Var så Jesus gift, eller var han ikke? Hvilken rolle spilte Maria Magdalena, eller Maria fra Magdala, i livet hans? Var hun en disippel? En frelst synderinne? Eller ektefellen? Vi leser jo at Jesus fødes, lever og dør som praktiserende jøde. Ofte kaller disiplene ham «rabbi», en læremester i betydningen ‘religiøs autoritet’.

Dette kommer frem av de tre første evangeliene i Det nye testamentet: Markus-, Matteus- og Lukasevangeliet. Dette tilnavnet kunne derimot ikke brukes om en ugift person; rabbiene måtte ha hustruer på Jesus’ tid!

Denne eventyrlige hypotesen er også beskrevet i «Den fantastiske virkelighet» av historikerne Pauwels og Bergier. Den hellige gral, eller «sangreal», betyr ‘kongelig blod’.

Med andre ord: Den mytiske hellige gral er kanskje ikke kalken som Kristus drakk vin fra under det siste måltid, men bokstavelig talt hans blod. Det vil si hans slekt.

Joh. 11, 1–3

En mann som het Lasarus, var blitt syk. Han var fra Betania, landsbyen der Maria og hennes søster Marta bodde. Det var Maria som salvet Herren med fin salve og tørket føttene hans med håret sitt. Lasarus, som lå syk, var hennes bror. Søstrene sendte bud på Jesus og sa: «Herre, han som du er så glad i, er syk».

Lasarus var altså ikke bare en venn av Jesus; han var «han som Herren er så glad i». Dette kan bety at Lasarus var en av Kristi disipler. Han var en yndlingsdisippel, kanskje fordi han var broren til hustruen Magdalena og dermed hans svoger?

I scenen der Maria vasker føttene til Jesus ser vi et av gjennomgangstemaene i evangeliene: salvelsen av Kristus, som er den salvede. Salvelsen er noe høytidelig, og ikke bare en ydmyk handling i respekt for Jesus. Alt tyder på at salvelsen er et ritual for anerkjennelse av Kristus. Og enda viktigere blir en slik handling om den kommer fra hustruen.

«Fyll karene med vann», sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen. «Øs nå opp og bær det til kjøgemesteren», sa han. Det gjorde de. Kjøgemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det.

Kjøgemesteren ropte da på brudgommen og sa: «Alle andre setter først frem den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.»

Tre ulike forklaringer

Denne passasjen byr på tre ulike forklaringer. Den første er den som er fremhevet i Bibelens evangelier. Her skjer Jesus’ første mirakel som faktisk ble utført mot hans vilje, idet han sier til moren: «Min time er ennå ikke kommet.»

Den andre forklaringen, som utdypes i de gnostiske evangeliene, legger en sterk symbolsk verdi i uttrykket «god vin»: Hele episoden skal være symbolsk; det er Jesus som er «den gode vinen» som settes på menneskenes bord.

En tredje lesning av teksten baserer seg på sunn fornuft. Jesus og mor Maria er invitert i bryllupet. De er gjester, som de andre. Hvilken rett har Maria til «å stikke nesen sin i» vertskapets matlager? Hvilken rett har hun til å henvende seg til tjenerne for å få dem til å gjøre det Jesus sier? Og hvorfor utfører tjenerne det Jesus ber om? Han er jo en gjest. De bør spørre sin rettmessige herre til råds.

Når det gjelder Magdalena-skikkelsen og hennes spesielle forhold til Jesus, er evangeliene til liten hjelp. Er det virkelig hun som er disippelen med kvinnelige trekk? Er hun kvinnen som er avbildet ved siden av sin læremester på maleriet Nattverden av Leonardo da Vinci? Er det virkelig Maria Magdalena som er Jesus’ «yndlingsdisippel»?