Hva er kildekritikk? 

Når du blar gjennom nyheter og overskrifter som dukker opp i sosiale medier, regner du som regel med at de er sanne og til å stole på. Det samme gjelder når du leser nyheter fra nettaviser.

Mange nyheter og forskningsartikler er heldigvis til å stole på! Men det finnes også en del falske nyheter, eller såkalte «fake news». Det vil si at kildene til nyheten er uriktige eller mangelfulle.

En person som sjekker nyhetssider på mobil og PC
En person som sjekker nyhetssider på mobil og PC

Mange muligheter kan også skape store utfordringer

Internett og sosiale medier har skapt mange muligheter for oss mennesker. Vi kan samle inn store mengder informasjon på kort tid og dele denne kunnskapen med andre.

Mulighetene har også skapt en del utfordringer. Når vi bruker Google og sosiale medier, er det vanskelig å skille ekte nyheter fra falske.

Skjermpdump av Google
Skjermpdump av Google

Hvordan være kildekritisk?

I dag er det altså viktigere enn noensinne å være kildekritisk.

Kildekritikk handler om å vurdere det man leser på flere måter:

    • Hvem er kilden?
    • Hvor troverdig er det som sies?
    • Hva er er det den som skriver ønsker å oppnå?
    • Hvordan er språket og bildene til kilden?
    • Er kilden aktuell?

Hvem er kilden?

Hva kan dette bety for innholdet? Har det noe å si om det er en person, organisasjon eller staten som står bak informasjonen?

Det er viktig å vurdere hvorfor kilden vil legge frem informasjonen. Er det kanskje en rapport som er betalt av noen? For eksempel har en del bilprodusenter betalt for rapporter om at elbiler er mer miljøskadelige enn biler som går på bensin og diesel.

Hvorfor det?  

Jo, fordi enkelte bilprodusenter kan tjene på å legge frem slik informasjon. En bilprodusent som bare lager diesel- og bensinbiler, taper penger på at folk går over til elbiler. Da er det ikke sikkert at alle sider av saken er belyst like godt. Og elbiler blir kanskje fremstilt som verre enn de er i rapporten. Derfor er det lurt å se etter informasjon hos flere kilder.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kort forklart om elbiler
Nærbilde av en mann som holder en iPad
Nærbilde av en mann som holder en iPad

Hvor troverdig er det?

Her er det viktig å skille mellom nyheter og forskningsartikler.

Forskning

Det stilles strenge krav til forskningsartikler før de kan publiseres:

    • Forskingen må være gjort på en måte som sikrer at andre kan sjekke om de får samme resultat.
    • Forskingen har blitt godkjent av en gruppe med andre forskere.
    • Forskingen viser til andre seriøse kilder.

Nyheter

De aller fleste aviser og journalister i Norge er bundet av Vær varsom-plakaten. Vær varsom-plakaten er et regelverk for pressen.

Redaktører og journalister har ansvar for å kjenne disse etiske reglene, og de har plikt til å følge dem når de jobber. Presseetikken gjelder for alt arbeid journalister gjør, fra innsamling av informasjon til det ferdige innholdet.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Les Vær varsom-plakaten her
En dame i et laboratorium
En dame i et laboratorium

Hva er hensikten med innlegget?  

De fleste tekster eller reklamer har en hensikt. Et politisk parti ønsker få flere velgere, og reklamerer derfor for sin politikk. En butikk derimot vil gjerne har flere kunder. Fordi man har et mål med innholdet, bruker avsenderen gjerne det man kaller retoriske virkemidler. Retorikk er kunsten om å overbevise.  

Bruk derfor tid på å undersøke hva som er hensikten med nyheten eller reklamen du ser eller leser.  

Les mer om retorikk her

Undersøk språk, bilder og tall

Noe annet som er viktig når man skal vurdere troverdigheten til kilden, er å undersøke språket. Inneholder teksten mange skrivefeil, eller er den skrevet på en muntlig måte? Det kan være et tegn på at teksten har blitt direkte oversatt fra et annet språk, eller at den ikke er skrevet av en ekte journalist.

Tror du på bildet? Et bilde kan også vare falskt. Gjør et bildesøk på Google. I dag kan bilder enkelt forandres til å vise det som passer best til informasjonen.

Samtidig er det ikke bare språket og bilder man skal undersøke. Se også på hvordan grafer og tall blir fremstilt. Hva er kilden til grafene? Prøver man å fremstille tallene på en bestemt måte for å få frem et budskap?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Er kilden ny eller gammel?

    • Når saken ble publisert, er veldig viktig å undersøke. Sjekk alltid når saken ble publisert eller oppdatert. Store norske leksikon er et godt eksempel på hvordan dato for publisering og oppdatering kan vises frem.
    • Har det skjedd utvikling eller kommet ny informasjon etter at saken ble utgitt?
    • Har det kommet endringer i lover, teknologi eller samfunn som gjør at den er utdatert?
    • Bygger kildens tall og funn på utdaterte undersøkelser?
    • Har du oppdatert informasjon om saken eller temaet?
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Nærbilde av en avis
Nærbilde av en avis

En verden med eller uten kildekritikk?

Se denne filmen fra Faktisk.no, en uavhengig norsk nettside som faktasjekker nyheter og innhold i sosiale medier.

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Skjermdump av Google.com
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Faktisk – YouTube