Landsfaderen 

På 1700-tallet flyttet mange briter til Amerika. De ønsket å ha sin egen nasjon, uten å bli styrt av Storbritannia. Derfor gikk de til krig. George Washington ledet den amerikanske revolusjonen. Han ble Amerikas første president, og han blir derfor kalt «landsfaderen».

Mount Rushmore er et minnesmerke i USA. Her er fire presidenter hugget ut i fjellveggen: George Washington, Thomas Jefferson, Theodore Roosevelt og Abraham Lincoln.

Mount Rushmore National Memorial, i dagligtale Mount Rushmore, er et nasjonalt minnesmerke som ligger i Keystone, Sør-Dakota, USA.
Mount Rushmore National Memorial, i dagligtale Mount Rushmore, er et nasjonalt minnesmerke som ligger i Keystone, Sør-Dakota, USA.

Barndom 

George Washington ble født i 1732. Familien var rik og kom fra England. De hadde en tobakksplantasje der de brukte slaver fra Afrika. George hadde en bekymringsløs barndom, men mistet faren da han var 11 år gammel.

George var ikke så interessert i skolen. Han likte ikke å lese, men gjorde mye praktisk arbeid på plantasjen.

Alt det praktiske han lærte, fikk han god bruk for. Spesielt etter at broren Lawrence døde. Da arvet George store landområder, og her var det mye å gjøre.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Tobakkplantasje
Tobakkplantasje

Krig mellom Frankrike og Storbritannia

På 1750-tallet valgte George Washington å bli soldat. Han kjempet i krigen mellom Frankrike og Storbritannia. De kriget om kontrollen i Nord-Amerika.

Statue av George Washington i Boston, Massachusetts. ⮕

Krigen endte med seier for britene i 1763. De tok over kontrollen i hele Nord-Amerika.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Fedrelandet Storbritannia  

Nord-Amerika ble styrt av den engelske kongen. Kongen krevde at amerikanerne betalte skatt til fedrelandet. Skatt var penger som ofte gikk til krig, eller til kongens private bruk.

Fra protest til revolusjon 

Amerikanerne fikk ikke lov til å bestemme hvilke lover som skulle gjelde. Derfor mente mange at lovene fra London ikke gjaldt dem. Blant de som protesterte mest var gruppen «Sons of Liberty», Frihetens sønner.

I 1775 startet amerikanerne en revolusjon. Det holdt ikke lenger å protestere. Nå måtte de bruke våpenmakt. George Washington ble sjefen over hæren.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Uavhengighetskrigen

Den 4. juli 1776 skrev amerikanerne en uavhengighetserklæring. De ønsket å frigjøre seg fra Storbritannia.

Ved hjelp av franske soldater klarte Washington å vinne et avgjørende slag i 1781. Krigen tok slutt i 1783.

En ny nasjon blir født 

En ny nasjon var født, Amerikas forente stater (United States of America). Grunnloven ble bestemt i 1789, og George Washington ble USAs første president.

Uavhengighetserklæringen fra 1776
Papirbakgrunn 8
Papirbakgrunn 8

Siste leveår 

George Washington står som en av de viktigste presidentene i USA. Mange mener at han er den amerikanske nasjonens far. Han var modig, klok og elsket landet sitt.

Enkel jordeier eller også slaveholder 

Washington eide flere store plantasjer i løpet av livet sitt. Der brukte han afrikanske slaver. Selv om han ikke likte slaveri, gjorde han ingenting for å avslutte det. Selv ikke da han ble president.

Historikere mener at Washington lot være å kjempe mot slaveriet. Han var redd for å miste støtten fra de rike jordeierne. Han trengte deres stemmer for å bli president. Likevel underskrev han en avtale som skulle redusere slavehandelen i USA.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Washington D.C. 

Hovedstaden i USA er oppkalt etter George Washington. I 1790 bestemte han hvor hovedstaden skulle ligge. D.C. er en forkortelse for «District of Columbia». Columbia er et eldre navn på nasjonen USA. Ordet kommer fra den italienske oppdageren Christofer Columbus.

«Be Patriotic»-plakat fra cirka 1917-18. ⮕

District of Columbia

Kilder:

  • Historiens største ikoner (2020)
    Orage Forlag AS
  • Thuesen, Nils Petter; Nordlie, Haavard; Skatvik, Frida; Hoprekstad, Odd Egil: Washington D.C. i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 15. mars 2021 fra https://snl.no/Washington_D.C.

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Paul Stahr / Herbert Hoover Library / National Archives and Records Administration