Hva er global oppvarming? 

Global oppvarming betyr at atmosfæren (altså lufta rundt hele jorda) blir varmere. Dette påvirker alt som lever på planeten: mennesker, dyr og planter. 

Kloden vår har hatt både istider og varme perioder før, men denne gangen er forandringen annerledes – den skjer nemlig veldig raskt. Siden 1880 har hele atmosfæren blitt 0,8 °C varmere enn det som var normalt. Hvis det fortsetter sånn de neste hundre årene, kan dette øke til mellom 2 °C og 4 °C. Det høres kanskje deilig ut for oss som bor i Norge, men en sånn forandring fører til at klimaet endrer seg på jorda. Det lager store problemer for naturen, for været og for oss mennesker.  

Mange av verdens største elver tørker inn på grunn av at klimaet endrer seg, som her i Australia.

Forskjellen på klimaendring og global oppvarming 

Global oppvarming er når lufta blir varmere over lang tid. 

Klimaendring er alle de tingene som skjer fordi lufta har blitt varmere. 

Global oppvarming 

Målinger vi har gjort over 140 år viser at jorda blir varmere og varmere. Dette er fordi det blir mer drivhusgasser i atmosfæren. 

Klimaendringer 

Oppvarmingen får mange lger. For eksempel ser vi at isbreene smelter, at havet stiger og at været forandrer seg. 

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Hvorfor skjer det?  

Mennesker bruker mye kull, olje og gass, blant annet for å lage strøm. Når vi gjør det, slippes det ut drivhusgasser som blir en del av jordas atmosfære. 

Hvordan virker det?  

Jorda blir hele tiden varmet opp av solstråler. Vanligvis forsvinner mye av den varmen ut i verdensrommet, slik at jorda holder seg kjølig. Drivhusgasser hindrer varme i å slippe ut av atmosfæren.

Hva kan skje?  

Hvis ikke utslippene blir mindre, kan temperaturen på jorda stige med 4 °C og havnivået stige med 26–82 cm innen 2100. Noen land vil få for mye vann, mens andre får for lite. Med en stigning på 2 °C, kan havet oversvømme boligene til 280 millioner mennesker. 

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Drivhuseffekten  

I et drivhus er det vegger og tak av glass, så solen kan skinne gjennom og varme opp luften inni. Glasset hindrer at den varme luften forsvinner når sola går ned. 

Jorda har det litt på den samme måten. Vi har ikke glassvegger, men vi har et lag av drivhusgass øverst i atmosfæren. Dette laget suger til seg energi fra solstrålene. Slik sørger det for å holde jorda jevnt varm, selv om natten og om vinteren.  

Uten drivhusgasser vil det bli så kaldt at vi fryser i hjel, men vi kan få for mye av dem også. Da vil det bli for varmt for oss. 

Drivhusgasser  

De viktigste drivhusgassene for oss er vanndamp, karbondioksid, metan, og nitrogendioksid. Alle disse finnes helt naturlig i atmosfæren. 

Forsterket effekt  

Drivhusgasser i riktige mengder holder jorda passe varm for liv. Når vi brenner fossilt brensel, som olje, gass og kull, slipper vi ut mer karbondioksid. Dette gjør at drivhuseffekten blir sterkere, og jorda varmes opp. 

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Hva er metan? 

Vi trenger energi 

Mennesker bruker energi for å leve godt og trygt. Det koster energi å produsere varer som mat og klær, og det koster energi å frakte dem ut til butikkene. Du bruker energi hver dag, når du for eksempel dusjer, lager mat eller skrur på lyset om kvelden. 

85 % av energien vi bruker kommer fra fossilt brennstoff. Men det finnes andre måter å lage energi på, som ikke slipper ut drivhusgasser. Eksempler på slik ren energi er solkraft, vindkraft, vannkraft og atomkraft. Hvis vi skal stoppe global oppvarming, må vi bruke mye mindre fossilt brennstoff. 

Hvorfor bytter vi ikke bare? 

Å bytte til ren energi er vanskelig. Folk over hele verden er vant til å bruke mye energi, og det vil bli dyrt å bytte ut kraftverkene vi har med nye. Det er også problemer med ren energi: 

Solkraft fungerer ikke om natten eller når det er overskyet.
Vannkraft kan bare brukes i land med store fossefall.
Vindkraft tar masse plass, og er skadelig for fugl og insekter.
I tillegg er mange mennesker er redde for å ha atomkraftverk i nærheten av der de bor.

Vi jobber derfor hele tiden med å finne nye løsninger, men det er også viktig å bruke mindre energi.  

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Havet forandrer seg 

Omtrent 70 % av jordas overflate er dekket av hav. Vi kaller den derfor ofte ««den blå planeten«»  

Alt liv på jorda er avhengig av havet for å overleve. Når havet fordamper blir det til regn som fyller elver og innsjøer, og gir liv til planter. Derfor er vi avhengige av havet for både maten vi spiser og naturen vi er en del av. Havet suger også opp karbondioksid fra lufta, som hjelper oss med å bremse global oppvarming. 

