Hva er kildekritikk? 

Når du blar gjennom nyheter og overskrifter som dukker opp i sosiale medier, regner du som regel med at de er sanne og troverdige. Det samme gjelder når du leser nyheter fra nettaviser.

Og mange nyheter og forskningsartikler er sanne og troverdige! Men det finnes også en del falske nyheter, eller såkalte «fake news». Det vil si at kildene som er lagt til grunn for nyheten, er uriktige eller mangelfulle.

En person som sjekker nyhetssider på mobil og PC

Mange muligheter kan også skape store utfordringer

Internett og sosiale medier har skapt mange muligheter for oss mennesker. Vi kan samle inn store mengder informasjon på kort tid og dele denne kunnskapen med andre.

Mulighetene har også skapt en del utfordringer. Med Google-søk som vårt oppslagsverk og sosiale medier som informasjonskanal, er det vanskelig å skille ekte nyheter fra falske.

Skjermpdump av Google

Hvordan være kildekritisk?

I dag er det altså viktigere enn noensinne å være kildekritisk.

Kildekritikk handler om å vurdere avsenderens informasjon:

    • Hvem er kilden?
    • Hvor troverdig er det som sies akkurat nå?
    • Hva er hensikten med innlegget?
    • Hvordan er språket, bildene og grafene til kilden?
    • Er kilden aktuell?

Hvem er kilden?

Hva kan dette ha å si for innholdet? Har det noe å si om det er en person, organisasjon eller staten som står bak informasjonen?

Det er viktig å vurdere hvorfor kilden vil legge frem informasjonen. Er det kanskje en rapport som er betalt av noen? Eksempelvis har en del bilprodusenter finansiert rapporter om at elbiler er mer miljøskadelige enn biler som bruker fossilt drivstoff.

Hvorfor det?  

Jo, fordi enkelte bilprodusenter kan tjene på å legge frem slik informasjon. En bilprodusent som kun produserer diesel- og bensinbiler, taper penger på at folk går over til elbiler. Da er det ikke sikkert at alle sider av saken er belyst like godt. Og elbiler blir kanskje fremstilt som verre enn de er i rapporten. Derfor er det lurt å oppsøke informasjon fra flere kilder.

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Nærbilde av en mann som holder en iPad

Hvor troverdig er det?

Her er det viktig å skille mellom nyheter og forskningspublikasjoner.

Forskning

Det stilles strenge krav til forskningsartikler før de kan publiseres i et vitenskapelig tidsskrift:

    • Forskningsresultatene er etterprøvbare.
    • Forskingen har blitt godkjent av en gruppe med andre forskere.
    • Forskingen viser til andre kilder som har blitt lagt til grunn.

Nyheter

De aller fleste aviser og journalister i Norge er bundet av Vær varsom-plakaten. Vær varsom-plakaten er et etisk regelverk for pressen.

Redaktører og deres medarbeidere har ansvar for å kjenne disse etiske normene, og plikter å følge disse i sitt arbeid. Presseetikken gjelder hele den journalistiske arbeidsprosessen, fra innsamlingen av informasjon til den endelige presentasjonen.

Down arrow

1 / 3

Down arrow
En dame i et laboratorium

Hva er hensikten med innlegget?  

De fleste tekster eller reklamer har en hensikt. Et politisk parti ønsker få flere velgere, og reklamerer derfor for sin politikk eller kritiserer motstanderen. Et selskap derimot vil gjerne har flere kunder. Fordi det ligger en agenda bak, bruker avsenderen gjerne retoriske virkemidler i saken. Retorikk er kunsten om å overbevise.  

Bruk derfor tid å undersøke hva som er hensikten med nyheten eller reklamen du ser eller leser.  

Undersøk språk, bilder og tall

Et annet viktig punkt når man skal vurdere troverdigheten til kilden er å undersøke språket. Inneholder teksten mange skrivefeil, eller er den skrevet på en muntlig måte? Det kan være et tegn på at teksten har blitt direkte oversatt fra et annet språk, eller at den ikke er skrevet av noen profesjonelle.

Tror du på bildet? Et bilde kan også vare falskt. Gjør et bildesøk på Google. I dag kan bilder lett redigeres og manipuleres til å vise det som passer best til informasjonen.

Samtidig er det ikke bare språket og bilder man skal undersøke. Undersøk også hvordan grafer og tall blir fremstilt. Hva er kilden til grafene? Er det snakk om prosentpoeng eller prosent?

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Er kilden aktuell? Er saken gammel?

    • Når saken ble publisert, er svært viktig å undersøke. Sjekk alltid datoen for når saken ble publisert eller oppdatert. Store norske leksikon er et godt eksempel på god føring av dato for publisering og oppdatering.
    • Har det skjedd utvikling eller er det noen nyere forskning eller informasjon i fagfeltet etter at saken ble utgitt?
    • Har det kommet endringer i for eksempel lover, teknologi, samfunnsmessige forhold etter at saken ble utgitt, som gjør at den er utdatert?
    • Bygger kildens tall og funn på utdaterte undersøkelser?
    • Har du oppdatert informasjon om saken eller temaet?
Down arrow

1 / 2

Down arrow
Nærbilde av en avis

En verden med eller uten kildekritikk?

Se denne filmen fra Faktisk.no, en uavhengig redaksjon for faktasjekk.

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Skjermdump av Google.com
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Faktisk – YouTube