Her signerer Norges utenriksminister den viktige avtalen …

… og siden dette øyeblikket, 4. april 1949, har Norge vært medlem av NATO. Men hva er egentlig NATO?

Utenriksminister Halvard Lange signerer Atlanterhavspakten på vegne av Norge

Hvorfor finnes NATO?

Etter 2. verdenskrig ønsket mange land å samarbeide for å unngå nye kriger. Verden hadde sett hvor mye USAs atombomber over Japan hadde ødelagt. Mange var også redde for at Sovjetunionen ville prøve å ta over flere land. Sovjetunionen var allerede verdens største stat.

Derfor ble Norge og elleve andre vestlige land enige om å samarbeide og opprettet en forsvarsallianse. I april 1949 skrev de tolv landene under på Atlanterhavspakten. Dette er en avtale som alle NATO-landene har plikt til å følge.

Det viktigste i Atlanterhavspakten er regel nummer 5. Der står det: «Et væpnet angrep mot én eller flere av de tilsluttede stater skal betraktes som et angrep mot dem alle». Dette betyr at hvis et land som er medlem av NATO, blir angrepet, må de andre NATO-landene hjelpe.

Stadig flere land har blitt med i NATO, og i dag er det 30 land som er med. Flere land vurderer å bli medlem av NATO, for eksempel Sverige og Finland.

Flaggene til Natos medlemsland

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
4. april 1949 ble Nato stiftet i Washington D.C.

Hva er NATO i dag?

NATO har fortsatt en viktig rolle for å sikre fred og sikkerhet i Vesten. NATO består av to deler: Det nordatlantiske råd og Militærkomiteen.

Det nordatlantiske råd

Her møtes alle medlemslandene for å diskutere sikkerhetspolitikk. I rådet er det mange grupper som er eksperter på forskjellige sikkerhetspolitiske spørsmål.

Militærkomiteen

Her sitter sjefene for militæret fra hvert av medlemslandene. De gir militære råd til Det nordatlantiske råd.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Natos møterom i Brussel

Hvordan fungerer NATO?

Den viktigste bestemmelsen i NATO er at medlemslandene må hjelpe hverandre politisk og militært hvis et av medlemslandene blir angrepet. Samtidig skal NATO jobbe for å beskytte folk, bidra til samarbeid og bygge fred og stabilitet i verden.

Når NATO skal bestemme seg for noe, må alle medlemslandene bli enige først. Er for eksempel Norge og Danmark uenige, må de finne frem til en løsning de er enige om. Deretter kan NATO komme til en beslutning.

En av grunnene til at alle medlemslandene må være enige, er at NATO har få egne soldater. Soldatene NATO sender ut, er soldater fra hvert av medlemslandene, for eksempel Norge.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Tyrkiske soldater under en Nato-øvelse

NATO i krig

NATO har ikke deltatt i mange kriger, men det er to kriger som skiller seg ut: Kosovokrigen og krigen i Afghanistan.

Kosovokrigen i 1999

I det tidligere Jugoslavia ville Serbia at Kosovo skulle være en del av den serbiske stat, men det ville ikke befolkningen i Kosovo. Da gikk Serbia til angrep på Kosovo. Dette gikk spesielt hardt ut over kosovoalbanerne. FN og NATO gikk derfor inn for å stoppe Serbias angrep og undertrykking av kosovoalbanere.

Afghanistan

Bruk av artikkel 5 har kun skjedd én gang i NATOs historie. 11. september 2001 ble USA angrepet av terrororganisasjonen al-Qaida som holder til i Afghanistan. NATO fikk derfor godkjenning av FN til å gå til angrep på Afghanistan.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Soldater i skogen under Kosovo-krigen i 1999

Noen land er usikre

Ikke alle land i Vesten er medlem av NATO, og to av disse er Sverige og Finland. De samarbeider godt med NATO, men er ikke med i alliansen. Det er mange grunner til at Sverige og Finland ikke er medlemmer, men dette er kanskje de viktigste:

  • De vil ikke bli dratt med i kriger.
  • De vil ikke irritere nabolandet Russland. Russland har nemlig kommet med advarsler om at NATO ikke bør utvides østover.

Etter at Russland gikk til angrep på nabolandet Ukraina, har både Sverige og Finland begynt å diskutere NATO-medlemskap på nytt.

📷  NATO og de to landene Sverige og Finland samarbeider godt. På bildet ser vi Finlands utenriksminister Pekka Haavisto, NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og Sveriges utenriksminister Ann Linde.
Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Finlands utenriksminister Pekka Haavisto, Natos generalsekretær Jens Stoltenberg og Sveriges utenriksminister Ann Linde

Hva tenker norske politikere?

De to største partiene i Norge er enige om at Norge skal være medlem av NATO. Den norske venstresiden har lenge vært skeptisk. Det er fordi de ønsker at Norge skal være mindre avhengig av USA, og fordi de mener at krig ikke er den rette løsningen for å skape fred og stabilitet i verden.

📷  Kong Harald og NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, følger med under en demonstrasjon av jagerflyet F-35 Joint Strike Fighter.
Kong Harald og Natos generalsekretær Jens Stoltenberg følger med under en demonstrasjon av jagerflyet F-35 Joint Strike Fighter

Kilder:

  • Cooper, Camilla Guldahl: NATO i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 8. mars 2022 fra https://snl.no/NATO

Bilde- og videorettigheter:

    1. NATO
    2. NATO / NATO – YouTube
    3. NATO
    4. NATO
    5. Getty Images
    6. NATO
    7. NATO