Hva er en krig?

 «En organisert bruk av våpenmakt mellom grupper av mennesker i den hensikt å tilintetgjøre motparten, eller påtvinge ham den annen parts vilje.»

Evne og vilje til krig 

Evnen og viljen til å slåss ligger dypt i oss menneskerMåten man har slåss på har endret seg dramatisk gjennom historien. Spesielt som følge av teknologiens utvikling, sterk befolkningsvekst og knapphet på ressurser.  

En væpnet konflikt

En konflikt er mer enn bare å være uenige. Det er noe som pågår over lang tid, og der partene prøver å hindre hverandre i å få oppfylt sine behov. Partene har ulike verdier, og forsøker å gjøre dem gjeldende for hverandre.

Hvilke behov har vi mennesker? Det kan være rent vann, klare nasjonale grenser, religionsfrihet, tilgang til naturressurser og dyrket mark. Hvis noe av dette trues av en annen part kan det oppstå en væpnet konflikt, eller krig.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kain og Abel

Kain og Abel

I litteraturen finner vi historiens første drap. Det var ikke krig, men to brødre som hadde en konflikt seg imellom. Fortellingen om Kain og Abel finner vi i Første Mosebok, og handler om sønnene til jordas første mennesker, Adam og Eva.

Kain var den eldste broren, og han var bonde. Abel var sauegjeter. Begge bar frem offer til Gud, for å vise sin takknemlighet. Historien forteller at Gud ble mer glad for offeret til Abel. Kain ble sjalu på broren, og slo ham i hjel. Kain blir derfor sett på som stamfar til det onde, og den som innfører mord som løsningen på en konflikt.

Hva kan vi lære av denne fortellingen? Det kan oppstå konflikter mellom nære familie­medlemmer, og en konflikt kan løses på ulike måter. Fortellingen om Kain og Abel gir oss den verst tenkelige løsningen. Kanskje historie­fortelleren vil få frem at drap aldri skal være en løsning på en konflikt?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Papirbakgrunn 8

Krig i oldtiden

I oldtiden ble det større bofaste folkegrupper som organiserte seg i stammer eller stater. Utviklingen av jordbruket gjorde at folk kunne bosette seg i større byer. De kunne produsere mer mat, og da vokste befolkningen. Noen produserte mer enn andre, og fikk høyere status og mer makt. For å forsvare seg selv mot fiender utenfra, var det noen som etter hvert spesialiserte seg som krigere.

Krutt og kanoner

Med innføringen av krutt og kanoner på 1500-tallet endret krigens natur seg radikalt. Gjennom 1600-tallet og 1700-tallet ble krig og våpenbruk mer systematisk, og millioner av soldater ble drillet med jerndisiplin og kledd i gjenkjennelige uniformer. På 1800-tallet vokste begrepet om total krig frem som en mulighet.

Dette klippet fra filmen «War Horse» inneholder sterke scener og har aldersgrense 11 år.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Hvorfor blir det krig?

Ofte starter krig på grunn av tilgang til livsviktige naturressurser, religion, ideologi og ønske om politisk makt. Andre ganger kan det oppstå borgerkrig der befolkningen i landet gjør væpnet opprør mot statslederen og myndighetene.

Hver krig har sin fortelling, avhengig av hvilken side du støtter. De krigførende partene vil som regel være uenige om hva krigen egentlig handler om. Og det er stor uenighet blant eksperter om hva som er krigens hvorfor.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Hvorfor?

Den amerikanske borgerkrigen: Det finnes som regel årsaker til at to parter ønsker å gå til krig. I noen kriger kan man forstå begge sider – vi kan forstå motivasjonen bak. Andre kriger gir liten grunn til å støtte den ene parten. Nazistenes menneskesyn under 2. verdenskrig kan stå som et eksempel på det.

Sørstatene og nordstatene i USA var midt på 1800-tallet uenige om blant annet retten til å melde seg ut av unionen, og om slaveri. Flere i nordstatene var redd for at slaveriet skulle spre seg dit. I sørstatene var de avhengige av slaver for å holde plantasjene sine i gang.

Etter at nordstatspolitikeren Abraham Lincoln ble president i 1860, meldte syv av de sørlige statene seg ut av unionen. Dette kunne ikke presidenten anerkjenne, og borgerkrigen ble et faktum året etter. Da meldte ytterligere fire stater seg ut. Lincoln og statene i nord ville begrense, eller aller helst avskaffe slaveriet i sør, men dette kunne ikke plantasjeeierne i sør akseptere.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Abraham Lincoln under borgerkrigen

Hvorfor?

