Frykt 

Tenk deg at du er alene hjemme en natt. Så hører du et kraftig smell. Hjertet banker fort i brystet. Musklene strammes, og pusten går raskere og raskere. Alle sanser er skjerpet, og du er klar til å angripe eller flykte fra det som laget lyden. Så viser det seg at det bare var en stor bok som datt ned fra bokhyllen som skulle vært reparert forrige uke. Hjernen og kroppen din reagerte likevel som om du var i livsfare. 

Primitiv følelse  

Frykt er en av de sterkeste og mest primitive følelsene vi har. Verden er et farlig sted, og frykt for skumle ting beskytter oss mot fare og holder oss i live. Noen fryktreaksjoner er medfødt, men vi kan også lære oss å være redde for ting.  

Som barn lærer vi hva som gjør foreldrene våre redde, og vi blir selv redde for ting som vi har hatt negative erfaringer med.  

Heldigvis klarer vi som regel å ignorere fryktreaksjoner når vi skjønner at vi ikke egentlig er i fare. Vi kan nyte utsikten fra en fjelltopp uten hele tiden å være redde for å falle ned, vi kan skru av lyset om natten uten å bekymre oss for monstre under sengen.  

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Kort om frykt 

Fobier 

Mennesker med fobier har imidlertid en ekstrem fryktreaksjon mot bestemte ting som ikke nødvendigvis er farlige. Slik irrasjonell frykt kan være veldig hemmende i hverdagen. Folk med høydeskrekk kan få total panikk bare de skal gå over en gangbru. 

Det er usikkert hva slike fobier skyldes, men det kan ha sammenheng med ubehagelige opplevelser tidlig i livet. Du kan for eksempel utvikle cynofobi (frykt for hunder) hvis du ble bitt som liten.  

Uansett om frykten er berettiget eller ei: Hjernen oppdager noe den frykter, får en kjemp eller flykt-reaksjon og gjør kroppen klar til handling. 

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Tips mot fobier 

Naturlig frykt 

Noen fryktreaksjoner er naturlige og instinktive, slik at vi skal ligge unna farlige dyr og situasjoner. 

Giftige kryp  

Forskning tyder på at vi har en medfødt evne til å få øye på edderkopper og slanger fortere enn ufarlige dyr. En mulig forklaring er at våre tidlige pattedyrslektninger var nødt til å kjenne igjen slanger lynraskt for ikke å bli middag. Og våre afrikanske forfedre levde tett på utallige livsfarlige edderkopparter i millioner av år, og det var livsviktig å få øye på dem og holde seg unna. 

 Selv om de fleste slanger og edderkopper er ufarlige, har vi en naturlig frykt for dem. 

Høyder 

Høydeskrekk er viktig for å holde oss i live – den får oss til å være forsiktige i farlige situasjoner. Forskere utforsket denne naturlige frykten ved å legge en glassplate over et dypt hull. Så satte de krabbende babyer ved siden av. De aller fleste babyer holdt trygg avstand til avgrunnen, noe som tyder på at høydeskrekk er medfødt. 

Mørket 

Synet er kanskje den viktigste sansen vi har. Derfor er det ikke rart at vi føler oss sårbare når vi er omgitt av mørke og ikke aner hva som befinner seg rundt oss. Natta var svært farlig for våre forfedre; det er da flest livsfarlige rovdyr går på jakt. Det er ikke mange som trenger å være redd for farlige dyr om natten lenger, men vi har fortsatt en naturlig frykt for tussmørket. 

Når hjernen setter i gang sin overlevelsesmekanisme!  

Sanseinntrykk blir vanligvis sendt fra kroppen til en kjede av strukturer i hjernen, som tolker og analyserer dem og setter i gang en passende reaksjon. Men når det er fare på ferde, tar en slik grundig analyse farlig lang tid – det tar kanskje et brøkdels sekund å tolke hva som egentlig foregår, men noen ganger har vi ikke et brøkdels sekund. For at kroppen skal kunne reagere lynraskt på farer, sendes det råsignaler rett til amygdala, via en snarvei. 

