Læreplantilkobling

Fag

Samfunnsfag

Samfunnskunnskap

Core Kjerneelementer

  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Berekraftige samfunn
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Undring og utforsking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Identitet og livsmeistring
  • Undring og utforsking
  • Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

10. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn
10. trinn
Samfunnsfag
  • samanlikne korleis politiske, geografiske og historiske forhold påverkar levekår, busetjingsmønster og demografi i forskjellige delar av verda i dag
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis identitet, sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere påverknad og uønskte hendingar
10. trinn
Samfunnsfag
  • vurdere korleis arbeid, inntekt og forbruk kan påverke personleg økonomi, levestandard og livskvalitet
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt og berekraftig perspektiv
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • drøfte korleis personleg økonomi, kommersiell påverknad og forbruk påverkar enkeltpersonar, grupper og samfunnet
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • innhente informasjon om forskjellige former for sosial ulikskap i Noreg og drøfte samanhengen mellom ulikskap og utanforskap
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske og beskrive korleis organiseringa av samfunnet og arbeidslivet i Noreg har endra seg, og drøfte korleis den nordiske samfunnsmodellen møter utfordringar enkeltpersonar og samfunnet står overfor

Hva koster det å
droppe ut av videregående skole?

I Norge har alle rett til å gå på videregående skole, men ikke alle fullfører. 6 av 10 elever gjennomfører videregående skole på tre år, mens rundt 3 av 4 gjennomfører i løpet av 5 eller 6 år. Gjør dette egentlig noe, og hva koster det egentlig å droppe ut av videregående skole eller ta et skoleår på nytt?

Person sitter å gjør regnskap med datamaskin, kalkulator og papirer

Endret arbeidsmarked

I tidligere tider var det ganske vanlig å ikke ha mer enn grunnskole, og likevel ha god mulighet for å komme inn på arbeidsmarkedet. Dette har endret seg, og i dag er inngangen til arbeidsmarkedet smalere for mange av dem uten utdanning.

Når du er ferdig med den 10-årige grunnskolen, står du foran et stort valg: Hva skal du gjøre videre? For de aller fleste er neste skritt å velge en linje på videregående skole (VGS).

Jo eldre du blir, desto mer kreves det på skolen. Noen syns det er så  krevende å gå på videregående at de slutter.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Florist holder potteplante i et rom full av planter og blomster

Ønsker du å lese hele artikkelen?

Ved å logge inn får du full tilgang til artikkelen, samt Lærerrommet med engasjerende læringsstier og oppgaver du kan bruke i undervisningen.

Logg inn med Feide

Ønsker du å prøve ut fullversjonen av Skolerom?
Kontakt oss her!