Her signerer Norges utenriksminister den viktige avtalen …

… og siden dette øyeblikket, 4. april 1949, har Norge vært medlem av NATO. Men hva er egentlig NATO?

Utenriksminister Halvard Lange signerer Atlanterhavspakten på vegne av Norge

Hvorfor ble NATO opprettet?

Etter andre verdenskrig ønsket mange land mer internasjonalt samarbeid, slik at man kunne unngå nye, ødeleggende kriger. Verden hadde også sett konsekvensene av atomvåpen etter at USA bombet de japanske byene Hiroshima og Nagasaki. I tillegg fryktet mange at mektige, kommunistiske Sovjetunionen skulle prøve å utvide seg til flere land.

Dette førte til at 12 vestlige land, inkludert Norge, gikk sammen om å opprette en forsvarsallianse, og 4. april 1949 skrev de under på Atlanterhavspakten. Denne avtalen forplikter alle NATO-landene å følge.

Det viktigste i Atlanterhavspakten er artikkel 5. Der står det: «Et væpnet angrep mot én eller flere av de tilsluttede stater skal betraktes som et angrep mot dem alle». Dette betyr at hvis for eksempel Norge blir angrepet, vil alle de andre NATO-landene hjelpe Norge.

Med jevne mellomrom har flere land sluttet seg til pakten, og i dag består NATO av 30 medlemsland. Flere land vurderer NATO-medlemskap, deriblant Sverige og Finland.

Flaggene til Natos medlemsland

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
4. april 1949 ble Nato stiftet i Washington D.C.

Hva er NATO i dag?

NATO er fortsatt en forsvarsorganisasjon og en viktig del av Vestens sikkerhetspolitikk. Hovedkvarteret ligger i Brussel i Belgia, og organisasjonen består hovedsakelig av to deler: Det nordatlantiske råd og Militærkomiteen.

Det nordatlantiske råd

Her møtes alle medlemslandene for å diskutere sikkerhetspolitikk. I rådet er det mange grupper som er eksperter på forskjellige sikkerhetspolitiske spørsmål rundt diplomati, sikkerhetstrusler og atomvåpen.

Militærkomiteen

Her sitter forsvarssjefene fra hvert av medlemslandene. De gir militære råd til Det nordatlantiske råd.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Natos møterom i Brussel

Hvordan fungerer NATO?

Den mest sentrale artikkelen i NATO er artikkel 5. Den sier at medlemslandene må hjelpe hverandre politisk og militært hvis man blir angrepet. Samtidig skal NATO jobbe for å beskytte folk, forme partnerskap, bekjempe nye trusler og bygge fred og stabilitet.

Alle avgjørelser i NATO blir til ved at alle medlemslandene blir enige. Er for eksempel Norge og Danmark uenig om noe, må de finne frem til en enighet før NATO kan komme til en klar og tydelig beslutning.

En av årsakene til at alle medlemslandene må være enige, er at NATO har få egne militære styrker. NATO-alliansen består av medlemslandenes samlede militære styrker.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Tyrkiske soldater under en Nato-øvelse

NATO-involvering i krig

NATO har ikke deltatt i mange kriger, men det er to kriger som skiller seg ut gjennom historien: Kosovokrigen og krigen i Afghanistan.

Kosovokrigen i 1999

I det tidligere Jugoslavia ønsket Serbia at Kosovo skulle være en del av den serbiske stat, men det ønsket ikke befolkningen i Kosovo. Resultatet ble at Serbia gikk til militært angrep mot Kosovo. Dette gikk spesielt hardt ut over kosovoalbanerne, som er en av folkegruppene i Kosovo. FN og NATO gikk derfor inn for å stoppe Serbias angrep og undertrykking av kosovoalbanere.

Afghanistan

Bruk av artikkel 5 har kun skjedd én gang i NATOs historie. 11. september 2001 ble USA angrepet av terrororganisasjonen al-Qaida som holder til i Afghanistan. NATO gikk derfor til angrep på Afghanistan med godkjenning fra FN.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Soldater i skogen under Kosovo-krigen i 1999

Noen land er usikre

Ikke alle land i Vesten er medlem av NATO, og to av disse er nabolandene våre Sverige og Finland. De samarbeider godt med NATO, men er ikke medlem i alliansen. Det finnes mange forklaringer på dette, og det er delte meninger om NATO i hvert av landene. Det er noen viktige årsaker:

  • De vil ikke bli dratt med i kriger.
  • De vil ikke irritere nabolandet Russland. Russland har kommet med advarsler om at NATO ikke bør utvides østover.

Russlands trusler og påfølgende angrep på Ukraina har likevel fått både Sverige og Finland til å revurdere NATO-medlemskap. Oppslutningen om NATO øker i begge land.

📷  NATO og de to landene Sverige og Finland samarbeider godt. På bildet ser vi Finlands utenriksminister Pekka Haavisto, NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og Sveriges utenriksminister Ann Linde.
Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Finlands utenriksminister Pekka Haavisto, Natos generalsekretær Jens Stoltenberg og Sveriges utenriksminister Ann Linde

Hva tenker norske politikere?

I Norge er det bred enighet mellom de to største partiene Arbeiderpartiet og Høyre, om at Norge skal være medlem av NATO. Den norske venstresiden har lenge vært skeptisk, og da spesielt SV og Rødt. Det er fordi de ønsker at Norge skal være mer uavhengig av USA, og fordi de mener at krig ikke er den rette løsningen for å skape fred og stabilitet i verden.

📷  Kong Harald og NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, følger med under en demonstrasjon av jagerflyet F-35 Joint Strike Fighter.
Kong Harald og Natos generalsekretær Jens Stoltenberg følger med under en demonstrasjon av jagerflyet F-35 Joint Strike Fighter

Kilder:

  • Cooper, Camilla Guldahl: NATO i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 8. mars 2022 fra https://snl.no/NATO

Bilde- og videorettigheter:

    1. NATO
    2. NATO / NATO – YouTube
    3. NATO
    4. NATO
    5. Getty Images
    6. NATO
    7. NATO