Hvor i all verden er du?
Hvordan kan du vite nøyaktig hvor du er i verden?
Hvor er du?
Hvordan forteller du andre om hvor du befinner deg? Hvordan kan du være helt sikker på at du treffer de du har avtalt å møte på et bestemt sted?
«X marks the spot»
Har du sett filmer hvor man har et kart der x-merket viser hvor man finner skatten?
Men det er kanskje ikke så enkelt hvis beskrivelsen er «midt mellom de to store trærne»? Eller det står at man skal gå 200 skritt rett fram? Det kan jo ha vokst fram flere trær, og alle går jo ikke med samme skrittlengde.
Å være nøyaktig
Hvis du er i en by, så bruker du nok en gateadresse for å finne fram. Hva mer trenger man å vite før man kan være helt sikker på å komme riktig?
Gateadressen gir et geografisk punkt som består av en lengde- og breddegrad. I tillegg vil du trenge å si hvor du befinner deg i høyden (etasje), og til hvilket klokkeslett dere skal møtes.
1 / 3
Gammelt gulnet skattekart der en rød x markerer hvor skatten er.
Lengde- og breddegrader
Men det er ikke alltid du har en gateadresse. Kanskje er du på havet, i skogen eller på fjellet. Da må du kunne angi noe mer nøyaktig enn ved å si «på havet», «på fjellet» eller «i skogen».
Her bruker vi koordinater i form av lengde- og breddegrader. Disse koordinatene beskriver hvor vi befinner oss.
Jorda er delt inn i et mønster av lengde- og breddegrader.
Lengdegrad – eller meridian – er den ene av to akser i jordens koordinatsystem. Lengdegradene går fra Nordpolen til Sydpolen.
Lengdegradene deler jorda i to halvkuler. Vi kaller disse den østlige og den vestlige halvkulen. Hver av disse halvkulene deles inn i 180 lengdegrader. Jorda er derfor delt inn i 360 lengdegrader, akkurat som en sirkel.
Den andre aksen kalles breddegrad. Breddegradene står vinkelrett på lengdegradene.
Den lengste breddegraden er ekvator. Den går rundt midten av jordkloden. Alle andre breddegrader er kortere enn ekvator. Kan du tenke deg hvorfor lengdegradene er like lange, mens breddegradene har ulik størrelse?
1 / 3
Kart over verden med markerte bredde- og lengdegrader
71° nord
Du har kanskje sett TV-programmet «71° nord»? Tittelen peker på at finalen finner sted på Nordkapp, som ligger på den 71. breddegrad på den nordlige halvkule.
Her er breddegradene til noen norske byer:
- Kristiansand 58,14° N
- Oslo 59,91° N
- Bergen 60,39° N
- Trondheim 63,43° N
- Tromsø 69,65° N
Den kjente globusen på Nordkapp med fargesprakende solnedgang i bakgrunnen.
Koordinatsystem i matematikk
Vi bruker også koordinater i matematikken. Da kan vi angi hvor ulike punkter befinner seg og regne ut avstanden mellom dem.
Et koordinatsystem vil vi vanligvis tegne med to akser – en x-akse (vannrett) og en y-akse (loddrett). Aksene står vinkelrett på hverandre. Punktet der de møtes, kalles origo. Verdiene vi setter på aksene, bestemmer vi selv ut fra hva slags punkter vi skal sette inn i koordinatsystemet.
Vi angir punkter i koordinatsystem gjennom å gi to tallverdier – en for hvor vi treffer hver av aksene når vi trekker en vinkelrett strek mot henholdsvis x og y-aksen. Vi angir koordinatene som (x,y). Origo har alltid koordinatene (0,0).
Ruteark
Fra funksjon til graf
Men i et koordinatsystem kan vi også sette inn verdiene fra en funksjon og gjøre dette om til en graf. Et enkelt eksempel er funksjonen f(x) = x + 3. Det betyr at for å finne y, må vi ta verdien av x og legge til 3. I en tabell vil det se slik ut:
| x | 0 | 1 | 2 | 3 |
| y | 3 | 4 | 5 | 6 |
Disse koordinatene kan vi sette inn i et koordinatsystem, og når vi trekker en linje gjennom dem får vi en graf.
Grafen er tegnet med graftegneren til Geogebra.
Ruteark
Kilder:
- koordinatsystem i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 10. februar 2022 fra
https://snl.no/koordinatsystem
- Hofstad, Knut: breddegrad i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 10. februar 2022 fra
https://snl.no/breddegrad
- Hofstad, Knut: lengdegrad i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 10. februar 2022 fra
https://snl.no/lengdegrad
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
