Gutten med blikket vendt ned

I denne fortellingen møter vi en ung gutt som har det vanskelig. Han har vokst opp med rusmisbruk i familien, og kjenner derfor godt til de negative følgene rusmisbruk får for både den som ruser seg og de rundt. Til tross for dette, vurderer han selv å ruse seg. Hva tror du gutten velger?

Accessibility icon Gutten med blikket vendt ned

Virkelighetsflukten

Han var så lei. Lei av bråket hjemme. Lei av brøling, kjefting, sår gråt. Lei av søvnløse netter. Lei av å vandre i mørke nattegater. Lei av endeløse skoletimer med hodet plantet på pulten. Lei av å skulke. Lei av å være alene. Lei av å være sammen med folk som egentlig ikke så ham. Lei av å gruble. Lei av å føle. Lei av alt, egentlig.

Akkurat nå var han mest lei av å sitte på hard, kald asfalt. Å gå hjem igjen var imidlertid ikke et alternativ. Han orket ikke å tenke på hva som ville møte ham. Han forsøkte heller å finne en bedre sittestilling, men til ingen nytte. Murveggen bak ham og asfalten under ham forble iskalde og steinharde. Ingen var ment å tilbringe nettene i oktober ute i hettegenser, uten jakke.

Om han bare hadde noe å varme seg på. Noe som fjernet kulden på utsiden, fylte hullene på innsiden og lot ham heve hodet, se andre rett i øynene, føle seg hel, like god, eller til og med bedre.  

Han visste jo hva. Han visste hvor han fikk tak i det. Og han visste prisen. Skulle han? Han hadde prøvd før, og kjente suget. Suget etter varmen som spredte seg i kroppen. Den plutselige selvtilliten. Lykkerushet. Et hjerte som banket så fort og så hardt at det føltes som om det skulle hoppe ut av kroppen. Og ikke minst; en sårt trengt flukt fra virkeligheten. En pause. Et vindu inn i et annet liv – et som ikke føltes som hans. 

Men så var det nedturen etterpå, da. Tomheten. Nervene. Angsten. Og ikke minst – selvhatet.

For å ikke snakke om livet videre. Mens faren hans drakk, hadde han en onkel som foretrakk pulver og piller. Han visste hvor det bar for den som trodde livet ble bedre med rus. Han hadde sett det gjennom hele barndommen. Rusen ble bare tommere og tommere, mens livsvalgene ble dårligere og dårligere. Rusen ødela både onkelen og faren, bit for bit. Og alle rundt dem gikk med i dragsuget, barn som voksne. Vold, sinne, frustrasjon, redsel, sorg. Men kanskje aller verst – uforutsigbarhet. Når onkelen kom på besøk, visste ingen hva som ville skje, hvilket lune han var i, hva man skulle si og gjøre – og ikke si og gjøre – for å la være å trigge ham. Rus ødela alt.    

Men akkurat nå var natta for kald, ensomheten for stor og livet for jævlig. Skulle han?

Hva tror du gutten velger, og hvorfor?

Bilde- og videorettigheter:

    1. Midjournay
    2. Midjournay
    3. Midjournay
    4. Midjournay