Norrøn julefeiring

Julefeiringen i Norge begynte lenge før Jesus ble født. Forskere og historikere vet ikke med sikkerhet når man begynte med julefeiringen, men det vi vet er at det var en feiring mellom november og midten av januar. Den norrøne julen ble kalt jól eller jólablót. Feiringen ble også kalt midtvinterfest.

For vikingene var jólablót en fest de virkelig så fram til. Hardt fysisk arbeid, kalde og trekkfulle hus, og mørke kvelder skulle endelig belønnes med fest. For de fleste innebar dette et spleiselag hvor familier og naboer bidro med det de hadde av mat og øl.

⬅  Håkon den Gode i juleblótet på Mære, malt av Peter-Nicolai Arbo.

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Håkon den Gode i juleblótet på Mære, malt av Peter-Nicolai Arbo

Frøys hellige dyr ofres 

Jólablót betyr offer. Det vil si at man ofret til gudene Odin, Tor og Frøy. Også guden Njord ble ofte hedret. Et av ritualene var å ofre dyr til gudene. Man smurte inn gudestatuer med dyrets blod, og spiste kjøttet. Før man kunne sette tennene i kjøttet, måtte maten velsignes. Et av dyrene som ble slaktet, var svin, Frøys hellige dyr.   

Illustrasjon av ofring

Det var straffbart å ikke brygge øl til jul

Et annet ritual var å hedre og blidgjøre gudene ved å drikke øl, som ble sett på som en hellig drikk. I Haraldskvadet, fra cirka år 900, står det «Ute (på havet) ville han (kongen) drikke jul …»  Å drikke jul betyr å feire jul. Så viktig var dette at det i Gulatingsloven sto at det var påbudt å brygge øl til jul. Hvis man brøt loven flere ganger kunne gården bli fratatt og gitt til kongen. Og bonden selv kunne bli landsforvist.

Ved å ofre og drikke til gudene håpet man på gode avlinger og fred.

Oppbevaring av drikke i tretønner stablet opp på hverandre

Solsnu og forfedre

Det er også grunn til å tro at vikingene feiret at solen snudde, ofte kalt solverv. Det var en form for lysfest som en også finner igjen i andre kulturer.

Man var opptatt av åndene som de mente kom på den mørkeste tiden. De døde vendte tilbake til vår verden og der de engang bodde. Derfor måtte lys brenne julenatta, en skikk mange fortsatt har.

Senger sto klare for de døde og mat ble satt frem. Noen vil si at julen også var en feiring av forfedrene. Men de døde kunne ha med seg et farlig følge som kunne rasere husene, spise opp julematen og drikke opp ølet. Så helt ufarlig var denne høytiden ikke …

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Illustrasjon av solverv 1881

Romerrikets solgud

Kristendommen hadde lenge vært kjent i Romerriket da den romerske keiseren Aurelian innførte kulten Sol den uovervinnelige som statsreligion i år 274. Keiser Aurelian, som ikke var kristen, innførte solkulten for å forsterke makten etter en rekke kriser. Keiseren var da budbringer, eller en guddommelig representant for guden. Ethvert forsøk på å frata han makten ville være en forakt for guden. De fleste kulturer har en solgud. Den romerske har sin opprinnelse fra antikke Hellas og Persia.

⬅ Noen steder fikk denne guden navnet Mitra. 

Romerrikets solgud, Mitra

Vintersolverv og bursdagsfeiring

Sol den uovervinnelige regjerte ikke bare over mennesker, men også over alle andre guder. Det skapte stor begeistring da søndag ble innført som helligdag for Sol.

Hvert år feiret man Sol den uovervinneliges bursdag, Dies Natalis Solis Invicti, som var 25. desember, da sola snur, også kalt vintersolverv. Dagen ble feiret ved at romerne ga hverandre gaver og kysset hverandre under en misteltein.

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Illustrasjon av Vintersolverv

Kristendommen blir statsreligion

I de første århundrene eksisterte en mindre gruppe kristne parallelt med Sol-kulten i Roma. Keisere ble fra første halvdel av 300-tallet interessert i kristendommen, og fra år 380 ble kristendommen statsreligion i Romerriket. Andre religioner ble da forbudt.

Illustrasjon av Julekrybben

De tre vise menn

For de kristne var Jesu oppstandelse i påsken den største høytiden. Jesu fødsel ble ikke feiret, men de tre vise menn som kom med gaver til det nyfødte Jesusbarnet, ble feiret 6. januar.

Illustrasjon av De tre vise menn

Når ble Jesus født?

Etter hvert som kristendommen vokste bestemte kirken at også Jesu fødsel skulle være høytid. Jesu fødsel skulle feires. Det var bare et lite problem – Bibelen sier ikke noe om når Jesus ble født.

Noen teologer mente at våren, det vil si mars, april eller mai, kunne være riktig tidspunkt. Det mente de fordi juleevangeliet forteller om gjetere på markene og lam. Lamming skjer på våren, og gjeterne sover vel ikke ute i desember? September kunne også være riktig tidspunkt, sa noen. Andre mente at det mest riktige var å ta utgangspunkt i Marias budskapsdag. Det er dagen da erkeengelen Gabriel kom til jomfru Maria og fortalte henne at hun ventet barn. Man antar at det var 25. mars, og fra 25. mars til 25. desember er det ni måneder.

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Illustrasjon av Den hellige familien i stall

25. desember blir kristen høytidsdag

Rundt år 350 bestemte pave Julius I at 25. desember skulle feires som Jesu fødselsdag. Altså samme dato som den tidligere populære feiringen av Solguden. Slik fikk en gammel hedensk høytid et kristent innhold.

Det skulle gå flere hundre år fra Romerriket startet julefeiringen til høytiden nådde Norge og Norden. Det kan du lese mer om i artikkelen Julen kommer til Norge.

Bilde av figurer som skal forestille Julekrybben

Julens opprinnelse – en tegneserie (engelsk)

 

Kilder:

  • Historien om Jesus og hans samtid (2020)
    Orage Forlag AS

Bilder- og videorettigheter:

    1. Peter-Nicolai Arbo
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images / Dynamosquito (CC BY-SA 2.0)
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. truTV – YouTube