Henry Ford

Henry Ford fant ikke opp bilen. Det var heller ikke han som oppfant samlebåndet. Men det var han som først utviklet et bevegelig samlebånd som var så stort at det var mulig å masseprodusere biler og gjøre dem til et dagligdags fremkomstmiddel for de fleste.

Oppveksten

Ford kom fra relativt enkle kår. Han ble født i 1863, på en gård i Michigan, men som barn var han ikke spesielt interessert i gårdsdrift. l stedet brukte han tiden på å skru fra hverandre lekene sine for å studere hvordan de virket.

I 1879, mens han fortsatt var tenåring, flyttet Ford hjemmefra for å begynne som maskinistlærling i Detroit. I 1891 ble han ansatt som ingeniør ved Edison Illuminating Company. 

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Den første bilen

Snart kunne han bruke mer tid og penger på å utvikle sin egen vogn uten hest. I 1896 ferdigstilte han sitt første selvgående kjøretøy som han kalte quadricycle. Bilen var bensindrevet, med en enkel ramme og fire dekk som liknet sykkeldekk. I stedet for ratt hadde den en styrepinne. Bilens topphastighet var hele 32 kilometer i timen, noe som den gang var ganske imponerende.

Kjøretøyet ble så populært at flere investorer ble interessert. I 1899 kunne Ford derfor etablere sitt eget firma og begynne å produsere biler. Men verken dette firmaet eller Fords andre firma ble noen stor suksess.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Racerbilen 999

Ford var likevel fast bestemt på ikke å gi opp og brukte i stedet alle kreftene sine på å utvikle en racerbil med 80 hestekrefter. Bilen kalte han «999». I oktober 1902 kjørte Barney Oldfield bilen inn til seier i Manufacturer’s Challenge Cup.

Ford Motor Company

Interesssen for Ford tok seg nå fort opp igjen, og i 1903 ble Ford Motor Company etablert. Ford satte seg som mål å produsere enkle biler til lav pris, beregnet på allmennheten. I 1908 lanserte han T-Forden, en enkel bil til en overkommelig pris som var lett å manøvrere og vedlikeholde og tålte å kjøre på humpete veier.

Superpopulær

Bilen ble så populær at den ble solgt raskere enn den kunne produseres. Firmaet var nødt til å finne en ny måte å arbeide på for å møte den stadig økende etterspørselen.

Samlebåndet

Løsningen ble et bevegelig samlebånd. I stedet for at hver ansatt skulle lage en hel bil, fikk hver mann ansvar for å sette sammen én eller to spesifikke deler. Enheten ble deretter sendt videre til nestemann, og slik fortsatte prosessen helt til bilen var ferdig.

På denne måten ble produksjonen ekstremt effektiv, og i 1914 ble produksjonstiden for en T-Ford redusert fra 12 timer til bare 26 minutter og 30 sekunder. Konsekvensen var at prisen på bilen også falt fra 850 dollar til bare 260 dollar.

Nå begynte Ford også å produsere biler på den andre siden av Atlanteren. På begynnelsen av 1920-tallet besto halvparten av verdens bilpark av T-Forder.

Down arrow

1 / 3

Down arrow
Ford Motor Company

Kjedelig jobb

Arbeidet langs samlebåndet var fryktelig kjedelig. Mange orket ikke å jobbe der lenge, så utskiftningen ble stor. Ford måtte ansette 53 000 mennesker hvert år for å ha 14 000 mann i arbeid til enhver tid. Det måtte til for holde produksjonen i gang.

I 1914 mer enn doblet Ford arbeidernes lønn for å løse dette problemet. Han ga de ansatte 5 dollar om dagen, en rekordhøy lønn for en arbeider uten utdanning. Nå som gutta selv hadde råd til bilene de produserte, ble jobben mye mer ettertraktet, og Ford kunne dermed sikre sin posisjon som verdens ledende bilprodusent. 

Ford lever videre

Salget av T-Forden dalte etter hvert som nye, raskere og mer komfortable biler ble tilgjengelige. I 1932, i en alder av 69 år, lanserte Ford sin siste, store oppfinnelse: den billige, lette V8-motoren. Men selv ikke denne prestasjonen var nok til å vinne tilbake ledelsen i det amerikanske markedet.

I 2019 var Ford Motor Company den fjerde største bilprodusenten i verden, og den største i USA. Her er et eksempel på en av Fords nyere modeller, Focus ST.

Foto: Ford Motor Norge AS

Kilder:

  • Ny vitenskap: Historie (2018)
    Orage Forlag AS