Amygdala sender beskjed rett videre til hypofysen, som slipper rundt 30 ulike hormoner ut i blodet. Et av hormonene, adrenalin, setter i gang en rekke reaksjoner i kroppen. Det får muskulaturen i lungene til å slappe av, slik at luftveiene utvides og mer oksygen tas opp i blodet. Det stimulerer celler i hjertet så pulsen stiger, og strammer muskler i øynene slik at pupillene utvides. 

Det er de fysiske endringene som disse hormonene setter i gang, som er kjent som kjemp eller flykt-reaksjonen. Denne instinktive reaksjonen gjør deg klar til enten å slåss for livet eller å rømme. 

Svært få av oss opplever farlige situasjoner til daglig, så kjemp eller flykt-reaksjonen er ofte falsk alarm. Panikken du føler etter et kraftig smell, skyldes altså at sanseinntrykkene når amygdala før de er blitt analysert på et høyere nivå i hjernen. Kjemp eller flykt-reaksjonen blir automatisk satt i gang før situasjonen er blitt vurdert – for å være på den sikre siden. Når amygdala får mer informasjon og finner ut at du ikke er i fare likevel, sender den beskjed om å avbryte kjemp eller flykt-reaksjonen – og kroppen går tilbake til vanlig funksjon. Noen av oss bruker ganske lang tid på å roe oss ned igjen. 

Menneskehjernen er altså spesialutviklet til å være forberedt på det verste. Det kan virke dumt at alle høye lyder anses som farlige, men hvis faren en gang skulle være virkelig, kan denne overreaksjonen redde livet ditt. 

Down arrow

1 / 4

Down arrow

Hvorfor skriker vi? 

Å skrike er en medfødt reaksjon. Vi skriker av både opprømthet og glede, men også når vi skvetter. Forskere har gransket hvordan vi reagerer på skrik. Når vi hører vanlig prat, sendes lydsignalene til hørselssenteret i hjernen for å bli tolket. Men lyden av skrik blir sendt rett til amygdala og setter i gang hjernens fryktreaksjon. 

Jo mer dramatisk skrik, desto kraftigere er reaksjonen. Skrik er altså en svært effektiv måte å kommunisere på – det forteller ikke bare at fare er på ferde, men gjør dem som hører det, klare til handling. 

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Angst i kroppen 

Kroppen setter i gang ekstreme reaksjoner når den er i krisemodus.


1. Hormoner 
Nervesystemet og binyrebarken sender mengder av hormoner ut i blodet. De setter i gang ulike prosesser i kroppen.


2. Høy puls 
Hormonene adrenalin og noradrenalin øker pulsen og sender mer blod til musklene og hjernen.

3. Rask energi
Leveren din bryter ned glykogen til glukose for å gi kroppen rask tilgang til ekstra energi.


4. Kaldsvette
Kroppen er klar til å handle, og svetter for å holde temperaturen nede når alvorets time kommer. 


5. Sommerfugler
Blodet trekkes vekk fra mindre viktige systemer, som fordøyelsen. Det er derfor du får «sommerfugler i magen» når du er nervøs. 

6. Vill i blikket
Pupillene utvider seg for å slippe inn mer lys så du kan se bedre og oppfatte mulige trusler. 


7. Raskt åndedrett
Raskere pust sender mer oksygen til musklene og gjør dem klare for handling. 


8. Gåsehud
Når musklene strammes, reiser hårene på huden seg. Det fikk de pelskledde forfedrene våre til å se større og skumlere ut. 

9. Kaldt nedover ryggen
Blodårer i huden trekker seg sammen for å sende mer blod til musklene og bremse blodtapet hvis du blir skadet. Dette gjør at du føler deg kald. 


 10. Skjelving
Mer blod pumpes til musklene, slik at du kan forsvare deg eller stikke av. Det kan få armer og bein til å skjelve. 

Down arrow

1 / 4

Down arrow

Kilder:

Historien om mennesket junior, 2020 © ORAGE FORLAG AS