En naturlig naturfare
I Norge lever vi i tett samspill med vannets kretsløp. Elver og bekker renner som blodårer gjennom landskapet, og nedbøren former vår natur og vår hverdag. Men når klimaet endrer seg og intensiteten i været øker, viser vannet også sin destruktive side.
Flom er ikke bare et naturlig fenomen, men en naturfare som stadig utfordrer både infrastruktur, bosetting og samfunnsberedskap. For å forstå flom som prosess og risiko, må vi kombinere kunnskap fra meteorologi, hydrologi og geografi, samt og forstå hvordan menneskelig aktivitet og klimaendringer forstyrrer en allerede kompleks balanse.
Når elva går utover sine bredder
Flom oppstår når tilførselen av vann til et vassdrag overstiger elveleiets og terrengets kapasitet. Dette skjer typisk ved kraftig nedbør, snøsmelting eller en kombinasjon av begge, gjerne forsterket av tidligere mettet mark og liten infiltrasjonskapasitet, altså jordas evne til å absorbere vann. Når jorda er frossen, mettet av tidligere nedbør, eller når landskapet er urbanisert og dekket av asfalt, renner vannet direkte til nærmeste bekk eller elv og gir rask og høy vannføring.
Hydrologer bruker ofte begrepet avrenning om prosessen der nedbør blir til vannføring i elvene. I fjellområder med snødekte vinterlandskap fører tidlig vårvarme til snøsmelteflom. Dette skjer særlig i overgangsperioder med milde lavtrykkssystemer fra sørvest som bringer både varme og regn til høyereliggende områder. På lavlandet er det gjerne regnflommer som dominerer, særlig når ekstreme nedbørsepisoder inntreffer på allerede våt jord.
Et annet og økende fenomen i Norge er overvannsflom – særlig i byer og tettsteder. Dette er flommer som ikke skyldes elver, men der regnvann samler seg på overflaten fordi avløpssystemet ikke rekker å lede det bort. Asfalterte flater og dårlig drenering gjør at vannet ikke infiltreres i bakken, og det samler seg i gater, kjellere og andre lavtliggende områder. Overvannsflommene er et uttrykk for samfunnets økende sårbarhet, et begrep som peker på hvor utsatt vi er når infrastruktur, bosetting og planlegging ikke tar høyde for naturens dynamikk.
1 / 3
Flyfoto av boligområde rammet av flom, der elva har gått over breddene og oversvømmer hus og veier.
Flommene i Gudbrandsdalen – systemene ble satt på prøve
I mai 2011 og igjen i 2013 ble Gudbrandsdalen utsatt for alvorlige flomhendelser. Ekstremt mye regn falt samtidig som snøen smeltet i fjellet. Resultatet ble en kombinasjonsflom av både snøsmelte- og regnflom. Elvene Otta og Lågen gikk langt over sine bredder, fundamenter raste ut, og jernbanespor og veier ble revet bort.
Selv om meteorologene varslet nedbøren, og hydrologene simulerte vannføringen med modeller som HBV-modellen (en nedbør-avrenningsmodell utviklet for nordiske forhold), var ikke resten av samfunnet rustet til å håndtere konsekvensene.
Mange steder ble flommene klassifisert som 100-årsflommer, et begrep som ofte misforstås. Det betyr ikke at en flom skjer hvert hundrede år, men at det i gjennomsnitt er én prosent sannsynlighet for at en slik vannføring forekommer i løpet av ett gitt år.
I et klima i endring, der ekstremnedbør blir stadig vanligere, kan slike hendelser inntreffe langt oftere enn tidligere forventet. Flommene i Gudbrandsdalen illustrerer hvordan flomfrekvensanalyse og varsling kan bidra til å forutsi hendelser, men at beredskap og tilpasning må følge etter. Flommen i 2013 var et eksempel på at selv sjeldne hendelser kan oppstå hyppigere i et klima i endring.
📸 Flom 2013 Gudbrandsdalen E6. Foto: Arne T. Hamarsland / NVE
1 / 2
Klimaendringer gjør flom mer sannsynlig
Klimaforskningen viser at Norge blir varmere og våtere. Vi får mer ekstremnedbør, altså kortvarige og intense regnepisoder som skaper rask avrenning og høy flomfare. I tillegg endres snøsesongen. Mildere vintre gjør at snøgrensen kryper oppover, og snøsmeltingen skjer tidligere og bråere. Dette forstyrrer den naturlige balansen mellom akkumulering (snølagring) og ablasjon (smelting), noe som gir større vårflommer og mer uforutsigbare vannmengder.
Endringer i kryosfæren, altså snø, is og breer, påvirker avrenningsregimet og gir mer ujevne tilsig til vassdragene. Når bresystemer krymper, mister vi den forsinkelsen de tidligere ga til smeltevannet. Resultatet blir økt risiko for både tidlig vårflom og senvinterflom i overgangsperiodene.
Urbanisering forsterker effekten. Asfaltering og nedbygging av naturlige flomveier reduserer landskapets evne til å holde igjen vannet. Retensjon, altså evnen til å holde tilbake vann, blir borte. I byene må vi derfor tenke nytt: grønne tak, åpne bekker og fordrøyningsanlegg som forsinker og regulerer vannets vei gjennom tettsteder.