Men jo mer snø og is som smelter, jo mer hav blir det. Hvis havnivået fortsetter å stige, kan åtte av verdens største byer bli oversvømt. 

Forsuring av havet – hva er det?  

Når havet suger opp karbondioksid dannes det karbonsyre. Dette er det samme vi kaller kullsyre i brus. Når det blir mer karbondioksid i lufta, dannes det mer karbonsyre i havet. Vi sier at havet blir surere. 

Havet har rt omtrent like surt i 300 millioner år, men de siste hundre årene har det blitt surere og surere. Dette går ut over livet under vann, som ikke tåler all denne syren. Det er spesielt farlig for koraller og skalldyr, siden skallet deres løser seg opp i surt vann. 

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Kalk i vannet mot sur nedbør 

Sjødyr i fare 

Havet er bare blitt én grad varmere, men det er nok til at livet i havet kan bli annerledes. Noen arter, som bittesmå dyreplankton, klarer seg bedre i varmt vann. De kan spre seg og ta over store områder. Andre arter kan bli tvunget til å flytte, eller rett og slett gi opp. 

Dette påvirker også andre arter. Isbjørn lever på isen som flyter på havet. Hvis den smelter, kan de ut helt. 

Visste du at … 

havnivået ikke stiger når isflak som flyter på havet smelter? Det er når isen inne på land smelter og renner ut i havet, at havet stiger. 

Land i endring 

Global oppvarming og klimaendring har gjort størst skade lengst nord og lengst sør på planeten. Vi ser allikevel endringer over alt. Det mest alvorlige er når ferskvann forsvinner. Når det blir tørke går det ut over store områder med planter. 

Øyer som forsvinner  

I 2016 forsvant fem bebodde øyer i Stillehavet under vann. Havet hadde steget 20 cm de siste årene. Havet stiger både fordi isen smelter, og fordi vann utvider seg når det blir varmt. Mange andre øystater er også i fare, og alle som bor der må kanskje flykte. 

Permafrost  

Der hvor det er kaldest på jorda, er ting også i ferd med å endre seg. Steder som Svalbard og Sibir har mye permafrost – jord som har vært frossen i mange år. Nå begynner den å tine. Inni permafrosten er det lagret mye karbondioksid, så hvis den tiner slipper enda mer drivhusgasser ut. 

Ørkenspredning

Ingenting kan vokse i en ørken. Når vanlig jord blir til ørken kalles det ørkenspredning. Dette kan komme av tørke eller hogging av trær som var viktige for jorda. En annen grunn er dårlig jordbruk. 

Down arrow

1 / 4

Down arrow

Landdyr i fare 

Dyrene er ofte ikke vant til det nye klimaet der de bor. Derfor prøver mange å flytte til nye områder for å slippe unna varmen. Men det er ikke så lett, de kan få problemer med å finne mat eller møte på rovdyr de ikke kan forsvare seg mot. 

Forskere regner med at 4 prosent% av alle dyr og planter vil ha det greit med varmere klima. Resten vil få det så ille at de enten må flytte, eller dø ut. I 2009 fikk klimaendringer for første gang et pattedyr til å dø ut. Det var en type rotte fra Australia som derfor ikke lenger finnes i dag. 

Hva skjer med oss? 

Mennesker trenger luft, vann, mat og et trygt sted å bo. Alt dette står i fare for å bli ødelagt av klimaendringer. 

Vannmangel  

La Paz er hovedstaden i Bolivia. Der er det stor mangel på ferskvann, siden det blir mindre smeltevann fra isbreene. Antakelig vil alle i byen måtte flytte. Ferskvann holder på å bli veldig verdifullt. Mange vil dø, og land vil kanskje starte krig for å få tak i mer vann. 

Ekstremt vær 

Når klimaet endrer seg, blir været annerledes. Vi får flere stormer som kan gjøre store skader, og gjør noen områder farlige å bo i. Da blir mange folk sendt på flukt. 

Avlingene dør  

Nytt klima kan gjøre det vanskeligere å drive jordbruk. Matplanter trenger ofte akkurat riktig mengde vann og varme. For lite eller for mye kan gi dårlig høst, eller ødelegge avlingene helt. Mye karbondioksid i lufta gjør også at kornsorter som hvete gir mindre næring når man spiser dem. 

Hva blir gjort? 

Over hele verden jobber man intenst med å stoppe global oppvarming, og med å takle klimaendringene. Det er en stor oppgave som krever at mennesker, bedrifter og alle landene i verden samarbeider. Ofte møter denne kampen sterk motstand. For å få det til må vi forske på problemet, endre måten vi lever på og få på plass nye lover. Men det viktigste av alt er at man virkelig vil gjøre noe.

Kilder: 

Vår fantastiske planet, 2017 © ORAGE FORLAG AS 

Nrk.no/skole