Her signerer Norges
utenriksminister
Halvard Lange avtalen …

… og siden dette øyeblikket, 4. april 1949, har Norge vært medlem av NATO. Men hva er egentlig NATO?

Utenriksminister Halvard Lange signerer Atlanterhavspakten på vegne av Norge

Hvorfor ble NATO opprettet?

Etter andre verdenskrig ønsket mange land mer internasjonalt samarbeid, slik at man kunne unngå nye, ødeleggende kriger. Man hadde også erfart konsekvensene av atomvåpen etter at USA bombet byene Hiroshima og Nagasaki. I tillegg fryktet man ekspansjon fra mektige, kommunistiske Sovjetunionen.

Det førte til at tolv vestlige land, inkludert Norge, gikk sammen om å opprette en forsvarsallianse, og 4. april 1949 ble Atlanterhavspakten undertegnet. Det mest sentrale i avtalen er artikkel 5, og den lyder som følger: «Et væpnet angrep mot én eller flere av de tilsluttede stater skal betraktes som et angrep mot dem alle». Hvis Norge blir angrepet, vil altså alle NATO-land hjelpe Norge.

Med jevne mellomrom har flere land sluttet seg til pakten, og i dag består NATO av 30 medlemsland. Flere land vurderer NATO-medlemskap, deriblant våre naboer Sverige og Finland.

Flaggene til Natos medlemsland

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
4. april 1949 ble Nato stiftet i Washington D.C.

Hva er NATO i dag?

I dag er NATO fortsatt en forsvarsorganisasjon og en viktig del av Vestens sikkerhetspolitikk. Hovedkvarteret ligger i Brussel i Belgia, og organisasjonen består hovedsakelig av to deler: Det nordatlantiske råd og Militærkomiteen.

Det nordatlantiske råd

Her møtes alle medlemslandene for å diskutere sikkerhetspolitikk. I rådet er det mange grupper som spesialiserer seg på forskjellige sikkerhetspolitiske spørsmål rundt diplomati, sikkerhetstrusler og atomvåpen.

Militærkomiteen

Denne komiteen består av medlemslandenes forsvarssjefer. De gir militære råd til Det nordatlantiske råd.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Natos møterom i Brussel

Hvordan fungerer NATO?

Den mest sentrale artikkelen i NATO er artikkel 5, som kort forklart betyr at medlemslandene må hjelpe hverandre politisk og militært hvis man blir angrepet. Samtidig skal NATO jobbe for å beskytte folk, forme partnerskap, bekjempe nye trusler og bygge fred og stabilitet.

Selv om NATO er en organisasjon som består av medlemsland, må alle beslutninger nås gjennom konsensus – altså enighet. Er for eksempel Norge og Danmark uenig om noe, må de finne frem til en enighet før NATO kan komme til en klar og tydelig beslutning.

En av årsakene til at alle medlemslandene må være enige, er at NATO har få egne militærstyrker. Alliansen består av medlemslandenes samlede militærstyrke.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Tyrkiske soldater under en Nato-øvelse

NATO-involvering i krig

NATO har ikke vært involvert i mange kriger, men det er to som skiller seg ut gjennom historien.

Kosovokrigen i 1999

I det gamle Jugoslavia ønsket Serbia at Kosovo skulle være en del av den serbiske stat, men det ønsket ikke befolkningen i Kosovo. Resultatet ble at Serbia gikk til militært angrep mot Kosovo. Dette gikk spesielt hardt ut over kosovoalbanerne, en etnisk gruppe i Kosovo. FN og NATO engasjerte seg derfor for å stoppe Serbias angrep og undertrykking av kosovoalbanere.

Afghanistan

Aktivering av artikkel 5 har kun skjedd én gang i historien. 11. september 2001 ble USA angrepet av terrororganisasjonen al-Qaida som har tilholdssted i Afghanistan. NATO gikk derfor til angrep mot Afghanistan med godkjenning fra FN.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Soldater i skogen under Kosovo-krigen i 1999

Noen kvier seg

Ikke alle land i Vesten er medlem av NATO, og to av disse er nabolandene våre Sverige og Finland. De samarbeider godt med NATO, men er ikke medlem i alliansen. Det finnes mange forklaringer på dette, og det er delte meninger innad i landene. Det er noen åpenbare årsaker.

  • De ønsker ikke å bli dratt med i kriger.
  • De ønsker ikke å terge nabolandet Russland. Russland har kommet med advarsler om at NATO ikke bør ekspandere i øst.

Russlands trusler og påfølgende angrep på Ukraina har likevel fått både Sverige og Finland til å revurdere NATO-medlemskap. Oppslutningen om NATO øker i begge land.

📷  Relasjonen er god mellom NATO og de to landene Sverige og Finland. På bildet ser vi Finlands utenriksminister Pekka Haavisto, NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og Sveriges utenriksminister Ann Linde.
Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Finlands utenriksminister Pekka Haavisto, Natos generalsekretær Jens Stoltenberg og Sveriges utenriksminister Ann Linde

Hva tenker norske politikere?

I Norge er det bred enighet mellom de to store partiene Arbeiderpartiet og Høyre, om at Norge skal være medlem av NATO. Den norske venstresiden har lenge vært skeptisk, og da spesielt SV og Rødt. De har begrunnet dette med et ønske om å være mer uavhengig av USA, og at de mener at krigføring ikke er den rette løsningen for å skape fred og stabilitet i verden.

📷  Kong Harald og NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, følger med under en demonstrasjon av jagerflyet F-35 Joint Strike Fighter.
Kong Harald og Natos generalsekretær Jens Stoltenberg følger med under en demonstrasjon av jagerflyet F-35 Joint Strike Fighter

Kilder:

  • Cooper, Camilla Guldahl: NATO i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 8. mars 2022 fra https://snl.no/NATO

Bilde- og videorettigheter:

    1. NATO
    2. NATO / NATO – YouTube
    3. NATO
    4. NATO
    5. Getty Images
    6. NATO
    7. NATO