Læreplantilkobling

Fag

Naturfag

Samfunnsfag

Samfunnskunnskap

Core Kjerneelementer

  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Berekraftige samfunn
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Identitet og livsmeistring
  • Energi og materie
  • Jorda og livet på jorda
  • Kropp og helse
  • Teknologi
  • Undring og utforsking
  • Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

7. trinn
Naturfag
  • reflektere over hvordan teknologi kan løse utfordringer, skape muligheter og føre til nye dilemmaer
7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og presentere ei global utfordring ved berekraftig utvikling og kva for konsekvensar ho kan ha, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å motverke utfordringa og korleis samarbeid mellom land kan bidra
10. trinn
Naturfag
  • gi eksempler på dagsaktuell forskning og drøfte hvordan ny kunnskap genereres gjennom samarbeid og kritisk tilnærming til eksisterende kunnskap
10. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn
10. trinn
Samfunnsfag
  • utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur
VG1 SF
Naturfag
  • gjøre rede for hvordan noen miljøgifter kan akkumuleres i næringskjeder, og vurdere tiltak for å ta vare på helse og miljø
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • drøfte korleis personleg økonomi, kommersiell påverknad og forbruk påverkar enkeltpersonar, grupper og samfunnet
VG3 påbygging
Naturfag
  • gjøre rede for hvordan noen miljøgifter kan akkumuleres i næringskjeder, og vurdere tiltak for å ta vare på helse og miljø

Hva skjer med biler når de dør?

Se deg rundt i klasserommet. Ser du noe som er laget av metall? Kanskje beina på pulten? Eller stolbeina? Er dørklinka på døra inn til klasserommet laget av metall? Det metallet kan være fra en gammel bil. Nå skal vi vise deg hvordan metall fra gamle biler kan bli til nye ting, og hvorfor det er viktig å gjenvinne kasserte biler.

Et klasserom der vi ser bena til n oen elever og stolene de sitter på.

Når bilene blir ubrukelige

Når bilene våre er ødelagte, skal de gjenvinnes. I Norge har vi regler om at alle kasserte biler skal gjenvinnes. Det er EU og Klima- og miljødepartementet som bestemmer reglene. De som lager biler, bilprodusentene, må følge disse reglene for å få lov til å selge bilene sine i Norge.

Parkeringsplass med veldig mange biler sett ovenfra.

Hvorfor gjenvinner vi biler?

Kan ikke bilene bare ruste bort, da? Så enkelt er det ikke. Jordens ressurser er nemlig begrensede, så derfor må materialene vi bruker, brukes om igjen. I en bil er det mye jern, stål og aluminium. Det er metaller som enkelt kan brukes på nytt. I dag blir nesten alt metallet fra norske vrakbiler brukt til noe nytt. Når gamle materialer blir brukt til noe nytt, sier vi at de blir en del av sirkulærøkonomien.

Sirkulærøkonomi

Sirkulærøkonomi betyr at tingene vi lager, må vare lenge, at vi reparerer dem eller bruker dem om igjen. Når bilene ikke kan kjøres på veien lenger, kan vi bruke materialene til nye ting. Da sparer vi ressursene på jorda. Helt motsatt av at bilene bare ruster bort.

FNs bærekraftsmål

Når vi bruker materialene om igjen, sparer vi de naturlige ressursene til kommende generasjoner. Det blir mindre forurensning som gjør at naturen beholder et mangfold av arter. Sirkulærøkonomi er derfor viktig for å klare FNs bærekraftsmål.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Bil som står og ruster bort i skogen.

Litt som å pante flasker

I 1978 bestemte Norge at alle gamle bilvrak skulle samles inn. Mange av bilene sto ute i naturen og rustet. Derfor innførte Norge vrakpant. Dette er litt som å pante flasker. Man får igjen penger for å levere noe til gjenvinning. Vrakpanten, som var på 450 kroner, gjorde at flere leverte bilen til gjenvinning. I 2022 får alle 3000 kroner for å levere inn den utslitte bilen sin til gjenvinning.

