.
- I enkelte tilfeller kan menneskelige inngrep som urbanisering og dårlig drenering forverre situasjonen.
I byene handler det ofte om noe annet: Overvann. Når regnet kommer raskt, og bakken er dekket av asfalt og betong, rekker ikke vannet å trekke ned i grunnen. Avløpsrørene fylles opp, og vannet stiger. Dette ser vi stadig oftere i tettbygde strøk.
Menneskelig påvirkning spiller også en rolle, og i byene handler det ofte om noe annet: overvann. Når regnet kommer raskt, og bakken er dekket av asfalt og betong, rekker ikke vannet å trekke ned i grunnen. Avløpsrørene fylles opp, og vannet stiger. Dette ser vi stadig oftere i tettbygde strøk.
Flom er i seg selv en naturlig del av elvenes dynamikk, men når vi bygger ned naturlige flomveier, legger bekker i rør og ikke tar høyde for ekstremnedbør i byplanleggingen, gjør vi oss selv mer sårbare.
1 / 2
Flyfoto av boligområde rammet av flom, der elva har gått over breddene og oversvømmer hus og veier.
Flommene i Gudbrandsdalen – systemene ble satt på prøve
To ganger i løpet av tre år ble Gudbrandsdalen rammet av alvorlige flommer. I mai 2011 fikk regionen svært mye nedbør samtidig med snøsmelting i fjellet. Elvene Lågen og Otta gikk langt over sine bredder. Hus ble revet med, jernbanespor og veier ble ødelagt, og store jordbruksområder lå under vann. I 2013 skjedde det igjen, denne gangen enda mer voldsomt. Vannmassene gravde ut jordsmonn, ødela fundamenter og isolerte hele bygder.
Disse hendelsene ble et nasjonalt vekkerrop. Selv om varslene var relativt gode, var infrastrukturen mange steder dårlig forberedt. Samfunnets sårbarhet var høy.
📸 Flom 2013 Gudbrandsdalen E6. Foto: Arne T. Hamarsland / NVE
Klimaendringer gjør flom mer sannsynlig
Norge blir varmere og våtere. Ifølge klimamodeller fra Meteorologisk institutt og Bjerknessenteret vil nedbørsmengdene øke, og vi vil få mer regn i korte, intense episoder, særlig om høsten. Vi får mildere og mer ustabile vintre med vekslende regn og snø, og snøsmeltingen starter tidligere og går raskere. Det betyr oftere og kraftigere flommer, gjerne der vi ikke forventer det.
Samtidig øker risikoen for det vi kaller overvannsflommer i tettbygde strøk. Her klarer ikke avløpssystemene å ta unna vannet raskt nok, og kjellere og gater oversvømmes. Kombinert med dårlig drenering og asfalterte flater skaper det nye utfordringer for kommunene. Klimatilpasning handler derfor også om hvordan vi bygger byene våre og hvordan vi håndterer regnvann i tettbygde strøk.
Hvem varsler, og hvordan tolkes varslene?
Ansvar for flomovervåkning ligger hovedsakelig hos NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat), som drifter flomvarslingssystemet i samarbeid med Meteorologisk institutt. De bruker værdata, snømålinger, vannføringsdata og avanserte modeller for å forutsi hvordan vannmengdene vil utvikle seg.
Når en flom er varslet, får kommuner og beredskapsetater beskjed, slik at de kan sette i verk tiltak som evakuering, forsterking av elvebredder og stenging av veier. Tid er en kritisk faktor, og geofaglig kunnskap er et viktig verktøy i å forstå og tolke farevarslene.
📸 Flomsikring av Brandbu. Foto: Stig Storheil /NVE
Kan vi forebygge flom?
Vi kan aldri fjerne flomrisikoen helt, men vi kan redusere konsekvensene. Forebygging handler ikke bare om sandsekker og evakuering, det handler også om langsiktig planlegging. Kommunene må sørge for å bygge på trygg grunn, lage åpne flomveier og sørge for god overvannshåndtering i byer og tettsteder.
I tillegg har NVE, i samarbeid med lokale myndigheter, bygget flomvoller og styringsanlegg, særlig i utsatte områder som Gudbrandsdalen, Drammensregionen og Glomma-dalføret. Mange kraftverk er også med på å regulere vannføringen og redusere skadeomfanget. Slike tiltak reduserer risikoen for ødeleggelser, men flom som naturfare kan ikke forhindres helt.
1 / 2
Besøke minner etter flom?
Flere lokale vannkraftverk og flomsikringsanlegg kan være verdt et besøk for å se hvordan regulering og flomsikring henger sammen. Mange kommuner har også lokale flomsteiner og andre minner, altså steder der dere selv kan se spor etter tidligere vannmasser.
Hva med en digital omvisning på Rånåsfoss kraftverk?
https://www.youtube.com/watch?v=t4SDJyjNHnk&t=3s
📸 Flommerker ved Hvåra bru ved Kvelde. Foto: Stig Storheil / NVE
Kilder:
Bjerknessenteret for klimaforskning. (2023). Overraskende årsak til flom på Østlandet. Hentet fra: https://bjerknes.uib.no/aktuelt/overraskende-arsak-til-flom-pa-ostlandet
Meteorologisk institutt. (2023). Hendelsesrapport: Ekstremværet “Hans”, ekstremt mye nedbør i deler av Sør-Norge Hentet fra: www.met.no/sokeresultat/_/attachment/inline/c91bde7d-a0a9-4275-a644-5f9470bc27ad:54006df697897306e1b81ead80d74484daa6717e/MET-info-26-2023.pdf
Miljødirektoratet. Overvann: Hvem som har ansvar og regelverk som gjelder. Hentet fra: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/forurensning/overvann/
NVE (2022). Veileder 3/2022: Sikkerhet mot flom – Utredning av flomfare i reguleringsplan og byggesak [PDF]. Hentet fra: https://publikasjoner.nve.no/veileder/2022/veileder2022_03.pdf
NVE. (2020). Aktsomhetskart for flom. Hentet fra https://www.nve.no/naturfare/utredning-av-naturfare/om-kart-og-kartlegging-av-naturfare/om-kartlegging-av-flaumfare/aktsomhetskart-for-flom/
NVE (2020). Flomhendelser Hentet fra: https://www.nve.no/naturfare/laer-om-naturfare/flom/flomhendelser/
SNL Ekstremvær Hentet fra. https://snl.no/ekstremv%C3%A6r
Store norske leksikon. (2023). Flom Hentet fra https://snl.no/flom
Varsom.no: Flom og jordskredvarsling Hentet fra: https://www.varsom.no/flom-og-jordskred/varsling/
1 / 2
Bildekilde:
Bilde seksjon 3:
Kjetil Lund og Tore Leirvik fra NVE på befaring, flomsikring av Brandbu.
Foto: Stig Storheil /NVE
Bilde seksjon 4:
Flom E6 Gudbrandsdalen (2013).
Foto: Arne T. Hamarsland / NVE
Bilde seksjon 6:
Flommerker ved Hvåra bru, Numedalslågen.
Foto: Stig Storheil / NVE