Israel og Palestina: Konflikten mellom Israel og Palestina kalles ofte Midtøsten-konflikten. Den er også blitt kalt verdens vanskeligste konflikt. I 1948 ble Palestina delt som følge av opprettelsen av staten Israel. Jødene skulle dele landet med de som allerede bodde der. De fikk sitt eget land mye på grunn av behandlingen de fikk under 2. verdenskrig.

Ifølge Bibelen hadde israelsfolket en pakt med Gud om å få sitt eget land, men israelsfolket har i flere tusen år hatt konflikter med andre folkeslag. Det toppet seg med jødeforfølgelsene under 2. verdenskrig. I 1948 opprettet FN staten Israel blant annet som kompensasjon for holocaust.

Palestinerne som bodde i området ble tvangsflyttet, og det oppstod sammenstøt og væpnet konflikt. FN har prøvd å dele området mellom de to folkeslagene, men det har vært en fastlåst konflikt i mange år. I 2021 har den blusset opp igjen, og det er stor uro i området. Ingen vet hvordan dette vil utvikle seg videre.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Gutt på Gazastripen
Gazastripen
Gazastripen

Hvorfor?

Golfkrigen: Golfkrigen var en væpnet konflikt mellom Irak og Kuwait. Irak invaderte Kuwait i 1990 for blant annet å ta kontroll over landets store oljeressurser. Partene fikk støtte fra andre land, og krigen varte i et halvt år.

Hele Midtøsten er et konfliktområde på grunn av religiøse motsetninger, men også fordi en tredjedel av verdens oljeressurser ligger der. Irak og Iran var bitre fiender i årevis, og Irak opparbeidet seg enorm gjeld på grunn av krigen mot Iran. Som takk for innsatsen mente de at nabolandet Kuwait burde ettergi sin del av gjelden. Samtidig mente Irak at de hadde rett på store landområder med rike oljeforekomster.

Irak, med Saddam Hussein i spissen, angrep Kuwait høsten 1990. USA og 34 andre land reagerte på dette, og fikk FNs støtte til å gjenopprette Kuwaits suverenitet. Et land kunne ikke bare okkupere et annet land slik Irak gjorde. Men er det forståelig at Irak og Saddam Hussein følte seg sviktet av nabolandet Kuwait?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Barn om krig

Selv små barn vet hva slåssing, våpen og skyting handler om. De får det gjerne servert i form av dataspill og filmer. Barn kan ikke forstå rekkevidden av begrepet «krig», men likevel er de ikke store før de leker krig. Det kan begynne allerede før de starter i barnehagen. Men hva vet egentlig barn om krig?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Filmer og TV-serier om krig

Det er lite som engasjerer mer på kino, og foran TV-skjermen, enn krigsfilmer. Episke scener, nervepirrende spenning og hard realisme gjør at mange elsker nettopp slike filmer og serier.

En regissør tar ofte utgangspunkt i en virkelig krig, men omskriver handlingen etter eget ønske hvor nær filmen skal ligge historiens virkelige hendelser. Derfor er det viktig å være kildekritisk også til krigsfilmer. Det er alltid noen kunstneriske friheter som regissøren og forfatteren må ta. Noen ganger kan disse frihetene bli for store.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Krigsfilm på kino

Fredelige løsninger

Krig handler altså som regel om å gjøre motstanderen forsvarsløs, og om å bestemme hvordan motstanderen skal leve. Konflikter og krig vil sannsynligvis aldri ta slutt. Men vi må aldri gi opp kampen for å skape fredelige løsninger.

Nobels fredspris

Det er mange som jobber med fredelige løsninger, og Alfred Nobel ønsket å hedre disse med en fredspris. Siden 1895 har Nobels fredspris blitt delt ut. Det er en av de viktigste prisene som deles ut i verden.

Kilder:

  • Høiback, HaraldKrigskunstens historie – Fra 1500 til i dag.
    Cappelen Damm AS (2014)
  • Høiback, Harald; Cooper, Camilla Guldahl: krig i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 8. desember 2020fra https://snl.no/krig
  • Steen, Tone: Sparta i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 8. desember 2020 fra https://snl.no/Sparta
  • Arntzen, Jon Gunnar; Mæhlum, Lars: Nobelprisen i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 8. desember 2020 fra https://snl.no/Nobelprisen
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Bundesarchiv (CC-BY-SA 3.0) 
    8. NARA
    9. Hosny Salah (Pixabay)
    10. NRK Skole
    11. US Air Force
    12. Getty Images / Røde Kors – YouTube
    13. 20th Century Studios / Getty Images
    14. Pete Souza (The White House)