Millioner av biler

Hvert år samles det inn cirka 140 000 vrakbiler. I Norge har vi samlet inn over 3 millioner rustne, gamle vrakbiler siden 1996! Vi er verdensmestere i å pante flasker. Kanskje vi kan bli verdens beste i å gjenvinne biler også?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Bilbransjen tok ansvar!

For at vi skulle bli skikkelig gode på å gjenvinne biler, måtte den norske bilbransjen gjøre noe smart. De etablerte Autoretur AS i 2007, og der kan vi levere bilene våre til gjenvinning. Bilbransjen er pålagt å gjenvinne minst 95 prosent av hver enkelt bil. Autoretur har klart å gjenvinne over 97 prosent! De sørger dermed for en klimavennlig håndtering av miljøfarlig avfall. Råvarene blir brukt i nye produkter og verner om jordas naturressurser.

Bilopphoggeriet plukker bilene fra hverandre

Over hele landet finnes det steder som tar i mot de utslitte bilene. Disse stedene kalles gjerne bilopphoggeri eller biloppsamlingsplasser (BOP). Det er mer enn 140 BOPer i Norge. De som jobber her, er mekanikere, lastebilsjåfører og gravemaskinførere.

Her fjernes alt farlig avfall

BOPene fjerner alt farlig avfall fra bilene: batterier, olje, bremsevæske, bensin, diesel, spylervæske og airconditionvæske. Alt dette kan skade naturen hvis det bare renner ut i skogen. Noen steder demonteres brukbare deler fra bilene og selges som brukte bildeler.

Fra bildekk til sprengningsmatter

BOPene fjerner også batterier fra elbiler og hybridbiler. De tar også av dekkene på alle biler. Gummidekkene går til egen gjenvinning. Noe av gummien blir brukt til å lage sprengningsmatter. De brukes blant annet når man bygger veier, når deler av et fjell må sprenges bort. Da legges slike matter over det stedet som skal sprenges, for å unngå spredning av løse steiner. Hva annet kan gamle bildekk brukes til?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Store mengder bildekk som ses ovenfra.

Bilene knuses!

Når alle de farlige og giftige tingene i bilen er fjernet, blir bilen presset flat og sendt med lastebil til et fragmenteringsverk. Her legges den flatklemte bilen på et samlebånd. Underveis på samlebåndet blir bilen revet fra hverandre i mindre og mindre deler – fragmenter. Delene sorteres og kan brukes til mange nye ting. Noen fragmenter er bare noen millimeter.

Fra bil til metallstøv!

I denne filmen vil du følge en bil hele veien gjennom et fragmenteringsverk. Inne i fragmenteringsverket er det mange kverner som knekker og river bilen i mindre og mindre biter. Til slutt er det smådeler og metallstøv igjen.

Lager nye ting av brukt metall

Alle metaller utvinnes fra gruver dypt under jorda eller inne i fjellet. Slike gruver krever mye energi og har stort utslipp av farlige miljøgasser. Metallene vi bruker til å lage noe, må som oftest blandes med andre stoffer. Dette kalles legering. Vi legerer metallene slik at de skal virke slik vi ønsker. Det kaller vi å gi metallene de riktige egenskapene.

Vrakmetall er allerede legert

Siden vi uansett må legere metall for å kunne bruke det, er det bedre for miljøet at vi bruker vrakmetall. Slikt metall er allerede legert. Da slipper vi å utvinne nytt metall hele tiden. De fleste som støper ting i metall, kjøper brukt metall for å produsere noe nytt.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Oversiktsbilde av en gruve i goldt landskap.

Flytende metall gir nytt liv

Se en gang til under pulten din. Se på skrivebordets bein eller på metallet under stolen din. De er støpt på et støperi og helt sikkert laget av vrakmetall. I et støperi lager man ting av smeltet og flytende metall. Slike støperier finnes over hele verden, og vi har mange av dem i Norge.

