Norrøn julefeiring
Julefeiringen i Norge begynte lenge før Jesus ble født. Forskere og historikere vet ikke akkurat når man begynte med julefeiringen. Det vi vet er at det var en feiring mellom november og midten av januar. Den norrøne julen ble kalt jól eller jólablót av vikingene. Feiringen ble også kalt midtvinterfest.
For vikingene var jólablót en fest de gledet seg til. På denne tiden av året var det mørkt og kaldt. Hardt fysisk arbeid og trekkfulle hus skulle endelig feires med fest. Da laget de et spleiselag. Familier og naboer delte mat og øl.
⬅ Håkon den Gode i juleblótet på Mære, malt av Peter-Nicolai Arbo.
1 / 2
Håkon den Gode i juleblótet på Mære, malt av Peter-Nicolai Arbo
Frøys hellige dyr ofres
Jólablót betyr offer. Det vil si at man ofret til gudene Odin, Tor og Frøy. Også guden Njord ble ofte hedret. Et av ritualene var å ofre dyr til gudene. Man smurte inn gudestatuer med dyrets blod og spiste kjøttet. Før man kunne sette tennene i kjøttet, måtte maten velsignes. Svin var et av dyrene som ble slaktet. Grisen var Frøys hellige dyr.
Ønsker du å lese hele artikkelen?
Ved å logge inn får du full tilgang til artikkelen, samt Lærerrommet med engasjerende læringsstier og oppgaver du kan bruke i undervisningen.
Logg inn med Feide
Ønsker du å prøve ut fullversjonen av Skolerom?
Kontakt oss her!
