En naturlig naturfare
I Norge har vi et nært forhold til vann. Vi bor i et land med dype fjorder, mektige elver og rikelig nedbør. Vann er en livgivende kraft, og den gir oss energi, men den kan også bli destruktiv. Det er i slike øyeblikk, når elver forvandler seg til voldsomme strømmer og oversvømmer jorder og tettsteder, at vi blir minnet om naturens makt.
Flom er en av Norges mest hyppige og kostbare naturfarer, og den følger ofte tett på snøsmelting, langvarig regn eller kraftige nedbørsepisoder.
Flyfoto av boligområde rammet av flom, der elva har gått over breddene og oversvømmer hus og veier.
Flommene i Gudbrandsdalen – systemene ble satt på prøve
To ganger i løpet av tre år ble Gudbrandsdalen rammet av alvorlige flommer. I mai 2011 fikk regionen svært mye nedbør samtidig med snøsmelting i fjellet. Elvene Lågen og Otta gikk langt over sine bredder. Hus ble revet med, jernbanespor og veier ble ødelagt, og store jordbruksområder lå under vann. I 2013 skjedde det igjen, denne gangen enda mer voldsomt. Vannmassene gravde ut jordsmonn, ødela fundamenter og isolerte hele bygder.
Disse hendelsene ble et nasjonalt vekkerrop. Selv om varslene var relativt gode, var infrastrukturen mange steder dårlig forberedt. Samfunnets sårbarhet var høy.
📸 Flom 2013 Gudbrandsdalen E6. Foto: Arne T. Hamarsland / NVE
Klimaendringer gjør flom mer sannsynlig
Norge blir varmere og våtere. Ifølge klimamodeller fra Meteorologisk institutt og Bjerknessenteret vil nedbørsmengdene øke, og vi vil få mer regn i korte, intense episoder, særlig om høsten. Vi får mildere og mer ustabile vintre med vekslende regn og snø, og snøsmeltingen starter tidligere og går raskere. Det betyr oftere og kraftigere flommer, gjerne der vi ikke forventer det.
Samtidig øker risikoen for det vi kaller overvannsflommer i tettbygde strøk. Her klarer ikke avløpssystemene å ta unna vannet raskt nok, og kjellere og gater oversvømmes. Kombinert med dårlig drenering og asfalterte flater skaper det nye utfordringer for kommunene. Klimatilpasning handler derfor også om hvordan vi bygger byene våre og hvordan vi håndterer regnvann i tettbygde strøk.
Hvem varsler, og hvordan tolkes varslene?
Ansvar for flomovervåkning ligger hovedsakelig hos NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat), som drifter flomvarslingssystemet i samarbeid med Meteorologisk institutt. De bruker værdata, snømålinger, vannføringsdata og avanserte modeller for å forutsi hvordan vannmengdene vil utvikle seg.
Når en flom er varslet, får kommuner og beredskapsetater beskjed, slik at de kan sette i verk tiltak som evakuering, forsterking av elvebredder og stenging av veier. Tid er en kritisk faktor, og geofaglig kunnskap er et viktig verktøy i å forstå og tolke farevarslene.
📸 Flomsikring av Brandbu. Foto: Stig Storheil /NVE
Besøke minner etter flom?
Flere lokale vannkraftverk og flomsikringsanlegg kan være verdt et besøk for å se hvordan regulering og flomsikring henger sammen. Mange kommuner har også lokale flomsteiner og andre minner, altså steder der dere selv kan se spor etter tidligere vannmasser.
Hva med en digital omvisning på Rånåsfoss kraftverk?
https://www.youtube.com/watch?v=t4SDJyjNHnk&t=3s
📸 Flommerker ved Hvåra bru ved Kvelde. Foto: Stig Storheil / NVE
Kilder:
Bildekilde:
Bilde seksjon 3:
Kjetil Lund og Tore Leirvik fra NVE på befaring, flomsikring av Brandbu.
Foto: Stig Storheil /NVE
Bilde seksjon 4:
Flom E6 Gudbrandsdalen (2013).
Foto: Arne T. Hamarsland / NVE
Bilde seksjon 6:
Flommerker ved Hvåra bru, Numedalslågen.
Foto: Stig Storheil / NVE