Aluminiumsstøperier bruker aluminiumsfelger fra vrakbiler til å lage nye ting. De lager blant annet motorer til elbiler, nye bildeler, påhengsmotorer til båter, stolbein og skrivebordsunderstell. Noen støperier bruker skrapmetall for å lage betongarmering som brukes for å bygge ting i betong. For eksempel hvis du støper en ny terrasse hjemme. Da legges armeringsjern ned i betongen for å gjøre den mer holdbar.

På Ulefos i Telemark bruker de jern og stål fra vrakbiler til å lage kumlokk. Andre jernstøperier bruker vrakmetall til å lage ovner, vasker, gryter, maskindeler, lyktestolper, handlekurver, vindmøller, teltstenger, griller og sykler.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Nesten hele bilen blir brukt om igjen

Vi blir flinkere og flinkere til å gjenvinne vrakbiler. EU har bestemt at minst 95 prosent av hver kasserte bil skal gjenvinnes. Dette tallet kaller vi gjenvinningsgrad. I 2021 var gjenvinningsgraden i Norge på 97,8 prosent.

📷   Graf som viser gjenvinningsgraden. Autoretur AS.
Graf som viser gjenvinningsgraden fra 2007 til 2021.

Elbiler må også gjenvinnes

Ingen land i verden har flere elbiler per innbygger enn Norge. I starten av mai 2021 var det registrert i underkant av 370 000 elbiler, noe som tilsvarer omkring 13 prosent av den totale norske bilparken. Elbiler er veldig populært, og flere og flere kjøper det. Disse bilene må også gjenvinnes, men på en litt annen måte enn andre biler.

Gjenvinning av batterier

Elbiler går på batterier, og disse må gjenvinnes på en spesiell måte. I Norge er det Batteriretur som tar seg av det. Her blir batteriene sjekket og plukket fra hverandre. Metalldeler og plastikkdeler blir sortert og gjenvunnet på vanlig måte. Det innerste i batteriene, battericellene der strømmen blir lagret, blir pakket og sendt til spesialfabrikker.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Rød el-bil som står til lading.

Karantene

Hvis et elbilbatteri er ødelagt, kan det begynne å brenne. Når elbilen kommer til biloppsamlerne, må batteriene sjekkes med en gang. Elbilen blir plassert ute i noen dager for å se at batteriene ikke er skadet. Vi kaller dette karantene. 

Spesiell utdannelse

Hvis batteriene ikke er skadet, tømmes de for strøm. Så tas de forsiktig ut av bilen og sendes av gårde med ekstra sikker transport. Elbilbatteriene har så mye strøm i seg at de kan drepe et menneske. Derfor er det bare de med spesiell utdannelse som får lov til å gjøre noe med batteriet. 

Sjeldne metaller

Battericellene inneholder metaller som blant annet litium og kobolt. Metallene er ganske sjeldne på jorda og koster veldig mye. I fremtiden blir det nok mer og mer vanlig at alt i elbilbatteriene blir gjenvunnet. Også de sjeldne og dyre metallene. I mange land er det fabrikker som gjenvinner de sjeldne metallene så de kan brukes om igjen.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Medarbeider jobber med å demontere elbilbatterier.

Tenk på alt som er laget av returmetall!

Det er jo helt fantastisk at vi kan gjenbruke nesten 100 prosent av de gamle bilene våre. Med det gjøres en stor innsats for miljøet. Og det kan alle som har bil, være med på.

Et samarbeid mellom:

Kilder:

  • LOOP – Stiftelsen for Kildesortering og Gjenvinning; Lystad, Henrik; Nordal, Ola: gjenvinning i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 14. juni 2022 fra https://snl.no/gjenvinning

Bilde- og videorettigheter:

    1. Autoretur Skolerom
    2. Autoretur Skolerom
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. NG-metall
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Autoretur AS
    12. Autoretur Skolerom
    13. Autoretur Skolerom
    14. Autoretur Skolerom