Hvem varsler, og hvordan tolkes varslene?
NVE har det nasjonale ansvaret for flomvarsling og samarbeider tett med Meteorologisk institutt. De bruker snømålinger, værdata og hydrologiske modeller til å beregne hvordan vannføringen vil utvikle seg i ulike vassdrag.
En av de viktigste modellene er HBV-modellen (Hydrologiska Byråns Vattenbalansmodell). Dette er en numerisk modell som simulerer hvordan nedbør, temperatur, snøsmelting og fordamping påvirker vannføringen i et nedbørfelt. Modellen bruker kontinuerlige målinger og oppdateres fortløpende for å gi best mulig varsling av flom og tørke.
Ved varslet flomfare sendes informasjon raskt til kommuner og beredskapsetater, som kan iverksette tiltak som evakuering, stenging av veier eller midlertidig flomsikring.
Tolking av slike varsler krever geofaglig forståelse. Det er ikke slik at 50 mm regn gir samme respons i hele vassdraget. Effekten avhenger av markas metning, temperatur, tidligere nedbør og snøforhold. Derfor må beslutninger tas med kunnskap om hele nedbørfeltets hydrologiske responstid.
📸 Flomsikring av Brandbu. Foto: Stig Storheil /NVE
1 / 2
Kan vi forebygge flom?
Forebygging handler ikke om å stanse flommen, men å redusere skadeomfanget. Det innebærer både tekniske tiltak og arealplanlegging, som å bygge viktig infrastruktur som sykehus langt fra flomsoner. Flomvoller, retensjonsbassenger og elveregulering er viktige elementer i utsatte områder. Men vel så viktig er det å kartlegge flomsoner og gjennomføre ROS-analyser (risiko- og sårbarhetsanalyser) i nye utbyggingsområder.
Flom er en del av elvens naturlige dynamikk. Å forsøke å kontrollere den fullt ut er lite realistisk, og kanskje ikke ønskelig. Det handler i stedet om å skape et samfunn som lever med vannet, som forstår det og som er forberedt når elvene igjen går over sine bredder.
1 / 2
Minner etter flom
For de som ønsker å se flom i et historisk lys, finnes det spor etter tidligere hendelser over hele landet. Flomsteiner – der vannstanden er risset inn i stein eller bygninger – finnes blant annet ved Fossum bru og Hamar.
Et besøk ved et kraftverk, som Rånåsfoss, gir innsikt i hvordan vannkraftproduksjon og flomsikring henger sammen. Der ser vi både de tekniske løsningene og sårbarheten.
Flom er ikke bare et geofaglig fenomen, det er også et samfunnsfaglig tema som angår infrastruktur, helse, beredskap og bærekraftig byutvikling. Nettopp derfor trenger vi tverrfaglig innsikt og faglig dybde for å forstå hvordan vi kan leve med og tilpasse oss en stadig mer flomutsatt framtid.
📸 Flommerker ved Hvåra bru ved Kvelde. Foto: Stig Storheil / NVE
Kilder:
Bjerknessenteret for klimaforskning. (2023). Overraskende årsak til flom på Østlandet. Hentet fra: https://bjerknes.uib.no/aktuelt/overraskende-arsak-til-flom-pa-ostlandet
Meteorologisk institutt. (2023). Hendelsesrapport: Ekstremværet “Hans”, ekstremt mye nedbør i deler av Sør-Norge Hentet fra: www.met.no/sokeresultat/_/attachment/inline/c91bde7d-a0a9-4275-a644-5f9470bc27ad:54006df697897306e1b81ead80d74484daa6717e/MET-info-26-2023.pdf
Miljødirektoratet. Overvann: Hvem som har ansvar og regelverk som gjelder. Hentet fra: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/forurensning/overvann/
NVE (2022). Veileder 3/2022: Sikkerhet mot flom – Utredning av flomfare i reguleringsplan og byggesak [PDF]. Hentet fra: https://publikasjoner.nve.no/veileder/2022/veileder2022_03.pdf
NVE. (2020). Aktsomhetskart for flom. Hentet fra https://www.nve.no/naturfare/utredning-av-naturfare/om-kart-og-kartlegging-av-naturfare/om-kartlegging-av-flaumfare/aktsomhetskart-for-flom/
NVE (2020). Flomhendelser Hentet fra: https://www.nve.no/naturfare/laer-om-naturfare/flom/flomhendelser/
SNL Ekstremvær Hentet fra. https://snl.no/ekstremv%C3%A6r
Store norske leksikon. (2023). Flom Hentet fra https://snl.no/flom
Varsom.no: Flom og jordskredvarsling Hentet fra: https://www.varsom.no/flom-og-jordskred/varsling/
1 / 2
Bildekilde:
Bilde seksjon 3:
Kjetil Lund og Tore Leirvik fra NVE på befaring, flomsikring av Brandbu.
Foto: Stig Storheil /NVE
Bilde seksjon 4:
Flom E6 Gudbrandsdalen (2013).
Foto: Arne T. Hamarsland / NVE
Bilde seksjon 6:
Flommerker ved Hvåra bru, Numedalslågen.
Foto: Stig Storheil / NVE
Relaterte yrker
Synes du dette var spennende lesning? Her har vi forslag til noen yrker du kan utforske:
